49 Husmannsplassen Bråtanstua

Bråtan under Ubberud (også kalt Ubberudbråten) ble satt opp sent på 1760-tallet. Dateringen er noe usikker, men stua ble i hvert fall bygget før 1770. Låven og uthusene er nå revet og de siste fastboende forlot plassen i 1956.

Her følger en historisk skildring fra oppveksten på denne husmannsplassen på begynnelsen av 1900-tallet.

BRÅTAN
Familiens historie i Bråtan begynner med oldefar Kristian Olsen og hans Louise. De kom opprinnelig fra Kirkebygda og skrev husmannskontrakt på Bråten under Ubberud.  Kristian var med i Thranittbevegelsen og skrev under på brev til kongen med bl.a. krav om bedring av husmennenes kår, bekjempelse av «brennevinsondet» og bedring av allmueskolene. Paret oppfostret 10 barn. I 1910 ble husmannskontrakten avsluttet og de kjøpte gården Ødegården (Øgærn på folkemunne) ved Nosavegen.

Bilde 1 – Originalfoto (sort/hvitt) av stua ble tatt 1959. Paret er Karl August Bråten og hans Marta (Foto montert av Steinar Bråten). De overtok stua etter Steinar Bråten sin oldefar, Kristian Olsen (husmann t.om. 1910).

I 1916 giftet Kristians datter Marta seg med Karl August Hansen, opprinnelig fra Kristiania. De møtte hverandre som ansatte på Brevik / Ubberud. Det hender at det blir barn av slike møter, og i deres tilfelle ble det gjennom årene 9 barn, hvorav 8 levde opp. Familien tok navn etter plassen … Bråten. (De 3 yngste barna skriver etternavnet Bråthen) Husmannsvesenet var i endring mellom 1900 og 1930, og om Karl August tegnet ny husmannskontrakt er ikke bekreftet. Uansett arbeidet de begge på Ubberud. Han som smed/hovslager og hun som bl.a. medarbeider på gamlehjem. Mange av barna startet også sine yrkesaktive liv på Ubberud.

I Bråtan kom man inn på kjøkkenet via et lite vindfang, til høyre et lite kammers og rett fram stua. Det fantes også en liten jordkjeller for oppbevaring av poteter og andre matvarer. At denne kjelleren ble benyttet som soverom for barna er et usant rykte! Ryktet er overhørt brukt av guide på arrangert bygdetur. Ungene ble fort voksne og måtte i 14-15 års alder ut i bygda for å tjene til livets opphold. De eldste var ute av stua før de minste ble født.

Tvers over tunet lå låven innunder berget. Lengst til venstre lå fjøset med 3-4 kuer og en gris. Inntil låveveggen mot høyre utedoen, deretter ei rekke kaninbur, hønsehuset og til slutt vedskjulet.

Bilde 2 – Låven i Bråtan anno 1934/35 og jentungen som mater hønene er i dag (2019) eneste gjenlevende av de som vokste opp i Bråtan.

Vann til dyr og mennesker ble hentet i gravd brønn i retning Solliplassen og fra bekken nedenfor stua. Når det var tørkesommer stolte de på et oppkomme, en ile, i skogen mot Ubberud til mennesker, og dyra ble sluppet i et myrområde i skogen. Ved til varme og matlaging ble hentet i den omkringliggende skogen.

På plassen dyrket de vesentlig poteter og korn. Hest ble lånt til onnene på Ubberud eller av naboen på Solliplassen. En del av kornet ble malt på kaffekvern og brukt i grauten. Familien plukket også mye bær til eget bruk og som de omsatte på Youngstorget i Oslo sammen med egg og poteter. En og annen kalv og kanin ble også byttet mot varer i butikken.

Bilde 3 – En større gjenforening av etterkommere av Kristian og Louise Olsen ble holdt sommeren 1958.

Oppveksten i Bråtan var preget av mange plikter for ungene. I tillegg til deltagelse i arbeid på åkrene, skulle fjøsstell, vedsanking og vedkløyving utføres, samt at mindre søsken skulle passes. En slags avveksling ble det å gå til posthuset ovenfor Tangen bro, en drøy ekstratur om de ikke hadde skoledager.

Selv om oppveksten hadde vært tøff og kanskje ukearbeidet ute i bygda eller i Oslo et slit, søkte søsknene tilbake Bråtan i helger og høytider. Den siste av Bråten familien flyttet fra Bråtan i 1956. En større gjenforening av etterkommere av Kristian og Louise Olsen ble holdt der sommeren 1958.

Historien om Bråtan er gjenfortalt av Steinar Bråten,
og gjenlevende etter Karl August og Marta
har godkjent bruken av bildene.


Bråtan sto ubebodd frem til Skiforeningen satte stua i stand og startet med servering vinterstid på søndager i 1983.

Bilde 4 – Stua på Bråtan fotografert en vinterdag i 2006 av Henning Bergersen/Enebakk historielag.
Bilde 5 – Sommerbilde av Bråtanstua slik den står i dag. (Bildet tatt sommeren 2018)