16 Sverre Smeds hus

Huset til bygdeoriginalen Sverre lå ved Tangenelva sitt utløp i Mjær. Sverre Manuel Svendsen Haug (1904-1996) var nok bedre kjent som Sverre Smed av sambygdingene.

Bilde 1 – Bygde-originalen Sverre Svendsen Haug (1904 – 1996). Foto: Internett.

Han var smed etter sin far Sigvart Svendsen (1879-1969) fra Mellom-Gjevelsrud og begynte i læra som 14 åring. Smia opphørte på 1950-tallet da ingen brukte vogner lengre, men han var behjelpelig med å smi sko til hester frem til begynnelsen av 1960-tallet. Låven, skjulet, melkerampa og is-huset ble revet en gang etter 1960 og Enebakk kommune rev smia på 1990-tallet.

Bilde 2 – Flyfoto fra Akershusdatabasen viser hvordan tomten så ut den 20.07.1954. Foto: Rolf Ingelsrud.

Han var en omstridt, men belest mann og donerte alle sine smieredskaper til Enebakk bygdetun, samt en stor og unik boksamling.
Sverres hus ble bygget av hans far Sigvart Svendsen i 1912 – på en gravhaug sies det.

Bilde 3 – Slik så huset ut i årene etter Sverres død – stengt og avsperret for allmenheten. Foto: Enebakk Avis, Ivar Ola Opheim, 31. mars 2008.

Etter Sverres død stod huset tomt frem til 2010 da det ble brent ned i en brannøvelse. I dag er det ingenting igjen bortsett fra grunnmuren på huset.


En skildring fra Webjørg Steinset
Ja tenk min gode venn «Sverre Smed» måtte i fengsel for dette hagleskuddet. Jeg mener ikke at det «er greit» å skyte med hagle!!! Men når en er blitt mobbet sønder og sammen i et helt liv… ja da kan dessverre slikt skje. Det er godt at han ikke traff gutten!!!

Bilde 4 – Oppslag fra avisen Folk og Land om skyteepisoden i Ytre Enebakk i oktober 1979.

Det ble snakket om at hadde gamle lensmann Strand blitt tilkalt i denne stygge saken, ja så hadde saken fått en mye bedre utgang. Strand kjente jo Sverre og hadde taklet dette på en mye bedre måte!!! I stedet ble det tilkalt store politistyrker som fylte huset med tåregass så Sverre kom ut helt fortvila…. Det ble altså fengsel og store etterspill med media og i grunnen en trist sak. Han snakket mye om dette på sine gamle dager.

Bilde 5 – En tegning av Sverre Smed som viser et bekymret ansikt etter et langt liv med mobbing. Illustrasjon: Webjørg Steinset, 2002.

Som du ser på tegningen jeg tegnet 6 år etter hans død: – de store guttene kikket i vinduet til smia, ropte og kastet steiner på smia – helt til smeden kom ut og snakka bestemt til dem. De kasta steiner igjen på smia som var arbeidsplassen hans. Og kalte han de verste ting. Sverre hadde » tix’s » eller «St. Sveisdans» som vi kalte det den gangen. Det var ufrivillige ristinger med hodet, og ungene syntes nok dette var veldig artig. Han var et skikkelig mobbeoffer. Jeg gikk på den gamle, hvite to-etasjes barneskolen på 50-60 tallet, der den nye står i dag. Vi venta ofte lenge på skolebussen og vi ungene syntes nok denne ertingen og mobbingen av smeden var både skummel og spennende på samme tid.

En historie var at han blei så sint engang at han tømte ei bøtte med avføring inn i ei campingvogn til to Enebakkinger som skulle på ferie…. Jada og historien er sann den.

Jeg ser han for meg som om det var i går. Vi flyttet fra Enebakk og var borte i mange år. Vel kommet tilbake traff jeg han på gamle REMA (Sagstua, den hvite trebygningen). Han gikk i den gamle groskitne brune dressen han også sov i. Jeg blei så glad for å se han at jeg spurte om han kjente meg igjen. Nei, han lurte nå fælt på det. Jeg fortalte at han kjente jo godt mine foreldre, Anna og Arne Steinset. At han kom gående over skogen til Vik i Ytre med gamle Donald-blader til meg. Det var utrolig spennende å få sitte å høre på de beleste voksne prate hele kvelden og tenk så flott å få disse morsomme tegneseriene for ei lita jente som ellers hadde få bøker og lite leker den gangen. Så tilbake til da jeg møtte denne spennende bygdeoriginalen på REMA i Ytre så mange år etter:

