156 Svaner ved Mjær

Svaner (Cygnus) tilhører en gruppe av andefamilien sammen med gjess. Svaner er de største fuglene i andefamilien og blant de største fuglene som er flygedyktige. Noen kan veie opp mot 15 kg. Kjønnene har like fjærdrakter, men hannen er større og tyngre enn hunnen. Alle arter på den nordlige halvkula har hvit fjærdrakt, mens de på den sørlige halvkula har en blanding av svart og hvit. De fleste svanene lever på den nordlige halvkula i tempererte områder. Disse fuglene lever ved kysten, innsjøer og elver, men også på land. De er nesten helt planteetende, men kan spise små mengder akvatiske dyr.

Enkelte fuglearter, slik som svaner og rovfugler, er monogame, og makene er trofaste mot hverandre og holder sammen helt til en av dem dør. Reiret er på bakken og omtrent en meter i diameter. I motsetning til mange av de andre andefuglene, deltar hannen både i byggingen av reiret og i selve rugingen.

Sangsvaner mellomlander i store grupper ved Mjær på vårparten i februar-mars og på retur flyr disse sørover og overvintrer i vassdrag eller kystområder i Sør-Norge, som kan være rundt 2000 km fra der de hekker.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har i perioden 1995, 2000 og 2010 utført observasjoner ved Mjær og resultatene var:

Knoppsvane
1 par hadde tilhold i nordenden av Mjær tidlig i perioden. Paret gikk også til hekking, men avbrøt hekkingen i perioden mellom 12.06.2020 og 09.07.2020. Grunnen til dette er usikker, men man kan ikke se bort fra at vannskikjøringen i det minste var en medvirkende faktor til dette. (Vannskikjøringen startet 16. juni). Etter dette forsvant de fra vannet og ble ikke sett siden. Et knoppsvanepar ble sett i Våg utover sommeren, muligens var dette samme paret. For 2010 ble et par i nordenden observert den 14.06.2010. De viste ingen tegn til hekking og status for arten ser derfor uforandret ut.

Sangsvane
Artens tilhold i Mjær faller sesongmessig klart utenfor undersøkelsens (og vannskikjøringen) tidsperiode, sangsvane ble derfor naturlig nok ikke sett i perioden. Som en tilleggsopplysning kan nevnes at sangsvaner fortsatt har tilhold i Mjær sen høst, vinter og tidlig vår. Maksimum antall individer er rundt 30-35. Status er dermed uforandret, men dette er selvfølgelig uavhengig av all aktivitet ved vannet sommerstid.


Knoppsvane (Cygnus olor)
Den majestetiske knoppsvanen er Norges største fugl og den har en hvit fjærdrakt som voksen, og en gråbrun fjærdrakt som ungfugl. Knoppsvanearten er en av verdens tyngste flygende fugler og med et vingespenn på rundt 200-240 cm, lager en voksen knoppsvane et enormt vingesus når de flyr. En voksen knoppsvane veier i gjennomsnitt 9-12 kg, avhengig av kjønn, men det er også registrert et individ på hele 23 kg. Knoppsvanen blir ofte forvekslet med Sangsvanen, men de kan skilles både ved vingesus og ved knoppsvanen svarte kul innerst ved nebbroten.

Bilde 1 – Her er et knoppsvanepar som kurtiserer, noe de gjør før, under og etter parring. Foto: Per Fjeld, Mjær, våren 2017.

Knoppsvanen finnes i hele verden, spesielt i Nord-Amerika, mellom Europa og i store deler av Asia. Den stammer opprinnelig fra steppeområdene i Asia, og ble satt ut i vest Europa på 1600 til 1700-tallet. I Norge er arten mest utbredt på Østlandet, spesielt sør for Mjøsa, men du finner også arten i sør og på Vestlandet. Norges bestand av knoppsvaner består av ca. 500 par. Den første knoppsvanen i Norge ble observert utenfor Fredrikstad i 1937, og siden 1970 har antallet knoppsvaner i Norge økt betydelig. I strekningen fra Hordaland og Rogaland, Sørlandet og helt til svenskegrensen på Østlandet, kan man ofte få øye på den vakre knoppsvanen.

Knoppsvanen er hvit, vakker og nesten eventyrlig. Vi forbinder ofte svaner med romantikk, og med knoppsvanen er det lett å forstå hvorfor. Sammen med sin livspartner, svømmer de sammen med en buet hals i elegant S-form, og nebbet rett mot vannet.

Bilde 2 – Her er en knoppsvanefamilie. Hannen (bakerst) har en mye større «knøl» ved nebb-basis enn hunnen (foran). Foto: Torhild Larsen, Ignaelva, 2017.

De er lett gjenkjennelige av den sorte kulen som starter ved nebbroten av det ellers svært oransjefargede nebbet. Den sorte kulen går i en elegant, spiss form som buer seg til siden og rundt øyene, noe som gjør knoppsvanens øyner svært utsmykket. De kritthvite, fjærfylte vingene er ofte noe hevet over resten av kroppen, selv når de svømmer. Knoppsvanens føtter er svarte. Det kan være vanskelig å kjennetegne kjønnet på fuglen, ettersom han og hun er like. Knoppsvanen lager lite lyd av seg, men ved flukt eller flytting, kan man høre hvesing. Når de flyr over deg høres det store vingesuset.

