Den sterke befolkningsøkningen i Enebakk fram til 1865 førte til rydding og bygging av mange nye husmannsplasser. Det var lenge praktisk talt eneste mulighet for nytt levebrød. Men de nye plassene måtte stadig legges mer avsides og på mer tungdreven jord, og resultatet var at mange av husmannsfamiliene eksisterte på sultegrensen.
Denne plassen under Ubberud ble ryddet omkring 1770. Den lå i skaret mellom fjellskrenten ved veien og skillet mot Ungersnes, og var nettopp en slik husmannsplass hvor det var vanskelige kår. Den lå 400 meter fra parkeringsplassen ved hovedveien og 500 meter nedenfor plassen Solli. På denne smale stripen med dyrkingsjord lå Dammen mest sannsynlig oppe i skråningen mot selve kollen, da gamle stier tilsier dette.
Registrerte husmenn i perioden 1780 til 1900 var:
- 1780-1801 – Peder Knudsen (1721-1801), gift med Maria Gulbrandsdatter (1751-*)
- 1830-1840 – Johan Olsen (1812-1891), gift med Anne Christophersdatter (1811-1887)
- 1845-1860 – Gulbrand Hansen (1815-1897), gift med Sedsil Christensdatter (1817-1911)
- 1865-1875 – Andreas Thorersen (1821-1865), gift med Karen Jensdatter (1825-1893)
- 1875-1887 – Hans Anthon Christiansen (1837-1922), gift med Inger Marie Akselsdatter (1837-*)
- 1887-1900 – Lauritz Pettersen (1852-19*), gift med Helene Johansdatter (1860-*)
Følgende personer var registrert boende på plassen Dammen ved deres død i flg. kirkebøkene:
- Torkel Jensen (1763-1809)
- Hans Andersen (1763-1818)
- Anne Bentsdatter (1755-1832)
- Johanne Johannesdatter (1790-1843)
Husmannsplassen Dammen er ikke nevnt i folketellinga for 1900 og det finnes ingen sikre bevis på nøyaktig hvor denne plassen faktisk lå. Ved bruk av et såkalt LIDAR-kart kan vi bruke laserteknologi til å se etter spor/fordypninger i bakken. Da er den mest sannsynlige lokasjonen for boplassen der den gule ringen er markert på bildet under. Navnet Dammen passer til fjelltoppen Damåsen som ligger opp til høyre for den gule ringen. Det er stier i terrenget ned til jordlappen, samt bort til eksisterende bebyggelse til høyre over åsen.
Thranitterbevegelsen og Enebakk.
Den sterke befolkningsøkningen i Enebakk fram til 1865 førte til rydding og bygging av mange nye husmannsplasser. Det var lenge praktisk talt eneste mulighet for nytt levebrød. På landsbasis økte folketallet med 50% mellom 1815-1845. Hovedgrunnen til dette skal ha vært at vi hadde begynt å dyrke potet. Poteten kom hit på slutten av 1700-tallet og under nødsåra i Napoleonskrigene (1812-1813) økte dyrkingen eksepsjonelt her til lands.
Først med industrivirksomheten i Ekebergdalen, med utvandringen til Amerika, og nye arbeidsplasser i Kristiania, avtok presset på husmannsstanden. Fra 1855 til 1900 sank antallet husmenn i Enebakk fra 315 til under 100.
I midten av århundret, da forholdene var særlig vanskelige, oppstod en landsomfattende sosial bevegelse som hadde som et av sine hovedformål å bedre forholdene for husmannsfolket og landarbeiderne. Det var Thranitterbevegelsen. Om denne bevegelse skriver professor Edvard Bull at den «ikke bare var den første norske arbeiderbevegelse, men den første organiserte politiske massebevegelse overhodet». Tilslutningen i byene kom fra håndverkere og arbeidsfolk, og på landet var det særlig husmenn og småbrukere som sluttet seg til. Aktiviteten gjorde det nødvendig for myndighetene å se på hvilke kår husmennene levde under. Husmannskontraktene var usikre og ga liten sikkerhet for husmennene. Det ble opprettet en offentlig husmannskommisjon i 1850, og i 1851 ble det vedtatt en ny husmannslov. Loven hadde til hensikt å skape mer ordnede forhold og fjerne de mest usikre ordningene i husmannsvesenet. Det hjalp for en stund, men fortsatt var det mange usikkerhetsmomenter. En ny husmannskommisjon presset seg fram i 1917. Etter noen få år forsvant husmannsordningen helt.
I løpet av forbausende kort tid fikk Marcus Thranes Arbeiderforeninger over 30.000 medlemmer – fordelt på ca 300 lokallag, først og fremst på Østlandet. I Enebakk, og ikke minst i Ytterbygda, med sitt omfattende husmanns- og småbrukermiljø fant bevegelsen stor utbredelse.
I 1850 skrev Thrane en petisjon (bønneskrift) stilet til svenskekongen som da også regjerte for Norge. Kravene han satte opp var allmenn stemmerett, reform av allmueskolen og bedring av husmennenes kår.
Denne petisjonen ble undertegnet av 12.833 medlemmer av Arbeiderforeningene, og ikke mindre enn 114 medlemmer av «Ytre Enebakk Arbeiderforening» skrev under (4 av disse hørte hjemme i Tomter).
Hele artikkelen “Thranittbevegelsen i Enebakk” av Inger Hilde Killerud er verdt å lese i sin helhet. Du finner link til IGN nr 1-2012 nederst på siden under linksamlingen.
(Nedenstående navneliste ble satt opp i samband med en rettssak som myndighetene satte i gang i 1851.)
I petisjonen ber Arbeiderforeningene om:
“Deres Kongelige Majestæts Naadigste Bistand til:
- At Beskyttelsessystemet maa blive ophævet og Toldvæsenet ført tilbage til dets reent fiskale Karakteer.
- At lndførselstolden paa Korn og andre Livsfornødenheder maa aldeles bortfalde eller i alt Fald nedsættes til 5 pCt. af Værdien.
- At Liggedagene paany maa blive indførte.
- At en udvidet Handelsfrihed paa Landet tilstaaes.
- At Huusmandsklassens Kaar maa blive undersøgt og forbedret.
- At Foranstaltninger træffes mod Brændeviinsondet.
- At en Forbedring i Almueskolevæsenet maa finde Sted.
- At almindelig Stemmeret indføres.
- At en Reform foregaar i Retspleien
- At almindelig Værnepligt maa blive indført.”
Disse kravene ble nærmere utdypet i en flere sider lang, trykt utredning. De 114 personene som skrev under fra Ytterbygda var:
| 1. Jakob Olsen, Tangen u. Vik 2. Markus Hansen, Mjærskog 3. Hans Hansen, Mjærskog 4. Lars Johannessen, Oppsal 5. Johannes Olsen, Lund 6. Nils Andersen, Kjensli 7. Christian Arnesen, Myra u. Vik 8. Hans Christiansen, Durud u. Vik 9. Ole Larsen, Langskau u. Vik 10. Kristoffer Torstensen, Myra u. Vik 11. Peter Gundersen, Mulerud 12. Michal Amundsen, Nyland u. Omberg 13. Ole Larsen, Råkan u. Vik 14. Christian Olsen, Jaer 15. Lars Olsen, Roligheta 16. Kristoffer Hansen, Skau u. Østby 17. Hans Olsen, Skau u. Østby 18. Andreas Johnsen, Bråten u. Bjerke 19. Jens Hansen, Haraldstad 20. Torer Pedersen, Nosa 21. Gunder Petersen, Sloreby u. Gjevelsrud 22. Ole Halvorsen, Lyserbråten 23 . Lars Gundersen, Øvre Kjepperud 24. Ole Knutsen, Nygard u. Vik 25. Peter Holmsen, Rustad 26. Baltser Andersen, Møllerstua u. Vestby 27. Aksel Torstensen, Haugen 28. Jørgen Olsen, Ødegarden u. Vestby 29. Hans Olsen, Sagstua 30. Olaves Andersen, Kastellet u. Vestby 31. Markus Gundersen, Myra u. Omberg 32. Gunder Andersen, Sandem u. Solberg 33. Hans Christiansen, Hamborg u. Ungersnes 34. Olav es Samuelsen, Berger 35. Berger Nilsen, Ødegarden u. Jaer 36. Christen Nilsen, Ødegarden u. Jaer 37. Gulbrand Nilsen, Slora u. Nordby 38. Christian Enersen, Kjensli |
39. Hans Svensen, Grinda u. Bjerke 40. Johan Andersen, plass u. Foss 41. Johan Olsen, Solli u. Ubberud 42. Hans Hansen, Enga u. Oppsal 43. Christian Thoresen, Moseby u. Bjerke 44. Torer Hansen, Skinnfellrud 45. Johannes Halvorsen, Huseby 46. Martin Andreassen, Bråten u. Bjerke 47. Erik Andersen, Sulerud 48. Hans Gulbrandsen, Hvitstein 49. Torsten Hansen, Kjølstad 50. Nils Olsen, Logn u. Bjerke 51. Christian Olsen, Bråten u. Ubberud 52. Jakob Gulbrandsen, Pettersborg u. Bjerke 53 . Nils Christensen, Nordby 54. Thorer Kristoffersen, Nordby 55. Peder Andersen, Knurrestad 56. Anders Brynildsen, Nordli u. Haugen 57. Skredder, Solberg 58. Sven Hansen, Kjensli u. Nordby 59. Christian Gulbrandsen, Pettersborg u. Bjerke 60. Hans Hansen, Østby 61. Thorer Hansen, Gjevelsrud pl. 62. Hans Eriksen, Haraldstad 63. Jens O Isen, Sagstua 64. Nils Christensen, Enga 65. Halvor Svensen, Slora u. Oppsal 66. Andreas Nilsen, Kongell 67. Johannes Kristoffersen, Øvre Kjepperud 68. Nils Simensen, Sangen u. Nes 69. John Johnsen, Sørli u. Mjærskog 70. Christen, Måsan u. Mjærskog 71. Christen, Roås u. Ubberud 72. Johannes Nilsen, Bakken u. Vik 73. Paul Arnesen, Setra u. Vik 74. Jens Christensen, Bråten u. Vik 75. Andreas Kristoffersen, Svenskerud 76. Anton, Brevik |
77. Syver, Brevik 78. Nils Enersen, Kjellgard u. Vestby 79. Johannes Enersen, Kjellgard u. Vestby 80. Jakob, Jaer pl. 81. Iver Hansen, Danmark u. Østby 82. Ole Knutsen, Juterud u. Østby 83. Christian, Svines 84. Ole, Ødegarden u. Vestby 85. Andreas Hovelsen, Møllerstua 86. Lars Johannessen, Bråten u. Boger 87. Baltser, Bekkenstein u. Skjeggstad 88. Olaus Christiansen, Svikebøl pl. 89. Andreas Christiansen, Svikebøl pl. 90. Håken Larsen, Grasholt u. Vestby 91. Johannes Christiansen, Svikebøl pl. 92. Jakob, Buttelbakken u. Bjerke 93 . Nils Andersen, Brevik 94. Martin Johannessen, Nes 95. Nils Paulsen, Jaer 96. Knut Knutsen, Vikeby u. Vestby 97. Simen Hansen, Ødegarden u. Vestby 98. Anders Andersen, Holstad 99. Martin Paulsen, Kjølstad 100. Paul Eriksen, Korsveien u. Bjerke 101. Hans Peter Paulsen, Korsveien u. Bjerke 102. Johan Rasmus Jensen, Mjærskog 103. Andreas Andreassen, Mjærskog 104. Iver, Sulerud 105. Christian Hansen, Holstad 106. Hans Peter Hansen, Hallerud u. Rustad 107. Johannes Christiansen, Holdtopp u. Vik 108. Nils Hansen, Ombergstua 109. Gulbrand Jakobsen, Pettersborg u . Bjerke 110. Søren Ottersen, Gjevelsrud I11. Hans Olsen, Grav u. Vik 112. Christian, Fløtten u. Vik 113. Gulbrand Hansen, Dammen u. Ubberud 114. Lars Jakobsen, Måsan u. Mjærskog |
Alle var medlemmer av “Ytterbygden Arbeiderforening“, heter det. Myndighetene lot ikke Thrane og bevegelsen være i fred. Han fikk en dom for «Gudsbespottelse», til tross for at vi har sett at han startet første artikkel i sitt blad med «Gud værer med oss alle». Høyesterett opphevet da også dommen. Men Thrane ble arrestert på ny. Sammen med 127 andre Thranittere ble han dømt. Thrane selv fikk fire års tukthus. Det ble slutten på bevegelsen. Han kom ut av fengslet i 1857, og arbeidet som omreisende fotograf. I 1863 utvandret han til Amerika, der han levde som foredragsholder og skribent. Han døde i Amerika i 1890.
I 1949 ble hans jordiske levninger hentet til Norge. Han fikk sin grav på æreslunden på Vår frelsers Gravlund i Oslo.
Lensmann Andersen leverte inn listen på 114 medlemmer fra arbeiderforeningene i bygda til myndighetene den 20.8-1851. Av en eller annen grunn klarte de mest velstående husmenn å unngå å havne på denne listen (131 uteble fra anmeldelsen).
Fordelingen i Enebakk fordelte seg slik:Ytterbygda hadde 97 medlemmer og formann var gardbruker Petter Holmsen fra Rustad ved Lyseren. (Selveier Andreas Nilsen fra Kongell var tidligere formann.)
Kirkebygda med Dalefjerdingen hadde 129 medlemmer og formann var møller Anders Andersen fra Fosser u. Bøler.
Enebakkneset hadde 19 medlemmer og formann var Ole Holmsen fra Ersrud. (LottbrukerJohan Bentzen fra Østenbøl hadde vært formann før.)Paul Olsen Thrane (1751-1830) var født på Sagstuen i Ytterbygda. Han var sønn av sersjant og ferjemann Ole Johannesen og Elisabeth Sophie Thrane. Hans morsslekts stamfar var Povl Christensen Thrane, sogneprest på Nes på Romerike. Paul ble først det som het bordskriver på trelasttomtene i Fredrikstad. Senere dro han til Kristiania, og kjøpte en bygård på Vaterland i 1780. Samme år fikk han bevilgning til «med lige rett som Byens andre Kjøbmænd at drive Handel i store og smaa partier» deriblant også tobakk. Dette visste han å utnytte. Han kjøpte flere bygårder, og startet tobakksfabrikk. Han kjøpte ytterligere en bygård i Tollbodgaten – der det også befant seg en tobakksfabrikk, og slo de to fabrikkene sammen. Så flyttet han fra Vaterland til det mer fornemme Stortorvet (samme gård som Elephant Apotek befant seg – gården ble revet for få år siden). I 1801 ble han byens først «stadshauptmann» og senere justisråd. Han hadde fortsatt sin trelastvirksomhet, og kjøpte Borregaard fabrikker rundt 1814. Med andre ord, en person med mange eiendommer, og dermed må vi tro, mange penger og mye makt. Men de ble altså forfedrene til arbeideropprøreren Marcus Thrane. Paul fikk en sønn, David. David ble i sin tur far til Marcus Thrane.
ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎
Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.
GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰
Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️
Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ IGN 1-2012, Enebakk Historielag – Thranittbevegelsen i Enebakk … (PDF, side 4-22)
↗️ Wikipedia – Paul Olsen Thrane – biografi …
↗️ Wikipedia – Marcus Thrane – biografi …
↗️ Riksarkivet – Petisjonen …
↗️ Håkon Tysdal – Marcus Thrane på Romerike …
↗️ SNL – Arbeiderforeningene (Thranebevegelsen) …
↗️ Wikipedia – LIDAR …
↗️ Innlandet fylkeskommune – Finn kulturminner med LIDAR …
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker … (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge …
RELATERTE TAVLER 🔗➡️
Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 010 Vik hovedgård
➡️ 006 Historien om Sagstuen
➡️ 095 Husmannsplassen Solli
➡️ 132 Husmannsplassen Kastellet