96 Nedre Kjepperud

Denne gården ble trolig ryddet tilbake i gammelnorsk tid og lå øde etter Svartedauden (1347–1353). Den ble ikke tatt opp som gård igjen før på slutten av 1500-tallet. Da gården ble tatt opp igjen, tok den med seg en annen ødegard som lå nord ved delet mot Kamperud – også en nedlagt gammelnorsk gård.

Bilde 1 – Her er et flyfoto av Øvre og Nedre Kjepperud. Øvre sees til venstre i bildet. Foto: Rolf Ingelsrud, 20.07.1954, dm.no.

Kjepperud – det er usikkert hva førsteleddet i dette gårdsnavnet sikter til. Det kan være et gammelt mannsnavn som skjuler seg der. Kjeppestad i Ski kan være dannet av det samme førsteleddet. Dette navnet ble på 1300-tallet skrevet «kepastadir». «Kepa» er eieform av «kepi», og det er dette som kan ha vært et mannstilnavn. Kjepp hette på gammelnorsk «keppr», og et tilnavn dannet av dette ordet skulle bli kappa, som igjen kunne bety «den lange» eller «den tynne». Det antas at det er dette ordet som ligger til grunn for gårdsnavnet Kjepperud.
Kjepperud grenser i øst etter bekk mot Bjerke, i nord etter en liten bekk mot Kamperud, som etter Svartedauden ble underbruk under Nordby. I nordvest grenser Kjepperud gjennom skog mot Skinnfellrud (Granerud), i vest mot Gjevelsrud og i sør gjennom skog mot Foss.

Eierhistorie
Hele Kjepperud ser ut til å ha vært odelsgods fra gammelt av, dvs. at eierne har holdt rede på eierforholdet gjennom ødetida. Gården var bondegods ennå 1617, men må kort etter ha blitt pantsatt til byborgere. Helge Bertelsen i Kristiania var eier i 1647. Det var far til Helge Bertelsen, Bertel Helgesen, som visstnok pantet til seg gården. Omkring 1617 og av og til utover er en Bertel ført opp som bruker også. Det kan ha vært panthaveren som har latt gården bruke for egen regning. I 1671 overdrog Nils Bertelsen i Kristiania pantet i gården for 60 Dalere til sagmester Nils Hansen (1636-1714), som ble bruker av Kjepperud.

Bilde 2 – Flyfoto med hovedvekt på Øvre Kjepperud. Nedre Kjepperud sees i bakkant. Foto: Rolf Ingelsrud, 20.07.1954, dm.no.

Brukerhistorie
Kjepperud ble tatt opp av øde omkring 1600 eller noe tidligere. Ola skattet av gården i 1610, og han er den første på Kjepperud som vi finner i futens skattelister. Ødegarder var skattefrie i mange år etter den første gjenrydningsmannen satte spaden i jorda. Alt i 1614 skattet Bertel av gården. I 1617 er Ola nevnt og deretter Bertel igjen. I 1616-17 hette det at gården til Ola Kjepperud var bondegods. (Alt jordegods som bønder eide, enten eieren brukte det sjøl eller leide det bort til andre.Bertel er nevnt helt fram til 1650-åra i flere skattelister, men i koppskatten for 1645 og matrikkelen for 1647 har Kjepperud en annen bruker.

  • 1650-1671 – Dagfinn (1616-*). Han og kona gav koppskatt i 1645
  • 1671-1714 – Nils Hansen (1636-1714) g m Kari Olsdatter (1642-1714)
  • 1714-1749 – Pål Hellesen (1710-1785) g m Gunhild Halvorsdatter (1722-1793)
  • 1749-1755 – Olav Larsen (*-*) fra Mjærskog
  • 1755-1782 – Jakob Olsen (1718-1782) g m Johanne Larsdatter (1714-1786)
  • 1782-1799 – Anders Jakobsen (1756-1817) g m Abigael Hansdatter (1758-1809)
  • 1799-1824 – Ola Tostensen (1760-1843) g m Gunhild Halsteindatter (1768-1856).
  • 1824-1842 – Eskild Gulbrandsen (1787-1841) g m Johanne Marie Olsdatter (1796-1818)

Gården ble delt i to bruk og solgt på auksjon i 1843.
En halvpart ble solgt for 530 Daler til Simen Larsen (1797-1852) og den andre for 544 Daler til Bendix Christensen (1790-1859), Dammerud, Trøgstad.
Simen fikk det nedre bruket kalt Nedre Kjepperud, mens Bendix fikk det øvre bruket Øvre Kjepperud med , bnr. 2 som egentlig var det opprinnelige bruket på garden.


