044 Husmannsplassen Holdtopp

Husmannsplassen Holdtopp (skrevet som Holtopp i dag) under Vik Hovedgård ble ryddet like ved Nedre Grav tidlig på 1700-tallet. Plassen Lygodt under Vik fra rundt 1720-1730-tallet er nevnt i skrifter, men man vet ikke sikkert hvor denne plassen lå. Den kan ha vært en forløper til plassen Holdtopp, da Lygodt er siste gang nevnt i kirkebøkene i 1733 og Holdtopp første gang nevnt i 1738. Selve navnet Lygodt er skrevet som Lygot og Lygaat. Ljodgata betyr folkegata eller allmannvei på gammalnorsk og kan fort beskrive denne plassen hvor Holdtopp senere kom opp.

Bilde 1 – Flyfoto av Holdtopp gård. Enden av Langen ses øverst til venstre i bildet. Foto: Rolf Ingelsrud, 20.07.1954. dm.no.

Plassen tok navnet Holdtopp fordi gården lå ved enden der Langen går over til oset, som er mellom Høljern (Våg) og Langen. Det var et passende sted for hvile, for de som kom reisende etter Skiveien. Da kunne man “holde opp” og ble oppfordret til å ta en pause her, før de reiste videre. Der var det også muligheter for forfriskninger for reisefølge og hester. Det finnes papirer på at det ble gitt bøter og fengselsstraff for servering av alkohol til de reisende – noe som ikke var lov.

Husmenn på Holdtopp (oppført i ca. årstall)

  • 1736-1747 – Arne Olsen (1696-1747), g m Johanne Persdatter (1695-?).
  • 1747-1781 – Ola Kristoffersen (?-?) g m Kari Eriksdatter (?-?) i 1746.
  • 1781-1792 – Jens Hansen (1832-?) g m Johanne Amundsdatter (1718-1795).
  • 1792-1802 – Torger Jensen (1766-?) g m Elen Pedersdatter (1762-1824).
  • 1802-1826 – Anders Brynjulsen (1800-?) fra Skjønnhaug u Østenbøl g 1823 m Johanne Torgersdatter (1800-?).
  • 1826-1930 – Kristen Kristiansen (?-?) g m Mari Torgersdatter (1795-?).
  • 1830-1865 – Christian Johnsen (1795-?) g m Inger Guldbrandsdatter (1805-1851).
  • 1865-1872 – Martinius Christiansen (1835-1922) g m Ellen Dorthea (Thea Fyrst), Telemark (1838-?).
  • 1872-1880 – Andreas Olsen (1820-1880).
  • 1880-1891 – Anton Johannessen (1853-1942) g m Gurine Jensdatter (1860-1892).
  • 1892-1899 – Hans Olsen (1855-1920) g m Mina Christiansdatter (1864-?)

Enebakk kommune solgte eiendommen i 1924 for 15 000 kroner til Haldor Gunerius Holmsen (1866-1923) – en slektning fra Kjepperud.

Bilde 2 – Her ser vi gården Holdtopp fra Langen. Foto: Akershusdatabasen, 1963, dm.no.

Skogen er på ca. 100 dekar og dyrket innmark var på ca. 50 dekar. Ny hovedbygning ble satt opp i 1960 og samtidig flyttet lengre sørøstover på tomten. Det kan man se av de to bildene over. Gamlestua lå rett mot eldste del av låven, mens på bildet over er det nye satt opp lengre til høyre. Uthusene ble bygget i 2 etapper. Den gamle tømmerhytta som hørte til, står fortsatt på andre siden av hovedveien og er skilt ut som egen bolig.

Bilde 3 – På den andre siden av veien ligger en gammel tømmerhytte som tilhørte gården. Den er i dag skilt ut og fikk et påbygg i 2018. Selve Holdtopp gård har nytt hovedhus på andre siden av veien. Foto: Trym Bergtatt, 2019.

I dag heter gården Holtopp. Den ha også i perioder blitt skrevet som Holtop men det opprinnelige navnet fra gammelt av var Holdtopp. I Kirkebygda forekommer dette navnet også på Østenbøl ved den gamle veien fra Kirkebygda til Ytterbygda. Husmannsplassen Holdtopp her var nevnt første gang i 1737.


