86 Kvernhusdalen kraftverk

I 1905 bygde Barthold Butenschøn (1877 – 1971) Bråtendammen i Kvernhusdalen for å demme opp Bjerkebekken slik at Bjerke kunne dra nytte av den kraften som ble samlet opp i vannmagasinet.

Bilde 1 – Demningen fra 1905 slik den ser ut i dag etter at opprenskning er utført av: Thorvald Ungersness, Sturla Kaasa sr., Knut A. Thorvaldsen og Erik Kjelgaard.
Foto: Gro Arnberg Thoresen, Enebakk Avis.

Etter at Nordby ble en del av Bjerke, flyttet Barthold Butenschøn i 1905 saga fra Nedre Jaren til stedet der Ski Bygg ligger den dag i dag. Lokomobil skaffet kraft i starten, men ble erstattet med en turbin som genererte strøm til treskeverk og sagbruk. Bjerke fikk da også elektrisk lys. Se egen tavle.

Bilde 2 – Einar Bråten og Oddvar Skaug (1930 – 2006) poserer på restene av turbinen som fortsatt ligger rett på nedsiden av demningen som ble bygd i 1905. Alle steinene ble hogd til for hånd for perfekt tilpasning. Foto fra nb.no

I Kvernhusdalen ligger det fortsatt rester etter det første e-verk som ble startet i Enebakk og som var i bruk frem til 1916.

Bilde 3 – Drivverket i Kvernhusdalen. Skisse fritt etter hukommelse. Laget av Ulf Oppegård rundt 1990-tallet.

I 1971 sprakk demningen i bakkant etter en stor flom. Toppsteinene falt ned på hver side og vannet rant over demningen. Opprinnelig var vannhøyden opp til ca. den nedre kanten du ser midt i bildet og hele baksiden i bildet var jordmasser. Enden av demningen er forankret i fjell på denne siden, men i bakkant gikk den bare inn i løsmassene. Etter storflommen i 1971 raste hele jordvollen ut og store kubikkmasser forsvant nedover i Kvernhusdalen. Etter dette grodde hele stedet igjen og det var bare en bekk i rundt 20 år.

Bilde 4 – Slik så demningen ut før fjerning av mose ble påbegynt. Foto: Gro Arnberg Thoresen, Enebakk Avis.

Da Mjær gressbane trengte et vanningsanlegg i 1992 ble en storstilt dugnad startet av gjengen for at DRIV IL skulle få vann til gressbanen.
Alt kratt og buskas ble fjernet. En bakvegg av betong ble støpt opp selve demningen ble forsterket med betong på innsiden og all ekstra masse fra «bunnen» av Bråtendammen ble kjørt opp på tilhørende eng og et grøntanlegg ble laget. Amfiet ble også laget til nede ved det nye vannspeilet. Bråtendammen er nå ca 1 m lavere enn originalen fra før 1971. Se egen tavle om Bråtendammen park her.

Nå er dammen, demningen og hele området rundt opparbeidet og fremstår som et flott parkanlegg.
Det er et ønske om å lage en sti ned langs Bjerkebekken – helt ned til hovedveien, slik at den kan kobles sammen med stien ved Tangenelva.

LINKER:
 RELATERTE TAVLER
< 20 Bråtendammen park >
< 56 Bjerke-saga >
< 58 Plassen Bråten >