75 Husmannsplassen Østre Kjellgard

Østre Kjellgard under Vestby hovedgård ble rundt 1650-tallet bygd som plass nord på tangen som går nordvestover i Våg. Denne plassen var allerede ryddet i gammelnorsk tid og etter svartedauden ble den lagt under Vestby igjen. Ordet «Kjell» kommer fra gammelt av fra ordet «Kelda» som betyr oppkomme eller kilde, men her kan det også komme av mannsnavnet Kjell eller Kjeld.

Bilde 1 – Selve hovedhuset tatt sommeren 1944. Til venstre er Karl Kjelgård med Svein i armene. Mary Emilie Kjelgård står i døråpningen. Foto fra Rita Nyquist.

Første registrerte husmann her var Tosten Gudmundsen født ca. 1630. Plassen er på 50 dekar innmark og 40 dekar skog. Husmannsplassen Vollene ble kjøpt til og det var krøtterdrift frem til 1973. Bygningen skal være over 200 år gammel.

Her følger en avskrift fra et avisoppslag utgitt på 1970-tallet.

Tekst og foto: Terje Eklund

Kjellgårds-kara

«Siden begynnelsen av 1920-årene har brødrene Kristian (85) og Karl (72) Kjellgård holdt til på gården Kjellgård ved Våg i Ytre Enebakk. I alle år, inntil for kort tid siden, har folket i Kjellgård vært avhengig av å bruke båten over til andre siden av Våg og riksveien. Som melkeprodusenter har de hver morgen måttet ro over med melken for å få den sendt videre til Oslo. Nå har fjøset i Kjellgård stått tomt i fem år. Kjellgårds-kara som de kalles, var blant de siste i denne delen av Enebakk som drev med kuer. Begge er de pensjonister. Kristian har alltid hatt stor interesse for snekring, og tross sine 85 år, er han daglig å finne i snekkerbua hvor han lager havestoler og smørspann til den store gullmedalje.

Bilde 2 – Karl (t.v.) og Kristian Kjellgård foran gården som de har drevet siden begynnelsen av 1920-årene. Foto: Terje Eklund.

Vannveien fra Kjellgård over til andre siden og riksveien er blitt flittig brukt i årtier. Inntil for få år siden rodde Kjellgårds-kara i fast rute daglig denne strekningen. Ved halv ni-tiden om morgenen var Kjellgårds-båten på vei mot melkebukken ved riksveien – melken måtte frem. Brødrene skiftet på med disse melketurene. En dag kunne det være Karl som kom over med melken, en annen dag Kristian. Om ettermiddagen var det å reise over etter tomspann og post. Vinterstid var det å bruke den solide hjemmelagede kjelken. Når det hverken var åpent vann eller skikkelig is, var det ingen annen utvei enn å slepe seg rundt kjerreveien med hest og slede. De har aldri gått igjennom isen, men så har de også vært meget forsiktige med å undersøke forholdene før de har lagt utpå. Men sterk vind har også skapt problemer og de forteller at det hendte Våg blåste opp og gikk så stygg at de måtte vente med å ro over til neste dag. Ellers husker Kristian at isen en vår var så sterk at den kunne kjøres med hest til 14. april. Derimot har det heller ikke vært uvanlig at de siste rester har ligget til rundt 17. mai.
Kristian og Karl Kjellgård vokste opp i Båstad, men kom allerede til Enebakk i 1911. Faren drev småbruk og det var i alt syv søsken. Fem av dem lever fortsatt. De fleste  bosatte seg i Enebakk. Det var i 1924 Kristian kjøpte Kjellgård og Karl naboeiendommen Vollene. De slo brukene sammen og ble boende på Kjellgård. Karl giftet seg, mens Kristian har valgt å være ungkar gjennom livet.
Før Kristian tok til med gårdsdrift, prøvde han seg i hovedstaden som trikkekonduktør. Men dette ble han fort lei – bylivet passet ikke for ham. Etter at han ble bonde hadde han litt ekstraarbeid innimellom, og i flere år var han på frørenseriet ved Vestby bru. Karl har drevet mye i skogen og kjørt tømmer for kommunen. Dette har vært en fin kombinasjon ved siden av gårdsarbeidet.
Snekring har alltid vært Kristian Kjellgårds store lidenskap, og da møbelsnekring. Men aldri har han arbeidet så trutt i snekkerbua som efter at han passerte 80. Han er ikke i verkstedet senere enn kl ni om morgenen og bortsett fra at han er inne og spiser et par ganger, er han i snekkerbua til det nærmer seg Dagsrevyen – den vil han ha med seg. Snekkerverkstedet er et lite grått hus som ligger et lite stykke fra selve gården. Der har aldri sittet maling på veggene, og bua er blitt skjev og skakk med årene, men den er lun inni og det lukter godt av ferske trematerialer og nysnekret havemøblement.

Bilde 3 – Tross sine 85 år er Kristian Kjellgård daglig å finne i snekkerbua hele dagen. Her lager han havestoler og smørspann. Foto: Terje Eklund.

– For øyeblikket går det mye i havestoler, forteller Kristian og spytter brunt i høvelspon og sagflis. Moro er det også, og neimen om han klarer å sette seg rolig og ikke ha noe å bedrive dagen med. Da ville tiden bli for lang. Foruten havemøbler, lager han en del butter eller smørspann og disse er riktige så populære.»

 

Bilde 4 – Den dag i dag står snekkerbua der – fortsatt uten et eneste strøk med maling. Foto: Trym Bergtatt, 2020.

Det ble også oppført en plass på vestsiden av tangen som heter Vestre Kjellgard eller bedre kjent som «Kjærnehuset«.

Bilde 5 – Flyfoto av Rolf Ingelsrud datert 20.07.1954 fra Widerøesamlingen til digitaltmuseum.no – sett fra Våglia.
Bilde 6 – Flyfoto sett fra enden av tangen hvor man kan skimte riksveien i bakgrunnen til venstre. Foto fra digitalmuseum.no.

Skogen i mellom blir kalt for Bjønnehølet og Nilsedalen ble benyttet som marknavn mellom Østre og Vestre Kjellgard. Plassen ble skjøtet fra kommunen i 1924 for 15.000 kroner.

 RELATERTE TAVLER
< 76 Husmannsplassen Vollene >