Sverre Smed kjente meg etter hvert igjen, og jeg sa: – kjøp nå ekstra mye i dag så kjører jeg deg hjem. Som sagt så gjort. Etter å ha låst opp mange lås på dørene han, jeg skriver mange og det var det, ja så fikk jeg være med inn. Ei eldgammel sprinkelseng med brune skitne filler var hans leie. Ei kokeplate fra forrige århundre stod ved senga. Flak av gammal skit hang fra taket og ei enslig lyspære i en ledning fra taket var det eneste som lyste litt i rommet. Bøker overalt, og jammen viste han meg en ødelagt, eldgammel, utslitt komfyr og kjøleskap fra siste verdenskrig. Med tjukke vegger. – «tenk disse moderne greiene kjøpte Margit, å fysj og fysj. Og noe så unødvendig!!!» Jeg var jo selvfølgelig ikke der for å pirke på han, kun for de gode samtalene og den livgivende, gode og gjensidige omsorgen. Sverre hadde alltid så mye spennende å fortelle fra riktig gamle dager, gjerne fra Enebakk. Belest som han var. Og alltid litt galgenhumor på lager.

Han bestilte bøker i massevis, de hentet han på posten. Han var en følsom og sart sjel med et fint sinn. Den livslange mobbingen han ble utsatt for hadde nok gitt mange sår i sjelen. Jeg hadde alltid med kneippbrød og øl, det beste han visste. Sverre Smed var nok en spennende bygdeoriginal, litt i likhet med min far. Og slike bygdeoriginaler trenger vi. De gir farge til bygda og har så mye artig å meddele. Alt for mange blir født som originaler men dør kanskje som kopier?

Jeg lyser fred over Sverre Svendsen Haugs gode minne.

Gjenfortalt av Webjørg Steinset


Henter fra Facebook og skrevet av Magne Johansen i 2016

Det er sagt, skrevet og synset mye om Sverre Svendsen Haug i årenes løp, men det er ingen tvil om at Sverre Smed var en original, og som mange har en historie om. I år er det 20 år siden han døde.

Smed’n var blant annet en lidenskapelig samler. Den store boksamlingen, er både kjent og omtalt. Men det stoppet ikke med bøker, det meste var interessant for Sverre. Som guttunge husker jeg blant annet at vi samlet lokkene på krone-isen – lokkene som hadde en tegning av forskjellige monumenter, statuer og kjente bygg rundt om i landet. Sverre betalte oss 10 øre for hvert lokk, og dermed skulle det ikke så mange til før vi kunne kjøpe oss en ny is… Fem lokk og vips hadde vi til en sjokolade is.


Som tidligere omtalt ble kino-plakatene slått opp på ytterveggen på smia, som lå på den andre siden av veien for dagens Kiwi. Plakattavla førte til at Sverre skaffet seg en anselig samling kinoplakater. Gud vet hvor plakat-samlingen ble av. Men det var en omfattende samling, jeg har selv sett den!

Bilde 6 – Sverre Svendsen Haug (1904-1996), hjemstedet ved Tangen bru, ungdomsbilde, flyet som nødlandet og gjemt ved Nes i 1940 og plakaten fra en av favorittfilmene «Fjols til fjells». Foto: Magne Johansen, 2016.

Alle som var innom smia la ganske sikkert merke til den store flypropellen som hang på veggen – jeg velger å tro at dette var propellen til den norske krigsflyet som ble tvunget til å nødlande i sørenden av Mjær 9. april 1940. Jeg mener å huske at Sverre fortalte det.

Sverre Smed hadde vel en tendens til å luske litt rundt for å samle ting… Blant annet hadde han en hodeskalle, som han påsto han hadde hentet fra Mari kirke. Om det er sant vet ikke jeg, men han viste meg en hodeskalle en gang jeg besøkte ham…. mytene og historiene er som sagt mange…..på godt og vondt!


ARKEOLOGISKE FUNN 🔎

Etter en utflukt til tomta til Sverre Smed med metalldetektor den 18.11.2020 fant vi så mye jernskrot at vi gav opp å søke. Det var så mye skrot, spiker og annet at det var vanskelig å konsentrere seg om de spennende lydene fra søkeren. Men vi kom over en gravstein med tilhørende støttesteiner som var dumpet midt inne på tomten med inskripsjonen ned.

Bilde 7 – Vi fant gravstøtte med navnene: Martin Johannessen og konen Lovise Johannessen inne på tomten hans. Foto: Trym Bergtatt, 18. September 2020.

Det viste seg å være den gamle gravstøtta til Martin Johannessen (1851-1925) og konen Lovise Hansdatter (1885-1931) som bodde på husmannsplassen Vollene i sin tid. Hvordan og hvorfor denne gravstenen ligger her kan man bare undre seg over – men som sagt var Sverre en samler av rang!


Her er et lydopptak fra NRK Radio hvor reporter intervjuer Sverre Smed i fengselet etter at han avfyrte et hagleskudd mot skoleelever på bussholdeplassen ved Ytre Enebakk skole i 1979.

 

LINKER & REFERANSER 🔗📰
RELATERTE TAVLER
< 133 Våtmarkdeltaet Mjær >