Solberg ble trolig ryddet som gard i eldre jernalder under folkevandringstiden. Det er funnet skafthulløks og flintdolk på nabogarden Omberg, som indikerer at det har vært drevet jordbruk her siden yngre steinalder/bronsealder, men da ikke som gard.
Navnet Solberg kan ha vært forbundet med religiøs solkultus eller annen soltilbeding da andre steder med like navn har funn på dette. Solberg lå øde etter Svarte-dauden og tatt opp igjen på 1500-tallet. Eidsberg kirke eide i 1575 hele «Solberrigh i Ennebak sogenn». Kongen solgte kirke-godset i 1723 og sogneprest Colstrup skjøtet Solberg for 280 daler til Hans Ammundsen Thorsov i 1737.
Gamleveien til Kirkebygda gikk gjennom tunet og garden hadde vedlikehold av byveien fra Øgarden ved Våg.
Det var flere plasser under Solberg:
Korsveien, ryddet 1720.
Sandem, første gang nevnt i 1816.
Kleiva, første gang nevnt i 1829.
En pil av jern, datert middelalderen (1030 – 1536) er også funnet på garden.