73 Tangenelva’s Rødlistearter

Edelkreps (Astacus astacus) (EN=Sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015) forekommer i elva. Arten finnes både i Våg og Mjær.
Det ble oppdaget krepsepest i 2016 og Veterinærinstituttet ble varslet. Det er i dag totalforbud mot å krepse i våre vassdrag grunnet denne pesten fra signalkrepsen som ble innført fra USA.

Bilde 1 – Det ble påvist krepsepest i Tangenelva i 2016. I dag er krepsen nesten utryddet i våre vann og vassdrag. Foto: Johannes Rusch, Veterinærinstituttet, 05.12.2016.

Edelkrepsen har et rimelig stort utbredelsesareal på Østlandet og forekommer i Tangenelva, Mjær og Våg, samt mindre forekomster (utsettinger i nyere tid) på Vestlandet og i Midt-Norge. Arten har gått merkbart tilbake de senere tiår, bl.a. som følge av forurensning, gjengroing av sjøer (bl.a. Steinsfjorden/Tyrifjorden) og introduserte sykdommer. Per 2014 er det registrert rundt 470 bestander i Norge. Edelkrepsen trues spesielt av krepsepest som skyldes en sopp (Aphanomyces astaci) som overføres med den fremmede arten signalkreps. Krepsepestbærende signalkreps har etablert seg (funnet i 2008) i Store Le og i Haldenvassdraget sør for Ørje, og edelkrepsbestandene i disse store systemene er tapt. Senere er det funnet krepsepestbærende signalkreps i Telemark og i Bærum kommune (Akershus). Signalkrepsen er i spredning, og siden forrige rødlisteoppdatering er det oppdaget bestander av signalkreps i Sør-Trønderlag, Nord-Trønderlag og nye funnsteder oppover i Haldenvassdraget. Utbrudd av krepsepest har ført til nær utryddelse av edelkreps i Glomma (smitten er fortsatt aktiv i vassdraget), Haldenvassdraget og Store Le.

Bladvepsene Macrophya punctumalbum og Dolerus genuicinctus (begge NT=Nær truet) ble funnet langs elva. Macrophya punctumalbum har ask som vertsplante, mens Dolerus genuicinctus går på sneller og er generelt sjelden.

Bilde 2 – Bladvepsen Macrophya punctumalbum lever på Ask. Foto: Wikipedia. (By Hectonichus – Own work, CC BY-SA 3.0.)
Bilde 3 – Bladvepsen Dolerus genuicinctus ble også funnet langs elven. Den er veldig sjelden og livnærer seg på sneller. Foto: Fellesbilde fra artsdatabanken da det er registrert over 400 i Norge.

På 1850-tallet fantes ikke kreps i noen av vannene i Enebakk, men sognepresten Hans Leganger Steenbuch i Enebakk kirke endret dette. Han var kjent for snobbete matvaner og under et middagsselskap i 1851 ble kreps servert.

Bilde 4 – Sogneprest Hans Leganger Steenbuch (1802-1853) var ordfører i Enebakk fra 1846 til 1849 og sokne-prest i Enebakk kirke fra 1840–1853. Foto: GENi.com.

Sognepresten bestilte kreps fra Østfold og en guttunge gikk med 2 kurver med levende kreps. De måtte være ferske ved ankomst. Turen ble både lang og tung og ved Bolseth/Brunes bru ved Enebakk kirke/Ekebergdalen satte han ned kurvene for å drikke vann fra elven.

Bilde 5 – «Bolseth/Brunes-brua» fotografert i 1925 med Enebakk kirke i bakgrunnen. Foto: Carl Norman, Hamar.

Da krabbet mange kreps ut og ned i elven. Slik kom krepsen til Enebakk. På 1950-tallet ble kreps satt ut i: Lysern, Mjær, Våg og Langen.

Krepsepesten som ble oppdaget i 2016 i Våg og Mjær har nesten utryddet bestanden av edelkreps i våre områder.

Norsk rødliste database og forklaring på begreper.

I 2014 startet 24 ekspertkomiteer arbeidet med å vurdere over 21 000 arter. Artene er vurdert med utgangspunkt i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine kategorier, kriterier og retningslinjer. Basert på vurderingene, er artene gruppert i ulike kategorier som representerer artenes risiko for å dø ut.

Bilde 6 – Merk følgende: Arter vurdert til en av kategoriene DD, NT, VU, EN, CR eller RE betegnes som rødlistet (inne på rødlista). Bare arter i kategoriene VU, EN eller CR betegnes som truet. Arter i kategoriene LC, NA eller NE er ikke rødlistet. Foto: Artsdatabanken.no.

Hvilke arter er vurdert?

Av over 44 000 observerte arter i Norge er 21 402 arter vurdert for Rødlista 2015. Artene må være, eller ha vært, etablert som reproduserende i Norge før de kan bli rødlistevurdert. Arten defineres som etablert reproduserende hvis flere enn 20 individer er antatt å ha reprodusert (inkludert vegetativ formering) i Norge i mer enn 10 år, i løpet av perioden 1800-2015.

Kun «ville» populasjoner inkluderes i vurderingene. Hvilke arter som regnes som ville, avhenger av graden av menneskelig innflytelse. Graden av innflytelse varierer fra sterk (f.eks. dyreparker) til svak (f.eks. oppretting av verneområder). Populasjoner som er avhengig av sterk menneskelig innflytelse, og som vil dø ut innen ti år hvis tiltakene opphører, regnes ikke som ville.

IUCN åpner også for rødlistevurdering av arter som ikke reproduserer innenfor gjeldende region, men hvor regionen er viktig i artens livssyklus. I Norge gjelder dette f.eks. ål Anguilla anguilla og flere hvalarter. Disse artene er gjester som forekommer regelmessig i Norge. Artene er vurdert hvis bestandene som bruker norske areal utgjør mer enn 2 % av den globale bestanden.

Tilfeldige gjester skal ikke vurderes. Dette er arter som sjelden reproduserer i Norge (f.eks. bare ved gunstige klimaforhold), og som regelmessig dør ut fra Norge. Fremmede arter, dvs. arter som har kommet til Norge etter år 1800 ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet, er heller ikke vurdert. Videre er arter som utelukkende finnes i menneskeskapte installasjoner (f.eks. i drivhus, hager eller bygninger) eller på mennesker (f.eks. parasitter), ikke vurdert. Slike arter er satt direkte til kategori ikke egnet NA. Les mer på Artsdatabanken.

LINKER & REFERANSER 🔗📰
RELATERTE TAVLER
< 72 Flora langs Tangenelva >
< 104 Bever i Tangenelva >
< 133 Våtmarkdeltaet Mjær >
< 134 Gråhegre ved Mjær >
< 135 Fiskeørn ved Mjær >
< 136 Toppdykker ved Mjær >
< 137 Enkeltbekkasin ved Mjær >
< 138 Storskarv ved Mjær >
< 139 Aska på Bjerkeland >
< 141 Sangfugler ved Tangenelva >
< 142 Løvskog som habitat >
< 143 Sivspurv ved Mjær >
< 144 Rørsanger ved Mjær >
< 146 Fossekall i Tangenelva >