33 Bygdeborgen Slossåsen

Bygdeborgen på Slossåsen har ikke fått utført undersøkelser utover overflateregistrering. Derfor kan man ikke si noe annet enn at det er sannsynlig at bygdeborgen på Slossåsen er fra jernalderen. Bygdeborg, ofte kalt tyveborg eller tjuveborg, er et primitivt festningsanlegg fra førhistorisk tid, gjerne anlagt på små og bratte fjelltopper som er utilgjengelige fra flere kanter. Forsvarsverkene består som regel av enkle tørrsteinsmurer, opprinnelig trolig forsterket med palisader, og finnes fortrinnsvis mot den side der adgangen er lettest. Huskonstruksjoner har man sjelden funnet rester av innenfor murene, men de fleste borger har hatt tilgang på vann gjennom brønner eller naturlige kilder.

Illustrasjon 1 – Jan Værp/Ark reklamebyrå og Vest-Agder fylkeskommune. Slik så en tenkt bygdeborg ut.

Bygdeborger er vanlige både i Sverige og i Norge. Man antar at de norske borgene for det meste skriver seg fra romertiden og folkevandringstiden. Bygdeborgene ligger gjerne på steder som har hatt strategisk betydning, og med god utsikt over den nærliggende bygda. De oppfattes dels som midlertidige tilfluktssteder under urolige forhold i folkevandringstiden, dels som festningsanlegg i utkantene av gamle riker. Mange norske navn på «slott» eller «borg» er knyttet til slike bygdeborger.

Bilde 1 –  Steinmuren sett mot sør-øst hvor det var litt slakkere skråning. Foto: Trym Bergtatt, August 2018.

Det er i dag registrert 34 bygdeborger i Akershus og de er alle automatisk vernet for ettertiden. Det er funnet mer enn 300 slike bygdeborger i Norge, særlig konsentrert om det sentrale Østlandsområdet, Sørvestlandet og Trøndelag».

Bilde 2 – Steinmuren ytterst mot sør. Det var ikke mulig å komme opp fra denne siden. Foto: Trym Bergtatt, August 2018.
Bilde 3 –  Steinmuren sett fra sør-vest. Her på vestsiden er det stupbratt. Foto: Trym Bergtatt, August 2018.
Bilde 4 – Muren var ikke veldig høy, men man antar den hadde palisader av trestokker. Foto: Trym Bergtatt, August 2018.

Bygdeborgen på Slossåsen er automatisk fredet og registrert med ID-nummer 81280 i «Askeladden», som er Riksantikvarens database over fornminner.
Der står det:

N-S-gående småkupert bergkolle. Mye berg i dagen, ellers lyng og furuskog. Utsikt mot S. Kollen faller stupbratt av mot V, bratt mot Ø og noe slakkere mot S og N. Murrester finnes sammenhengende rundt hele kollens krone unntatt fra SV-NV. Her er det forøvrig umulig å bestige borgen. Muren er bygd av mellomstor og stor bruddstein med enkelte blokker. Den er mye sammenrast, men steinene ser ikke ut til å være rast mye ned fra borgkanten. Muren er bredest i S der oppstigningen til platået synes enklest. Murens l 200m, br. 0,3-6m, h 0,4m. Det er ikke noe tydelig vannhull på det indre borgområdet, men det finnes en del tilgrodde forsenkninger midt på. Det er heller ikke tydelig hvor inngangen har vært, men den må ha vært enten fra NØ eller fra S. Datering: Jernalder.

Illustrasjon 2 – Her er et utsnitt fra Askeladden som viser avgrensningen av kulturminnet. Det skraverte er selve det automatisk fredede kulturminnet, det gule rundt er det som kalles sikringssonen som også er fredet. Spregningsarbeiderne ignorerte dette.
LINKER:
RELATERTE TAVLER
111 Dragåsen bygdeborg