111 Dragåsen bygdeborg

Under arbeid! – Ikke satt ut!

Dragåsen fra tidlig jernalder er fredet med Kulturminne ID: 32049. Navnet Dragåsen kom til etter sagnet om Dragehulen lokalisert ved bunnen av åsen hvor en drage skulle ha passet på en sølvskatt/åre.

Bilde 1 – Stablesteiner av bygdeborgen sett fra nordvest. Foto: Trym Bergtatt, 09.08.2020.

Kollens høyde er 228 moh. og faller bratt i alle retninger, og stupbratt mot NV, NØ, Ø og S. Den er bygd av stor og mellomstor bruddstein med enkelte blokker. Den er best bevart i NV, der den er bredest. Inngangen har mulig vært fra kollens SØ-del.

Bilde 2 – Kartutsnitt av lokasjonen hvor bygdeborgen er lokalisert. Kulturminnet er fredet og har KulturminneID: 32049. Det ble fredet 10.07.1978. Foto: Trym Bergtatt, 2020.

Bygdeborg, ofte kalt tyveborg eller tjuveborg, er et primitivt festningsanlegg fra førhistorisk tid, gjerne anlagt på små og bratte fjelltopper som er utilgjengelige fra flere kanter. Forsvarsverkene består som regel av enkle tørrsteinsmurer, opprinnelig trolig forsterket med palisader, og finnes fortrinnsvis mot den side der adgangen er lettest. Huskonstruksjoner har man sjelden funnet rester av innenfor murene, men de fleste borger har hatt tilgang på vann gjennom brønner eller naturlige kilder.

Illustrasjon 1 – Jan Værp/Ark reklamebyrå og Vest-Agder fylkeskommune. Slik så en tenkt bygdeborg ut. Foto: Internett.

Bygdeborger er vanlige både i Sverige og i Norge. Man antar at de norske borgene for det meste skriver seg fra romertiden og folkevandringstiden. Bygdeborgene ligger gjerne på steder som har hatt strategisk betydning, og med god utsikt over den nærliggende bygda. De oppfattes dels som midlertidige tilfluktssteder under urolige forhold i folkevandringstiden, dels som festningsanlegg i utkantene av gamle riker. Mange norske navn på «slott» eller «borg» er knyttet til slike bygdeborger.


Folkevandringstiden

Denne perioden er i norsk forhistorie tradisjonelt datert mellom (400-550 e.Kr.), men tidspunktet for overgangen fra folkevandringstid til merovingertid (ca. 570-800 e.Kr.) er omdiskutert. Folkevandringstiden er en avgrenset periode innenfor jernalderen som regnes fra 500 f.Kr til 1100 e.Kr. Folkevandringstiden markerer slutten på det som betegnes som eldre jernalder.

Epoken har fått navn etter de store migrasjonene på det europeiske kontinentet, og spesielt hunernes og goternes vandringer fra 300-tallet og utover. Blant nordmenn var det neppe noen slike folkevandringer i denne tiden innad i dagens Norge, og endringer i det norske samfunnet var mer knyttet til sekundære virkninger av endringene som skjedde ute i Europa, spesielt den økte dominansen og kulturutviklingen for de germanske folkeslagene etter Romerrikets fall. Samtidig viser spor av bygdeborger at det også var en urolig tid i Norge, og det kan ha vært en tid med mye konflikt mellom flere stammeriker i Norge.

Historikeren Jordanes, som levde i samtiden, navnga 13 stammer i Norge. De fleste av disse 13 kan identifiseres. Han skrev blant annet om Raumaricii (folk på Romerike), Ragnaricii (folk i Ranrike, dvs Båhuslen), Granii (folk i Grenland), Augandzi (folk i Agder), Æthelrugi (dvs adalryger, bosatt på fastlandet i Rogaland), og Arochi (dvs. haruder eller horder, folk i Hordaland).

Perioden er også for Nordens del, spesielt i dansk arkeologi, betegnet som yngre germansk jernalder. Nordmenn drev allerede før folkevandringstiden en forholdsvis utstrakt handel med det europeiske kontinentet, spesielt i jydske og nordtyske områdene. Overgangen fra romertiden til folkevandringstiden var preget av kontinuitet innen både gravskikk, byggeskikk (hustyper) og håndverksproduksjon blant nordmenn.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

Øvre Smaalenene hadde et oppslag om funnet av bygdeborgen i 1978.

Bilde 4 – Utklipp fra Øvre Smaalenene – utgitt mandag 24. juli 1978. Fotomontasje: Trym Bergtatt, 04.01.2023.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Aftenposten Historie (08.03.2023) – En mystisk åskam med dårlig rykte
↗️ Kulturminnesøk – har registrert denne plassen som et arkeologisk minne. KulturminneID: 32049
↗️ YouTube – Sturla Ellingvåg – De Mystiske, Norske Bygdeborgene (300-500 e.Kr) Hva og Hvem Skulle De Beskytte?
↗️ Tryggve Bernt – Bygdeborgene: Tid for revurdering? … (PDF)
↗️ forskning.no – Hvorfor lagde noen 450 bygdeborger i Norge?
↗️ Store Norske Leksikon – Bygdeborger i Norge
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 033 Bygdeborgen Slossåsen
➡️ 110 Dragehula
➡️ 112 Sølvskjerpet i Mjerskaugkollen
➡️ 113 Oppmålingstårn Mjerskaugkollen
➡️ 118 Jettegryter Mjerskaugkollen
➡️ 120 Kristofferstein
➡️ 157 Allemannsretten
➡️ 166 Fangstgrop på Mjerskaug