175 Brasme i Våg

Brasme (Abramis brama) er en fisk fra karpefisker i familien Leuciscidae. Denne fisken blir også kalt for Brase eller Brasp. Brasmen skiller seg fra de øvrige karpefiskene særlig ved sin lange gattfinne med opptil 30 stråler med en sterkt konkav kant, og sin høye, slanke kroppsform. Kroppen er også sterkt sammentrykt fra sidene. Som ungfisk er den sølvblank, og kan ofte forveksles med arten flire, men når brasmen får en viss størrelse, er den ikke til å ta feil av. Hodet er uten skjell og øynene relativt små (sammenliknet med flire), munnen kan forlenges ut “tubeaktig”. Skjellene på kroppen er små, omlag 50-60 langs sidelinjen. Brasmen er gjerne mørk brun eller grå på ryggen, sidene er gjerne gyllenbrun på eldre fisk mens yngre fisk er sølvaktige. Finnene er også gråbrune. Enkelte individer kan bli opptil fem kilo, men hos oss blir den vanligvis ikke over 1,5 kg.

Brasmen blir kjønnsmoden i 3 til 6-årsalderen og som de fleste andre karpefisker så gyter brasmen om våren, ved en vanntemperatur på rundt 14 °C. Den gyter i puljer, og det er helt normalt at antall egg kommer opp i mellom 200.000 – 300.000. Gytingen finner sted fortrinnsvis i grunne viker/sideelver med mye vegetasjon.

Yngelen spiser gjerne dyreplankton, mens større individer lever av bunnlevende insektlarver, muslinger og snegler. Vanninsekter og larver på bunnen er hovedføden, og brasmen er spesialisert (også munnen) for et liv på bunnen.

Brasmen er også en av de fiskene som når høyest levealder, da det er dokumentert eksemplarer som var over 30 år gamle. Brasmen er sky, sindige og rolige. Den lever i stille vann, sakteflytende elv og i brakkvann. Fiskene oppholder seg nær bunnen i stim. På natten og når det har blitt mørkt, kan de svømme inn på grunt vann for å spise.

Brasme er en stimfisk og det er gøy å fiske etter den. Store størrelser er ettertraktet både av nybegynnere, viderekommende og av konkurransemeitere. Større fisk kan kjempe godt, hvis du klarer å finne dem. En hel rekke agn i små og mellomstore størrelser passer dermed til formålet. Mark, doggmark, maggot og mais er klassiske agn etter brasme.

Brasmen anses sør i Europa som en ypperlig matfisk, men som andre karper, er den full av bein. I Norge er den lite brukt. Brasme er alminnelig utbredt i Mellom-Europa og store deler av Sverige, men i Norge er den kun utbredt i elver og vann i sørøstlige, lavereliggende strøk. Der den finnes kan den ofte være tallrik.

Brasme finnes i Mjøsa med Lågens nedre del og i hele Glomma-vassdraget opp til Solør. Brasme er også utbredt i Drammens- vassdraget fra Sperillen via Tyrifjorden og ned til utløpet. Brasme finnes likeledes i Mosse-vassdraget, Haldenvassdraget og en rekke vann og sjøer i søndre Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold. I Vestfold finnes brasme i Eiker-vassdraget og noen kystnære vann. Brasme finnes også i noen få vann i Telemark.

FISKETYPER I VÅG 🐠🐟

Artsfiske i Norge

Norske artsfiskere har en egen nettportal der man kan registrere sine fangster. I utgangen av 2023 er det Gjermund Nomeland fra Kristiansand som har norgesrekorden i antall forskjellige arter i Norge, med 154 arter totalt fisket i ferskvann og saltvann.

Enebakkingen Daniel Andre med sin 13 plass, er altså blant dem som har fått flest forskjellige fiskearter på stang (140) i Norge. I tabellen under kan du se den største brasmen han har fisket i Våg.

Art	Vekt	Lengde	Medalje	Dato	Sted	Metode/agn
Brasme	2.695 gr	62 cm		27.06.2021	Kongsvinger	Feeder mark/mais
Brasme	1.150 gr	45 cm	–	15.05.2018	Ytre Enebakk	Dupp/mais

Inne på artsfiske.com kan man se Daniel Andre sin rekord av Brasme. Den er fra Kongsvinger og veide 2,695 kg og var 62 cm lang.

---

FISKE OG SPISE 🎏🍛

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️