18 Mari kirke

Under arbeid!

Mari Kirke i Ytre Enebakk

Bilde 1 – Tegning av Mari kirke, ukjent opphav og tidsrom, men våpenrom er med, så tegning er fra etter 1777.

Kirken ligger i Enebakk prestegjeld. Maren Kamph (1680–1754), enke etter Peder Nielsen Hess (1660-1730) i Fredrikstad, testamenterte 3.000 riksdaler i 1753 til oppførelse og vedlikehold av en annekskirke «med det navn Mariæ Kirke» og ga tomten «Tange-Haugen» fra hennes eiendom Vestby gård. Den kongelige tillatelse til å oppføre kirken forelå i 1758. Her henvises det til at sognepresten og prosten har bekreftet behovet for kirke i denne del av sognet, og at «den næstboende Almue findes villig til at anskaffe og fremføre det fornødne Bygningstømmer, saa imod at dennem blev udbetalt et Tusinde Rdlr. af den legerede Capital vilde de paatage sig… ej alene at lade opbygge… en ny Annexkirke… men endog for samme Summa at anskaffe de dertil fornødne Ornamenter og alt andet ved en saadan Annexkirke brugeligt Tilbehør«.

Det ble tatt forbehold om at de 26 gårder i «Ytre Bygden» fremdeles skulle betale tiende til hovedkirkens eier, som skulde holde den nye kirke med brød og vin. Av den resterende legatkapital skulle renten brukes til lønn for prest og klokker – 500 riksdaler som skulle reserveres for kirkens vedlikehold, ble overført til hovedkirkens eier 1764 mot at han og fremtidige eiere av Enebakk kirke skulle holde annekskirke vedlike. Den ble kommunens eiendom 1880.

Kirken, som ble innviet 1761, ligger på toppen av en skogvokst høyde mellom Vestby gård og innsjøen Mjær, ca. 8 km sydvest for hovedkirken (Enebakk kirke, Kirkebygda). På søndre del av kirkegården er det fylt på jord så det er dypt nok til begravelse, men rundt kirken stikker fjellet flere steder opp i dagen. Under en av de høyeste knattene er det en vannkilde. Den kongelige tillatelse til å bygge kirken var gitt med forbehold om «at Ytre Bygdens Menighed indhegnede Kirkegaarden med forsvarlight stengjerde, efterat hver Gaard var tilmaalt sit Stykke at hegne og holde vedlige«. I 1824 nevnes «Kirkegaards Indhegning af sammenlagte Kempesteen«. Kirkegården har nå stengjerde med smijernsport i syd, for øvrig er den omgitt av nettinggjerde.

Her følger informasjon om hvordan de forskjellige delene av Mari kirke er bygd opp.

Bygningen

Bilde 2 – Mari kirke fra 1980 tallet med det gamle steingjerdet. Foto: Paul Andreas Røstad, 21.10.1980, dm.no.

I den kongelige tillatelse heter det «at forbemeldte 4 Mænd under Sogneprestens Opsyn bygge af forsvarligt Furutømmer en Kirke, 16 Alen lang, 12 Alen bred, 8 Alen høj fra Gulvet til Bjerlkerne, samt derhos et Chor, 10 Alen lang, 9 Alen bredt, 6 Alen højt fra Gulvet til Bjelkerne, Sacristiet 7 Al langt, 5 Al bredt, 3 ½ Al. højt fra Gulvet til Bjelkerne, et spidst Taarn, hvorudi 2de Klokker kunde ringes; dernæst at samme Bygning, med fornøden Paneling, Gulv, Loft, Tag, Vinduer, Døre, Laase etc. behørigen bliver forsynet, samt Kirken indredet med sømmelig Alter, Altertavle, Prædikestol, Funt, Skriftestol, Kirkestole, saa og forskaffe Kalk, Patel, Lysetager, Alterbog, Alterklæde, Messeklæder, og til Taarnet bestilt 2de Klokker med Klokkestrenge«. Bygningen ble i store trekk oppført i overensstemmelse med dette program, men veggene i skip og kor er ca. 1 alen lenger enn angitt. Menigheten hadde foreslått å bygge kirken «af Størrelse og Længde, som Tomter Annexkirke i Haabøl Sogn«, nabokirken i syd. Den er noe mindre, men har samme form og har dannet forbilde for Marie kirkes utforming og byggemåte. I altertavlens innskrift datert 1760 sier John Holmsen (-) fra Viig gaard at kirken er «Op bygget af mig Undertegnede Med mine huusmænd«. Den fikk rektangulært skip med takrytter midt på mønet, lavere og smalere tilnærmet kvadratiske kor med sakristi på nordsiden og dessuten våpenhus av bindingsverk foran skipets og korets 2 sydvinduer var kirkerommets eneste lyskilder.

Tømmerveggene
hviler på kraftige sviler lagt opp på granittgrunnmur. Veggenes utvendige kledning av kraftige, tjærebredde over- og underliggende ble skiftet ut med stående staffpanel på sydveggene i 1870-årene samtidig med at hele kirken ble hvitmalt utvendig. Innvendig er de umalte tømmerveggene delvis planteljet.

