149 Kopåseika

Sommereik (Quercus robur) er en eik som også er i slekt med bøkefamilien. Den omfatter både løvfellende og eviggrønne trær og busker med en vid utbredelse på den nordlige halvkule. Barken på stammen har vertikale furer. Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme plante. Blomstene er samlet i rakler. Frukten er en nøtt som delvis er omgitt av en skål inne ved festet til greinen, en såkalt cupola. (I arkitektur er en cupola (kuppel) en relativt liten, oftest kuppellignende, høy struktur på toppen av en bygning. Ofte brukt for å gi utkikk eller for å slippe inn lys og luft, kronen vanligvis på et større tak eller en kuppel.)

I Norge har vi to arter: sommereik og vintereik, og disse er de eneste som vokser vilt. Sommereik har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge i nyere tid, som for eksempel de nordamerikanske artene rødeik, skarlageneik og sumpeik. På Nesodden finnes verdens nordligste sammenhengende eikeskog.

Sommereika på Kopås

er antatt å være minst 500 år gammel, basert på at den ble målt til 440 cm. i brysthøyde i 2017. Den fikk da trimming og befaring av godkjente arborister etter initiativ fra en lokal enebakking.  Eik som har større diameter enn 200 cm. er å anse som vernet, og skal beskyttes etter egne lover om bevaring.

Oppsal gård fra romersk jernalder overlevde Svartedauden og tok til seg tre gårder som ble nedlagt etter farsottene i seinmiddelalderen. Seinmiddelalderen er en betegnelse for en historisk epoke som strekker seg fra ca. 1300- til 1500-tallet. Det var Kopås og gårdene som lå der plassene Slora og Enga kom opp senere som havnet under Oppsal. Dette var mindre gårder som var blitt ryddet i siste del av gammelnorsk tid (1050-1350).

Dette eiketreet er et tuntre og dersom det er ca. 500 år gammelt, tilsier det at treet ble plantet en gang på tidlig 1500-tallet. Det var allerede gårdsdrift her da. Se mer på egen tavle om Kopås.

Verdifull for biomangfoldet

Gamle eiker utvikler en stabil, grov og oppsprukken bark som gir stor variasjon i mikroklima og andre økologiske forhold. Dette gir et rikt mangfold av sjeldne arter av insekter, sopp, lav og moser. I tillegg er døde greiner, døde partier på stammen og utvikling av hulrom viktige levesteder for mange arter.

Utbredelse

Eika er vidt utbredt lenger sør i Europa og går bare så vidt inn i Norge i sørlige og kystnære strøk. Sommereika tåler det kaldere innlandsklimaet bedre enn vintereika som bare vokser ute ved kysten. Eika overlevde siste istid sør i Europa og kom til Norge for ca. 7000 år siden. Under varmetida (5500-500 f.Kr.) var utbredelsen av eik mye større enn i dag. I løpet av 1600-tallet ble de store eikeskogene delvis borte på grunn av skipsbygging og oppdyrking av jord.

Sykdom på eik

Sykdommen ”Sudden oak death” tok livet av mange eiketrær i California på 1990-tallet. Sykdommen skyldes en pseudosopp Phytophthora ramorum som også har kommet til Europa. De europeiske eikeartene ser ut til å være motstandsdyktige, men sykdommen angriper også blant annet lerk og rododendron, og har potensial til å bli mer utbredd i Norge.

Naturmangfoldloven

Hule og grove eiker har status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Slike trær er vurdert som spesielt viktige for naturmangfoldet. Det skal tas ekstra hensyn til slike forekomster, men dette gjelder ikke eiketrær som står i produktiv skog. Svært mange insekter er spesialisert til å leve på eik. Selv i Norge, som ligger ved nordgrensen for eikas utbredelse, finnes det kanskje 1.500 insektarter som er knyttet til eik. Mange eikespesialister blant sopp, lav og insekter regnes som utrydningstruet i Norge.

For eiketrær som har en synlig hule gjelder beskyttelsen for trær som er minst 30 cm. i diameter eller 95 cm. i omkrets. Diameter og omkrets måles i brysthøyde, 1.3 meter over bakken. Synlig hule trær er definert som trær med et indre hulrom større en åpningen, og der åpningen er større enn 5 cm. Også døde hule eiker har store naturverdier og er fortsatt en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse.

Private og offentlige grunneiere, utbyggere, entreprenører og offentlige myndigheter har alle ansvar for å ta vare på disse trærne i sin saksbehandling og eiendomsforvaltning.

Tordenskioldeika

I Kjølhalskogen i Horten står et av Norges eldste trær.

Om denne eika sies det at Peter Wessel Tordenskiold brukte den som pullert da han skulle fortøye skipet sitt, og da skipet skulle kjølhales, ble trossa slått rundt treet. Bukten inn til treet heter dessuten Tordenskjoldbukta.  Eika ble fredet ved kongelig resolusjon 9. desember 1921 («Falkensten naturminne»). Hvor gammelt treet er, er det ikke mulig å si, men det går for å være minst 800, kanskje bortimot 1.000 år. Treet har blitt støttet opp og boltet, for å holde stammen sammen, og et gjerde er satt opp rundt treet som sikring den dagen det faller. Tordenskioldeika er en hul eik.