I 1842 ble Kjepperud delt i to like store bruk, Øvre (Vestre) Kjepperud og Nedre (Østre) Kjepperud.


Husmenn/Eiere på Nedre Kjepperud etter delingen i 1842 var:

  • 1843-1863 – Simen Larsen (1797-1852)
  • 1863-1888 – Christian Simensen (1837-1897) g m Inger Marie Svendsdatter (1836-1865)
  • 1888-1891 – Gunder Thoresen (1840-1878) g m Marie Simensdatter (1837-*)
  • 1891-1897 – Svend August Martinsen (1860-*) g m Andrine Christiansdatter (1858-*)
  • 1897-1918 – Hans Barthold Andresen Butenschøn (1904-2001) g m Ragnhild Jakhelln (1912-1992)
  • 1919-1963 – Johan Alfred Svendsen (1885-1965) g m Helga Baustad (1883-1963)
  • 1963-1982 – Olaf Svendsen (1911-2003) g m Borghild Elise Borgen (1913-2003)
Bilde 3 – Johan Alfred Svendsen (1885-1965) og kone Helga (1883-1963) kjøpte Nedre Kjepperud i 1922. Etter at Alfred bosatte seg på Kjepperud drev han trelasthandel. Han hadde 3 sagbruk nord for Tangen bru. Foto: Enebakk bygdebok, bind III.

Eiendommen er på ca. 300 dekar totalt og av det er 40-50 dekar dyrket jord. Våningshuset ble satt opp ca. 1920 og låven ca. 1950. Begge husene er restaurert, og ny bygning ble satt opp i 1984.

Følgende plasser var registrert under et samlet Kjepperud i perioden 1600-1810:

  • Øgarden/Kjepperudvollen
  • Sollia

Gammelnorsk tid

Er en definisjon på norsk språkhistorie og Norges historie i perioden fra 1050 til 1350. Det var da Norske vikinger ble klar over det latinske alfabetet på de britiske øyer da de var der før år 900. En fredsavtale mellom vikinger og kong Adalråd (Æþelræd) ble skrevet med latinske bokstaver.

I Norge har betegnelsen også blitt brukt om middelalderspråket i landområder som ble befolket fra Norge i vikingtiden. Dette fellesspråket kalles nå til vanlig norrønt på norsk, et begrep som dekker både gammelnorsk og gammelislandsk.
Ortografien i de gammelnorske tekstene på 1200- og 1300-tallet kan skille seg sterkt fra den normaliserte norrøne ortografien, som tar utgangspunkt i gammelislandsk språk ved begynnelsen av 1200-tallet. For eksempel er det i gammelnorske tekster ikke vanlig med h foran lr og n (laupa, ross, not som blir til hlaupa, hross, hnot), diftongen ey skrives ofte øy (høyra for heyra, «høre»), tegnet ǫ (o med kvist) forekommer svært sjeldent. Gammelnorske trekk kan også finnes i islandske håndskrifter. Slike trekk kan forklares med språklig påvirkning fra Norge eller med at islandske avskrifter har hatt norske forelegg (grunntekster). De kan også forklares som språklige tilpasninger i litteratur som skulle eksporteres fra Island til Norge.
ARKEOLOGISKE FUNN:🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
«En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.»

Les regelverk her eller på linksamlingen i bunnen av siden.


Metalldetektorsøk den 04.05.2022
Det ble utført et lettere søk med metalldetektor på gressjordene for å se om det kunne være noe av interesse på en slik gammel gård. Siden det stort sett var enger med gress som ikke er pløyd de siste årene, er det vanskelig å få gode signaler ned i bakken. Resultatet ble en del metallgjenstander samt noen få mynter.

Bilde 4 – Det ble funnet en svensk 1 øre fra 1896. Sverige, 1 øre, 1879-1905, Kong Oscar II (1872 – 1907). Foto: John Viggo Eliassen.
Bilde 5 – Det ble funnet en norsk toøring fra 1877. Norge, 2 øre, 1876-1902, Kong Oscar II (1872 – 1905). Foto: John Viggo Eliassen, Mai, 2022.

Kong Oscar II (1829-1907)
Oscar II tok over etter sin bror Carl IV som konge av Norge og Sverige i 1872. ”Broderfolkenes vel” ble valgt som valgspråk og også trykket på mynter i hans periode – både på norske og svenske mynter. Han var gift med Sophie av Nassau, og deres eldste sønn, Gustav ble Sveriges konge. Kong Oscar II ble dermed den siste unionskongen og var derfor ikke konge i Norge etter 1905. 2 år senere tok også Gustav over som konge i Sverige.

LINKER & REFERANSER 🔗📰
RELATERTE TAVLER
< 21 Husmannsplassen Sollia >
< 54 Svendse-saga >