Korbuen
åpner seg nå i full bredde mot skipet og overdekkes av segmentbue som er hugget opp i veggstokkene. Opprinnelig dannet veggstokken under segmentbuetoppen åpningens vannrette overdekning. Av et gammelt foto fremgår det at de 3 øverste veggstokkene på hver side av åpningen kraget skrått frem under overliggeren. Disse ble saget av i flukt med sidene omkring siste århundreskifte samtidig med at segmentbuen ble hugget ut. Spor i åpningens sydside tyder på at sjette stokk under buetoppen opprinnelig har spent fritt tvers over koråpningen ca. 245 cm over gulvet. Den har ant vært understøttet av en stolpe på hver side av inngangen til koret, slik at det har vært et regulært korskille. Sydsiden har spor etter et 12 cm bredt bord som har vært stillet på kant og gått vannrett frem under den frittspennende stokken ca 225 cm over gulvet. Et annet 12 cm høyt spor ca 87 cm over gulvet kan skrive seg fra et øvre ramtre i en brystning. Korskillet ble ant fjernet da prekestolen ble flyttet inn i åpningen 1864. Det nåværende korskille, som ble laget 1864, er utformet som en lav brystning med fyllinger.

Portalen
i skip og kor er opprinnelige, men de er forhøyet, og korets sydportal er visstnok også utvidet i bredden. Forandringene fant ant sted da det ble satt inn nye dører og omramninger 1897.

Vinduene
i skipets og korets sydvegger har behold sin opprinnelige størrelse. I siste del av 1800-årene fikk skipet et høyt nordvindu som deles midt over av galleriet. Alle vinduer har senklassistiske profiler på omramningene og rett overdekning med tannsnitt. Øvre felt i skipet nordvindu har 3-kantformet avslutning under den vannrette overdekningen.

Sakristiet
ble oppført samtidig med kirken overensstemmelse med de oppgitte mål og laftet sammen med korets nordvegg. Det overdekkes med pulttak. Tømmerveggene står innvendig umalt, utvendig med samme slag hvitmalt panel som kirkens nordvegger. Inntil 1897, da det fikk utgangsdør i øst, hadde det bare adkomst fra koret. Rommet hadde et eneste lite nordvindu som ble utvidet samtidig. Himlingen av brede glattkantbord ligger over de øst-vest-gående loftsbjelkene.

Våpenhuset
av bindingsverk inntil skipets vestgavl må være reist samtidig med kirken, for det omtales reparasjon av «Kirke svalen» i 1777. Sydveggen har utvendig samme slags staffpanel som kirkens sydvegger, mens vest- og nordveggen har samme brede tømmermannskledning med rester av tjære under hvitmalingen som kirkens øvrige vegger. Vestdøren er fornyet. Våpenhuset har ikke vinduer. Himlingen er lagt av grove over- og underliggere på 3 øst-vestgående bjelker.

Takene
har alltid vært tekket med tegl. Skipets og korets tak bæres av åser av rundtømmer laftet inn mellom hver galvstokk. Under takrytterens øst- og vestside er skipets åser lagt opp på tverrgående laftevegger over skipsloftet.

Takrytteren
ble fullstendig fornyet i 1958 med den gamle som forbilde. Den 4-kantede underdelen bærer en 8-kantet hjelm som har spir med hane og fløy med årstallet 1761. Kongen og de 8 gratsperrene hviler på et bjelkekryss lagt opp på underdelens rammeverk. Det har 4 hjørnesøyler som står på et avlastningssystem av bjelker over skipets langvegger.

Himlingen
i koret og østre del av skipet består av vekselpanel lagt inn mot loftbjelkenes sider på profilerte lister. I vestre del av skipet ble loftsbjelkene kuttet og himlingen hevet som et tønnehvelv av staffpanel da orgelet ble montert i 1877.

Gulvene
ble omlagt i annen del av 1800-årene. Korgulvet er hevet ett trinn over skipsgulvet.

Les resten av historien inne på linken til Norges kirker – Mari kirke i referanselisten under.


 

Bilde 2 – Gravkapellet ble oppført i 1914. Foto: Per Egil Søgaard, Lisens: CC BY.

Et hvitmalt gravkapell er oppført på kirkegårdens syd østre del i 1914. På kirkebakken syd for kirkegården stod et gammelt uthus med stall. Da kirken ble bygget, påtok menigheten seg å oppføre «en liden Vaaning, hvor Prest og Klokker i nødvendige Tilfælde kunde have Natteleje«.

Utrykte kilder

  • Statsarkivet
  • Riksarkivet
  • Diverse

Trykte kilder

  • J.N. Wilse: Reiseiagttageler I Kbh. 1790, s. 257
  • Norske stiftelser I s. 455-57 og III s. 309
  • N.R Aas: Enebakk herred. Bidrag til en bygde- og slektshistorie, Oslo 1927
  • N.P. Krogsbøl: Enebakk i gamle dage. Utgitt av Enebakk historielag.
  • Barthold A. Butenschøn: Mari kirke. Litt historikk ved kirkens 200-års jubileum 1961.

LINKER & REFERANSER 🔗📰
 RELATERTE TAVLER
< 01 Vestby gods >
< 103 Portstolper Mari kirke >