Eiketreet i mytologien

Eiketreet blir sett på som et hellig tre i mange mytologier og religioner. Særlig blant indoeuropeiske folkeslag har eiketreet blitt sett på som et hellig tre for tordenguden.

I den Norske folketroen har eiketreet også spilt en rolle. I Håvamål blir eikebark og eikenøtter anbefalt som legemidler, og når folk ville vite hvordan sommeren kom til å bli, la de merke til når eik og ask ble grønne om våren; «ask før eik gir steik, eik før ask gir plask«.

I gresk mytologi hører eiketreet med i dyrkingen av den høyeste guden, Zevs, som egentlig er himmelens, regnets og tordenens guddom. Eikeguden Zevs ble særlig dyrket i Dodona, der det skal tordne mer enn noe annet sted i Europa. Steder hvor trær ble rammet av lynet, ble ansett for hellige. Zevs hadde et orakel i Dodona. Her ble oraklene gitt ved at man ristet i bladene på eiketreet ved tempelet. Som i Olympia ble det også holdt leker i Dodona. Lekene var dedikert til Zevs Naios, et aspekt av Zevs som vanngud, hvor vinnerne mottok en seierskrans av eikeblader. Trenymfene i gresk mytologi, dryadene, var også knyttet til eiketreet. Deres navn kommer av det greske ordet drys, som betyr eik.

I romersk mytologi var eiketreet hellig for gudenes konge Jupiter, den romerske ekvivalenten til Zevs. Ifølge den romerske historikeren Livius (59 fvt. – 12/17 evt.) ble det store Jupiter-tempelet på Kapitol-høyden i Roma, bygget på stedet hvor en hellig eik hadde stått. Som Zevs ga Jupiter også orakler, da som Jupiter Arcanus. Jupiters orakler ble passende nok skrevet ned på eikeplater. Jupiters kone, gudinnen Juno, bar eikekransen på sitt hode. Det samme gjorde kongene i Roma før republikkens tid (år 510 fvt, – 31 fvt.). De skal også ha hatt en trone av eik. I republikken og senere i keisertiden (31 fvt – ca. 600 evt), bar romerske generaler eikekranser under seiersparader.

Eiketreet er også koblet til tordenguden i keltisk, baltisk, slavisk, germansk og norrøn mytologi. Litauerne dyrket sin tordengud Perkúnas i eikelunder (jevnfør latin quercus, ‘eik’), og eiketreet var hellig for den Prøyssiske tordenguden Perkuno og den slaviske tordenguden Perun. I slavisk og baltisk mytologi ble verdenstreet beskrevet som et eiketre.

I keltisk mytologi var eiketreet hellig for både Dagda, den øverste guden, og Taranis, tordenguden. Dagda ble blant annet sett på som en druide og eiketreet var derfor spesielt viktig for druidene, hvis navn muligens betyr «eikekjenner» eller «den vise». En annen plante som var viktig for druidene var mistelteinen. Denne snylteplanten vokser ofte på eiketreet og mistelteinen ble ofte sett på som et tegn på at en gud hadde berørt treet med et lynnedslag.
(Kilde: snl.no/eik_-_mytologi)

STORE OG GAMLE TRÆR 🌳🪵

🌳 Hvorfor beholde store trær?

I boligområder ønsker mange seg sol gjennom hele dagen. Derfor blir store trær stadig fjernet fra hager, tomter og fellesområder. Men trærne gjør langt mer enn å skape skygge.

Store, gamle trær er mer enn grønne innslag i landskapet. De gir skygge, binder karbon, påvirker lokalklimaet og kan være levested for mange arter.

De fanger opp regnvann, tar opp vann gjennom røttene, bidrar til å holde jorda på plass og gir livsrom til et stort mangfold av arter. Når store trær forsvinner, kan det påvirke både lokalklimaet, naturmangfoldet og vannets vei gjennom landskapet.

Med alderen utvikler trær ofte strukturer som yngre trær mangler. Gamle greiner, hulrom, løs bark og dødt ved kan gi livsrom til insekter, sopp, fugler og andre organismer.

Det betyr ikke at bare de største trærne fortjener oppmerksomhet. Et yngre tre kan også ha stor verdi, og et vanlig tre i nærmiljøet kan gi oss en grunn til å stoppe opp og se nærmere på naturen rundt oss.

Kanskje er det nettopp derfor dette treet fortjener sin egen tavle. Ikke fordi det nødvendigvis er størst eller eldst, men fordi det står der vi ferdes – klar til å bli oppdaget.

I et boligområde kan dette være særlig viktig. Når trær fjernes samtidig som terreng bygges ut og stadig flere flater blir tette, kan belastningen på drenering og overvannssystemer øke. Setninger i veier og vannskader kan ha flere årsaker, men naturens egne systemer bør ikke overses når vi planlegger og utvikler bygda.

Kanskje bør vi derfor tenke oss om en ekstra gang før vi fjerner et stort, gammelt tre. Det som i dag oppleves som skygge, kan samtidig være en verdifull del av naturens eget system for vannhåndtering, jordvern og liv.

Et gammelt tre kan ikke erstattes fra den ene dagen til den andre. Det har brukt tiår på å vokse, utvikle kronen og bygge opp sitt nettverk av røtter.

Før vi feller et stort tre, kan det være verdt å spørre oss selv: Hva mister vi – utover skyggen?

Et gammelt tre vil kunne:

🪵 absorbere ca. 22 kg med CO2 per år, og produsere nok oksygen til to personer.
🪵 stabilisere jordsmonnet og forebygge erosjon. Røtter øker kapasiteten til å holde vannet i jorda.
🪵 reflektere og absorbere en del av sollyset, som bidrar til å kjøle ned miljøet. Ett enkelt tre kan ha den samme kjøleeffekten som 10 klimaanlegg.
🪵 bidra til lokal skydannelse, og har derfor en positiv innvirkning på lokalt mikroklima og nedbør.
🪵 drikke mellom 500 og 1000 liter vann pr døgn. Noe å tenke på om du vil fjerne store trær i din hage. Er din kjeller tett?
🪵 gjødsle jorden ved at bladene som faller ned til jorda, brytes ned og fungerer som næring. Det fremmer også jordfruktbarhet og støtter veksten av andre planter.
🪵 absorbere støv og forurensende stoffer som nitrogenoksid og svoveldioksid, som igjen vil forbedre luftkvaliteten lokalt.
🪵 gi habitat og mat til ulike dyr, inkludert fugler, insekter og gnagere. Dette fremmer et naturlig og biologisk mangfold.
🪵 fungere som en naturlig lyd- og visuell barriere, noe som er spesielt gunstig i urbane strøk.
🪵 beskytte mot vind og kulde.
🪵 redusere stress og forbedre mental helse hos mennesker.
🪵 alltid være et vakkert skue, tenk på det som en unik skatt!

🪵 Når treet dør, begynner et nytt liv

Et tre har ikke mistet all sin verdi når det slutter å vokse. Tvert imot kan det få en ny og viktig rolle i naturen.

En gammel, død stamme er ikke bare ved som råtner. Den kan bli et helt lite økosystem, med mat, skjulesteder og boliger for en rekke arter. Det som ser livløst ut for oss, kan være fullt av aktivitet dersom vi vet hva vi skal se etter.

Et dødt tre kan blant annet gi liv til:

• 🐦 Spetter og ugler: Spetten kan hakke ut hulrom i stammen. Når et gammelt reirhull blir forlatt, kan det senere bli bolig for ugler og andre hulromsboende fugler.
• 🐛 Insekter og larver: Mange arter lever i, under eller av den døde veden. Larvene blir samtidig mat for spetter og andre insektetende dyr.
• 🦋 Sommerfugler og andre smådyr: Løs bark og sprekker i veden kan gi skjulesteder der enkelte arter overvintrer.
• 🦎 Salamandere og andre smådyr: Fuktige hulrom, mose og råtnende trevirke kan gi gode skjulesteder for smådyr som trenger et kjølig og fuktig miljø.
• 🍄 Sopp og nedbrytere: Sopp og andre organismer bryter gradvis ned veden og fører næringsstoffene tilbake til jorda.

Når treet brytes ned, blir det dermed en del av grunnlaget for nytt liv. Dødt trevirke er en viktig ressurs i naturen, både i skogen og i hagen.

🌿 Slik kan du hjelpe naturens innbyggere

Du trenger ikke ha en stor skog for å gjøre en forskjell. Også i en vanlig hage kan små valg gi naturen mer plass.

• 🌲 La døde trær stå dersom de står trygt og ikke utgjør en fare for mennesker, hus, biler eller ferdselsveier.
• 🪵 Behold en høy stubbe dersom et dødt tre må felles av sikkerhetsgrunner. Den kan fortsatt være et verdifullt levested.
• 🍂 La døde stammer og greiner ligge der de ikke er til hinder. Ulike størrelser og nedbrytningsstadier gir forskjellige arter gode leveområder.
• 🌾 Unngå å rydde bort alt av dødt trevirke, løv og naturlig vegetasjon. Litt mindre orden i hagen kan bety mer liv.

Et dødt tre kan selvfølgelig være farlig dersom det står ustabilt eller har store, svekkede greiner. Er du usikker på sikkerheten, bør du få en fagperson til å vurdere det.

Vi trenger ikke la alle døde trær stå overalt. Men der det er trygt, kan vi gjerne la naturen få beholde noen av sine egne boliger.

Et tre slutter kanskje å vokse. Men det trenger ikke slutte å gi liv.

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

Avisoppslag fra Smaalenenes Avis den 14.11.2006 om den 1000 år gamle Moldestadeika.

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

DOKUMENTINFORMASJON 📚

RELATERTE TAVLER 🔗➡️