Skysstasjon og skyssplikt

På 1100-tallet ble det innført noe som ble kalt for skyssplikt i Norge. Dette skulle den lokale bondestanden stå for. Bøndene måtte stille opp gratis med skyss for kongen, adelen, høyere embetsmenn og folk fra kirken. Denne frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss. Senere utover 1800-tallet ble det gjort lovendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner. Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård, hvor reisende kunne få hest eller vogn for sin videre ferd og ofte kombinert med et gjestgiveri for mat og overnatting. Overholdt man ikke plikten, ble det straffet med bøter.

På tidlig 1800-tallet var det graderte skyssgårder eller faste skysstasjoner som måtte ha hester tilgjengelig, i tilfellet det skulle komme et reisefølge. Tilsigelses-stasjoner måtte ut til bønder og skaffe hester når reisende ankom, ofte med to-tre timers ventetid. Ofte var det mer enn en dagsreise mellom de faste stasjonene, noe som skapte stor irritasjon blant de reisende. Man kunne klage skriftlig på skysstasjonen i dens «Postbok», men klager ble sjelden fulgt opp med sanksjoner. Andre former for skyss som ble pålagt bøndene uten at de var formelt lovfestede var: husmannsskyss, sjukehusskyss, arrestanttransport og presteskyss.

Bilde 4 – Et gammelt bilde fra Gudbrandsdalen som viser reisende i karjoler. Foto: Axel Lindahl, 1837, dm.no.

Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.

I 1816 ble friskyss erstattet med betalingsskyss. Dermed fikk man noe erstatning for tiden som ble brukt, men samtidig fikk man ikke lenger det samme fritaket fra andre skatter slik at det gikk mer eller mindre opp-i-opp økonomisk. Utover 1800-tallet ble flere lover regulert for å imøtekomme økt reisevirksomhet. Disse lovene fikk fart på etableringa av faste skysstasjoner. I 1893 kom så «Lov om skydsvæsen», som harmoniserte regelverket og ivaretok bøndene på en bedre måte.

Utenom den vanlige skyssordninga, var det også andre bestemmelser bøndene ble pålagt skyssing etter. Tyngst var militær transportskyss, som kunne bli pålagt både i freds- og krigstid. En form for pliktig varetransportskyss eksisterte før 1821. Brevskyss ble pålagt som plikt der det ikke var ordinære postruter. Gården Brødholt i Tomter utførte postlevering hele veien fra Hollibyen til Flateby. Se tavlen 57 – Ytterbygdas poståpneri.

Skyssvesenet i Norge ble opphevet ved lov av 25. mai 1951. Skysstasjonene ble etter hvert erstattet av hoteller. I Christiania kom først Victoria i 1854, så Europa i 1855.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.
I et gammelt brev fra 1665 søker “Jørn Olufsen” fra en av Grav gårdene om benådning etter en straff han fikk for å servere de reisende øl under hviletid på gården.

Bilde 5 – Et notat i boken Enebakk Herred 1927 beskriver en ulovlig servering til reisende fra Ski. Foto: Trym Bergtatt, 2022.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ DM – Ingrid Brødholt – Å komme seg frem i gamle dager
↗️ Skyssvesen og gjestgiverier
↗️ Nils-Johan Undrum – Veihistorier gjennom indre Østfold … (PDF)
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 06 Historien om Sagstuen
➡️ 010 Vik Hovedgård
➡️ 030 Skafthulløks fra Steinalderen
➡️ 031 Husmannsplassen Kvernstua
➡️ 032 Husmannsplassen Bjørnholt
➡️ 038 Husmannsplassen Bjerkeland
➡️ 039 Husmannsplassen Råkan
➡️ 047 Husmannsplassen Nedre Grav
➡️ 050 Durud – funnsted fra istiden
➡️ 057 Ytterbygdas poståpneri
➡️ 066 Husmannsplassen Tangen
➡️ 071 Husmannsplassen Tåjet
➡️ 080 Husmannsplassen Andersrud
➡️ 085 Husmannsplassen Sagbakken