Ut i det ville, kan knoppsvanen være svært aggressive i forsvar av reiret. De fleste defensive angrep fra en knoppsvane begynner med høy susing, og hvis dette ikke er tilstrekkelig til å kjøre rovdyr bort, blir dette etterfulgt av fysisk angrep. Svaner angriper generelt ved å slå deres fiende med beina eller vingene, i tillegg til biting. Kraften i knoppssvanens vinger kan være veldig sterk, ikke sterk nok til å bryte en voksen manns ben, men ofte sterk nok til å mestre kampen mot andre dyr, som er ute etter ungfuglene eller eggene.

Trekkmønsteret til knoppsvanen er ganske uregelmessig, men hele året rundt holder de seg i forskjellige våtmarker (siden de hovedsakelig lever av vannplanter), men på vinteren drar de ofte mot kysten. Ellers liker de grunne innsjøer med mye vegetasjon. Den ruger som oftest i vill tilstand og i Norge hekker de både i sivsjøer og skjærgårder.

Reirbyggingen skjer tidlig på våren, enten i våtmark, i siv, eller ved bar bakke som ligger nærme grunne innsjøer. De legger vanligvis egg i Mai eller på det tidspunktet reiret er ferdig bygget. Hunfuglen ruger på eggene i cirka 35 døgn. De nyfødte, brungrå, knoppsvanene er som oftest flyvedyktige innen 120-150 døgn.

Visste du at:

  • Knoppsvanen er i dag Danmarks nasjonalfugl.
  • Knoppsvanen kan bli veldig tamme og vant med mennesker, derfor kan du ofte besøke knoppsvanen i parker, og mate de med brødbiter.
  • I motsetning til Sangsvanen er Knoppsvanen nesten helt stum.
  • I filmen «Black Swan» med Natalie Portman i hovedrollen, får vi et abstrakt bilde av forskjellige type svaner, hvorav Knoppsvanen er en av de.

Referanse: Hele dette avsnittet er en avskrift fra fugleguide.com.


Sangsvane (Cygnus cygnus)

Sangsvanen lever et mye mer tilbaketrukket liv enn knoppsvanen, og særlig på hekkeplassen er den svært sky. De hekker på Island og i de arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker de helst i Finnmark og Troms, men enkelte hekkende par har blitt observert så langt sør som i Østfold. Hekkingen foregår i myrer og sumpområder, helst ved åpent vann. Sangsvanene er svært sky i hekketiden. Begge kjønnene bygger reiret, som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i april eller mai. Hunnen legger 4 til 6 egg, som ruges i 30 dager før de klekkes.

Bilde 3 – Her er en sangsvane som enten er på gjennomreise før den skal lengre nordover, eller så har den planer om å bli ved Ignaelva. Foto: Per Fjeld.

Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetlyder. Sangsvanene skilles fra knoppsvanene på det gule nebbet og en rettere hals. Sangsvanene lever nesten utelukkende av vannplanter. De beiter mest på planter på bunnen, og foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon, gjerne mindre vann i skoglandskap.

Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg.

Bilde 4 – Sangsvaner er trekkfugler som finnes i hele Norge, men de oppholder seg mest i den nordre landsdelen vår. Foto: Torhild Larsen, Ignaelva, 2017.

Utover høsten blir de ofte værende på hekkeplassen til isen legger seg hvoretter de trekker sørover. Vestvågøy i Lofoten har en vinterbestand som varierer fra 110-200 individer, men hovedsakelig trekker de ned langs kysten av Sør-Skandinavia, Danmark og Nord-Tyskland. Bestanden som hekker på Island overvintrer på de britiske øyer. De overvintrer enten i isfrie innsjøer og elver eller i lune saltvannsbukter med god bunnvegetasjon.

I Norge er bestanden av sangsvaner mange ganger større under overvintringen enn den er i hekkeperioden. Så snart isen går vender fuglene tilbake til hekkeområdene. Det overvintrer blant annet sangsvaner i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i Buskerud. Vinteren 2007/2008 var bestanden der nesten dobbelt så stor som i 2006/2007.

Sangsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er knoppsvane og dvergsvane.

Referanse: Deler av dette avsnittet er en avskrift fra goksjo.no.

DYRELYDER 🦆🦫

Hør lyden av Knoppsvane her:

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor fuglen Knoppsvane er observert, statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.


Hør lyden av Sangsvane her:

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor fuglen Sangsvane er observert, statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.

MOBILAPPER 🌳🌺
Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (29.07.2020) – Bekymret over koronapress på våtmarksfugler … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ NOF (01.11.2010) – Vannskikjøring på Mjær – Konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ NOF (15.10.2000) – Vannskikjøring på Mjær og konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Grøntplan for Tangenelva – Hjemmeside med info for Tangenelva
↗️ BirdID Nord University – Knoppsvane (Cygnus olor)
↗️ BirdID Nord University – Sangsvane (Cygnus cygnus)

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 162 Strandsnipe ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg