161 Makrellterne ved Mjær/Våg

I Mjærdeltaet og i Våg hekker det Makrellterne (Sterna hirundo), som er en middels stor terne med en vekt på 100–135 gram. Fjærdrakten er grå og hvit med en svart hette som strekker seg over hodet. Om sommeren er beina røde, og nebbet oransjerødt med en svart nebbspiss. Stjerten er kløftet, noe som er lett synlig hos flyvende makrellterner og den er forlenget på voksne individer. Terner er som slanke langvingete måker. Makrellterne og rødnebbterne er meget like, men det finnes noen kjennetegn som er verdt å bite seg merke i. Hos de aller fleste makrellternene er nebbspissen svart, mens den hos rødnebbterne er dyprød (som resten av nebbet). Makrellterna har en noe mer fyldig kropp, og har ikke så lange stjertfjær som rødnebbterna. Om sommeren har voksne makrellterner mørke håndsvingfjær som danner en mørk kile på ytterste del overvingen. Hos rødnebbterne dannes kun en mørk bakkant på vingen, som følge av kun mørkere tupper på de ytterste fjærene. Ungfuglene er mer kompliserte å skille fra hverandre, men hos makrellterne kan man se en mørk bakkant på armsvingfjærene (de vingefjærene som sitter nærmest kroppen) i flukt. Rødnebbterna mangler mørkt i disse fjærene.

Bilde 1 – Her ser vi en Makrellterne med den karakteriske sorte nebbtuppen og markeringene de sorte markeringene ytterst på vingene. Foto: Evon Lye.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har i perioden 1995, 2000 og 2010 utført observasjoner ved Mjær og resultatene var:
«Hekket med 4-5 par i samme område som fiskemåke. Det ble sett makrellterner på næringssøk rundt hele vannet. Antall hekkende par er det samme som i 1995, og status for arten er den samme som ved forrige rapport. Makrellternene hekker hovedsakelig i de midtre områder. Her gikk syv til ni par til hekking i 2010, noe som er en økning fra forrige undersøkelse (fire til fem par). Imidlertid ser det ut til at samtlige par mislyktes med hekkingen da ingen pullus ble sett ved noen av de senere besøkene. Hva som er grunnen til dette, er ukjent. Antall par som gjorde hekkeforsøk viser allikevel at makrellterne har en positiv utvikling ved Mjær.»

Vi finner makrellterne hekkende langs hele norskekysten. Arten er vanligst i Sør-Norge, og blir gradvis mer fåtallig jo lenger nord man kommer. Den hekker også i innlandet. Det er anslått at det hekker omkring 10 000-20 000 par i Norge.

Vanligvis starter ikke makrellterna å hekke før de er minst to år gamle. Makrellternene legger reiret i en grunn grop på bakken – ofte flere reir tett i tett som små kolonier på holmer i skjærgården. De 2–3 olivengrønne eggene med mørke flekker, ruges i ca. 3 uker, og ungene blir flyvedyktige etter ca. 4 uker. Ternene er aggressive ved reiret, og styrter mot inntrengere. Dette kan man observere om man i hekkesesongen forsøker å nærme seg Stasholmen i Våg. Der hekker det flere par hvert år.

Bilde 2 – Her er en av foreldrene klar til å mate en ganske stor unge ved Ignaelven, Kirkebygda. Foto: Torhild Larsen.

Ternene er utpregete trekkfugler, og makrellterna overvintrer langs kysten av Sør- og Vestafrika. Makrellterna begynner allerede i juli å trekke sørover, og de siste forlater Norge i september. De fleste ettåringene returnerer ikke til Norge den første sommeren, men tilbringer denne tiden blandt annet i Sør-Europa. Vårtrekket foregår fra april til mai.

Makrellternene lever av små fisk, som den finner enten ved kysten, eller i ferskvann. Krepsdyr og insekter blir også spist.

DYRELYDER 🦆🦫

Hør lyden av Makrellterne her:

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor fuglen Makrellterne er observert, statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.


MOBILAPPER 🌳🌺
Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (29.07.2020) – Bekymret over koronapress på våtmarksfugler … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ NOF (01.11.2010) – Vannskikjøring på Mjær – Konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ NOF (15.10.2000) – Vannskikjøring på Mjær og konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ BirdID Nord University – Makrellterne (Sterna hirundo)

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 123 Kattugle ved Tangenelva
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 138 Storskarv ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 156 Svaner ved Mjær
➡️ 162 Strandsnipe ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg
➡️ 193 Kanadagås
➡️ 197 Lappugle ved Bråtan