Under arbeid! – Ikke satt ut!
De fleste som er på tur til Vangen og Bysetermåsan aner ikke at de på veien passerer Enebakks største kjente Jettegrytesamling.
På østsiden av Bindingsvann, øst for Svartholbekkens utløp, i en bratt bergvegg mot vest mellom Fjellseter og Langbråten, finner du den største jettegryta. Den er stor og halvt innskåret i berget. På nordsiden av den store er det en mindre gryte. Den største gryta kan du gå helt inn i, selv om det ofte står vann i selve hullet. Den øverste jettegryta må du gå rundt og opp lia for å se ovenfra. Det er til sammen fire mindre gryter i nærheten av hverandre på ca. 220 moh. i bratt terreng. Det er også funnet en jettegryte ved jordet på Svarthol. Den er 50–60 cm i diameter og om lag en halv meter dyp. Det er også en jettegryte 200–300 meter øst for Donemåsan, ca. 280 moh. Der er det bratt, og gryta ligger ved et skår i fjellsiden.
Jettegryter er glattslipte, runde hull i fjellet av forskjellig bredde og dybde. Betegnelsen jettegryter kommer av man i eldre tider trodde at jettegrytene var laget av troll, jetter, som brukte dem til kokekar. De største jettegrytene i Nord-Europa – finner vi i Helvete naturpark i Espedalen i Gausdal. De største av disse har en diameter på om lag 20 meter og er 50 meter dype! Jettegrytene på Rullestad er mindre enn dette, men også de største av disse er mange meter i diameter. For mange av dem er det vanskelig å vite hvor dype de er, fordi vegetasjon og annet har fylt dem opp gjennom tusenvis av år. Noen av jettegrytene ligger tett ved siden av hverandre og henger nærmest sammen, mens andre ligger alene.
Jettegryter ble til under istiden
Jettegrytene ble dannet ved slutten av siste istid, dvs. for om lag 10.000 år siden. Da rant det enorme mengder smeltevann både over og under isbreen. Den vanligste forklaringen på hvordan de ble dannet, er at stein og grus roterte i breelvene og gjennom lang tid boret hull i fjellet.
Det foreligger i dag en ny teori om at jettegrytene blir dannet under isbreer i en prosess som kalles kavitasjon. Gryta blir deretter dannet under implosjon.
«Kavitasjon kjennetegnes med dannelsen av gassbobler som deretter imploderer i en væske. Implosjon er en prosess der objektet destruktivt komprimeres eller kollapser innover. Implosjon er en motsats til eksplosjon og innebærer at materie og energi konsentreres. Fenomenet opptrer dersom trykket i en væske synker til under damptrykket, dette fører til en faseovergang, slik at små gassbobler formeres. Når trykket igjen stiger, til over væskens damptrykk, vil gassboblene implodere. Dersom gassboblene imploderer ved en overflate oppstår det lokalt svært høyt trykk. De høye lokale trykkene fører til erosjon av overflaten.»
Overtro og skrøner om jettegryter
Det er mye overtro og legender knyttet til jettegryter. Noen trodde det var jutulen som hadde lagd hullene for å benytte dem som kokekar for matlaging. Andre hevdet at det var trollkjerringa som hadde boret hull i berget for deretter å lage en trolldrikk som ga mot og styrke. Legendene og overtroen rundt jettegrytene er i dag borte, men det ble fortalt utallige historier om disse rundt om i landet. Mange trodde at vannet i jettegryter hadde helbredende virkning. Mødrene hentet derfor vann fra en jettegryte til å vaske sine syke barn – i håp om at de ble friske. Unge jenter i nærområdet til en jettegryte hentet vann fra gryta. Det het seg nemmlig at vannet i jettegryta var fint til hårvask fordi håret grodde fortere, og ble uvanlig glansfullt. Når man hentet vann i en jettegryte, måtte man alltid legge noe av verdi i gryta som takk, og det skal være funnet verdigjenstander, fra mynter til smykker i noen gryter. Den som stjal fra disse jettegrytene – ville det gå ille med, ble det fortalt.
På 1700-tallet var folk åpne for at jettegryter kunne skyldes geologiske fenomener, men da sogneprest Jacob Nicolai Wilse (1735-1801) omtalte dem i sin beskrivelse av «Spydeberg i 1779«, hellet han mer til den tanken at de var menneskeskapte når de fantes på steder der det ikke var vann. I Sverige forbandt man dem med Olav den hellige og kalte dem ofte «St. Oles gryter», og de gikk for å kunne helbrede sykdom om man kastet penger nedi, forteller han. Han nevner en spiralformet jettegryte ved Vestby prestegård. Wilse mente den var laget av munker, «som havde Tiid nok til saa langsomt Arbeide; her blev da en forunderlig følgelig snart en hellig Kilde, ey større end man deraf kunde optage det nedkastede Offer.» Wilse forbinder munker med griskhet og falske mirakler.
GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰
Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen. For å spare plass, har jeg klippet og limt for å få kun det relevante innholdet mest mulig komprimert.
LINKER & REFERANSER 🔗📰
- Enebakk Avis (28.11.2022) – Her kan du gå på jettegrytetur i Enebakk … (PDF her)
- Spydeberg Prestegård – Informasjon om Jacob N. Wilse …
- Østmarkas Venner – Slik ble Østmarka til …
RELATERTE TAVLER
< 118 Jettegryter Mjerskaugkollen >
< 120 Kristofferstein >