107 Husmannsplassen Dammen

Den sterke befolkningsøkningen i Enebakk fram til 1865 førte til rydding og bygging av mange nye husmannsplasser. Det var lenge praktisk talt eneste mulighet for nytt levebrød. Men de nye plassene måtte stadig legges mer avsides og på mer tungdreven jord, og resultatet var at mange av husmannsfamiliene eksisterte på sultegrensen.

Denne plassen under Ubberud ble ryddet omkring 1770. Den lå i skaret mellom fjellskrenten ved veien og skillet mot Ungersnes, og var nettopp en slik husmannsplass hvor det var vanskelige kår. Den lå 400 meter fra parkeringsplassen ved hovedveien og 500 meter nedenfor plassen Solli. På denne smale stripen med dyrkingsjord lå Dammen mest sannsynlig oppe i skråningen mot selve kollen, da gamle stier tilsier dette.

Bilde 1 – Flyfoto fra 1956 viser jordlappen som ble dyrket i dette trange skaret mellom bratte fjell i nord og veien videre opp til husmannsplassen Solli. Dammen lå mest sannsynlig innenfor den gule ringen på bildet. Foto: Trym Bergtatt, 2022, kart.1881.no.

Registrerte husmenn i perioden 1780 til 1900 var:

  • 1780-1801 – Peder Knudsen (1721-1801), gift med Maria Gulbrandsdatter (1751-*)
  • 1830-1840 – Johan Olsen (1812-1891), gift med Anne Christophersdatter (1811-1887)
  • 1845-1860 – Gulbrand Hansen (1815-1897), gift med Sedsil Christensdatter (1817-1911)
  • 1865-1875 – Andreas Thorersen (1821-1865), gift med Karen Jensdatter (1825-1893)
  • 1875-1887 – Hans Anthon Christiansen (1837-1922), gift med Inger Marie Akselsdatter (1837-*)
  • 1887-1900 – Lauritz Pettersen (1852-19*), gift med Helene Johansdatter (1860-*)

Følgende personer var registrert boende på plassen Dammen ved deres død i flg. kirkebøkene:

  • Torkel Jensen (1763-1809)
  • Hans Andersen (1763-1818)
  • Anne Bentsdatter (1755-1832)
  • Johanne Johannesdatter (1790-1843)

Husmannsplassen Dammen er ikke nevnt i folketellinga for 1900 og det finnes ingen sikre bevis på nøyaktig hvor denne plassen faktisk lå. Ved bruk av et såkalt LIDAR-kart kan vi bruke laserteknologi til å se etter spor/fordypninger i bakken. Da er den mest sannsynlige lokasjonen for boplassen der den gule ringen er markert på bildet under. Navnet Dammen passer til fjelltoppen Damåsen som ligger opp til høyre for den gule ringen. Det er stier i terrenget ned til jordlappen, samt bort til eksisterende bebyggelse til høyre over åsen.

Bilde 2 – Lidarbilde (radar) som viser stier og forhøyninger på bergnivå der plassen mest sannsynlig lå. Fjelltoppen til høyre heter Damåsen. Foto: Trym Bergtatt, 2022, https://hoydedata.no/LaserInnsyn2/

Thranitterbevegelsen og Enebakk.

Den sterke befolkningsøkningen i Enebakk fram til 1865 førte til rydding og bygging av mange nye husmannsplasser. Det var lenge praktisk talt eneste mulighet for nytt levebrød. På landsbasis økte folketallet med 50% mellom 1815-1845. Hovedgrunnen til dette skal ha vært at vi hadde begynt å dyrke potet. Poteten kom hit på slutten av 1700-tallet og under nødsåra i Napoleonskrigene (1812-1813) økte dyrkingen eksepsjonelt her til lands.

Først med industrivirksomheten i Ekebergdalen, med utvandringen til Amerika, og nye arbeidsplasser i Kristiania, avtok presset på husmannsstanden. Fra 1855 til 1900 sank antallet husmenn i Enebakk fra 315 til under 100.

I midten av århundret, da forholdene var særlig vanskelige, oppstod en landsomfattende sosial bevegelse som hadde som et av sine hovedformål å bedre forholdene for husmannsfolket og landarbeiderne. Det var Thranitterbevegelsen. Om denne bevegelse skriver professor Edvard Bull at den «ikke bare var den første norske arbeiderbevegelse, men den første organiserte politiske massebevegelse overhodet». Tilslutningen i byene kom fra håndverkere og arbeidsfolk, og på landet var det særlig husmenn og småbrukere som sluttet seg til. Aktiviteten gjorde det nødvendig for myndighetene å se på hvilke kår husmennene levde under. Husmannskontraktene var usikre og ga liten sikkerhet for husmennene. Det ble opprettet en offentlig husmannskommisjon i 1850, og i 1851 ble det vedtatt en ny husmannslov. Loven hadde til hensikt å skape mer ordnede forhold og fjerne de mest usikre ordningene i husmannsvesenet. Det hjalp for en stund, men fortsatt var det mange usikkerhetsmomenter. En ny husmannskommisjon presset seg fram i 1917. Etter noen få år forsvant husmannsordningen helt.

I løpet av forbausende kort tid fikk Marcus Thranes Arbeiderforeninger over 30.000 medlemmer – fordelt på ca 300 lokallag, først og fremst på Østlandet. I Enebakk, og ikke minst i Ytterbygda, med sitt omfattende husmanns- og småbrukermiljø fant bevegelsen stor utbredelse.

I 1850 skrev Thrane en petisjon (bønneskrift) stilet til svenskekongen som da også regjerte for Norge. Kravene han satte opp var allmenn stemmerett, reform av allmueskolen og bedring av husmennenes kår.
Denne petisjonen ble undertegnet av 12.833 medlemmer av Arbeiderforeningene, og ikke mindre enn 114 medlemmer av «Ytre Enebakk Arbeiderforening» skrev under (4 av disse hørte hjemme i Tomter).

Bilde 3 – Portrett av Marcus Thrane (1817-1890) til bruk på visittkort. Foto: ca 1875, Chicago, USA.

Hele artikkelen “Thranittbevegelsen i Enebakk” av Inger Hilde Killerud er verdt å lese i sin helhet. Du finner link til IGN nr 1-2012 nederst på siden under linksamlingen.


(Nedenstående navneliste ble satt opp i samband med en rettssak som myndighetene satte i gang i 1851.)
I petisjonen ber Arbeiderforeningene om:
Deres Kongelige Majestæts Naadigste Bistand til:

  1. At Beskyttelsessystemet maa blive ophævet og Toldvæsenet ført tilbage til dets reent fiskale Karakteer.
  2. At lndførselstolden paa Korn og andre Livsfornødenheder maa aldeles bortfalde eller i alt Fald nedsættes til 5 pCt. af Værdien.
  3. At Liggedagene paany maa blive indførte.
  4. At en udvidet Handelsfrihed paa Landet tilstaaes.
  5. At Huusmandsklassens Kaar maa blive undersøgt og forbedret.
  6. At Foranstaltninger træffes mod Brændeviinsondet.
  7. At en Forbedring i Almueskolevæsenet maa finde Sted.
  8. At almindelig Stemmeret indføres.
  9. At en Reform foregaar i Retspleien
  10. At almindelig Værnepligt maa blive indført.”

Disse kravene ble nærmere utdypet i en flere sider lang, trykt utredning. De 114 personene som skrev under fra Ytterbygda var:

1. Jakob Olsen, Tangen u. Vik
2. Markus Hansen, Mjærskog
3. Hans Hansen, Mjærskog
4. Lars Johannessen, Oppsal
5. Johannes Olsen, Lund
6. Nils Andersen, Kjensli
7. Christian Arnesen, Myra u. Vik
8. