106 Husmannsplassen Roås

Husmannsplassen Roås under gården Ubberud, er først nevnt på 1770-tallet, men er antakelig satt opp rundt 1760. Det er ingen synlige spor etter plassen som lå her, så denne historien er til minne om slike plasser som ble satt opp – for senere å bli demontert og gjenbrukt et annet sted.

Husmenn på plassen i ca. periode.

• 1760-1780 – Ola Sveinungsen (*-*) er første registrerte husmann her da han bodde på Roås i 1775.
• 1780-1801 – Johannes Jacobsen (1744-*), g m Berthe Ericsdatter (1749-*) var husmann i 1791. Av folketellingen i 1801 var det registrert 5 barn her hvorav to døde første leveår. Gunhild (1784-?), Johanne (1792-?), Kristine (1794-?). Maria (1785-1785) og Hans (1791-1791).
• 1801-1820 – Erik Jonsen (1766-*), g i 1804 m Ingebor Nilsdatter (1766-*), da datteren Johanna ble siste fødte i 1807.
• 1820-1858 – I 1858 døde Karen Sophie Andersdatter (1787-1858) i Roås, 73 år gammel og plassen blir borte.

Navnet Roås forteller at plassen må ha ligget på eller ved en ås, og førsteleddet ro betyr her trolig ro, krok. Den gamle veien mellom Ubberud og Solli heter Tørjet og det er tydelige merker etter jordbruk her. Tidligere var det visstnok også tufter etter hus der Roås lå, noe som stemmer med kart fra 1800.

Gjenbruk og flytting av husmannsplasser

På 1700- og 1800-tallet var det stor mangel på husmannsplasser med jord. Befolkningen økte, og mange levde på små bruk i skogen, på skråninger og ulendte steder som ikke egnet seg for storskala jordbruk. Flere plasser klarte ikke å holde en familie med mat gjennom året heller. Roås var nettopp en slik plass hvor det var vanskelig å brøfø egen familie.

Når en husmannsplass ble fraflyttet – på grunn av dødsfall, fraflytting eller opphør – ble bygningene ofte tatt ned og flyttet til et annet sted.

Hvordan foregikk gjenbruk og flytting?

1. Beslutning om flytting
   Når en plass ble fraflyttet, kunne gårdbrukeren eller neste husmann beslutte å flytte bygningene. Tømmerhus hadde stor verdi og var kostbare å erstatte.
2. Demontering av bygninger
   Huset ble tatt ned stokk for stokk, ofte fra taket og nedover. Tømmeret ble merket eller lagt i riktig rekkefølge slik at det kunne settes opp igjen senere. Vinduer, dører, beslag og andre gjenstander ble tatt vare på og brukt om igjen.
3. Transport
   Tømmeret ble fraktet med hest og vogn eller slede til det nye stedet. Om avstanden var stor, kunne det ta flere dager.
4. Oppføring på nytt sted
   På det nye stedet ble tømmeret samlet og huset satt opp igjen. Bygget kunne få en ny plassering, og noen ganger ble det gjort enkle forbedringer under gjenoppføringen.

Hvorfor ble bygninger gjenbrukt?

• Tømmeret var en verdifull ressurs og ikke lett å få tak i.
• Det var lite økonomisk å bygge nytt når materialene kunne brukes om igjen.
• Husene var enkle, men solide, og kunne tåle å settes opp flere ganger.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

DOKUMENTINFORMASJON 📚

RELATERTE TAVLER 🔗➡️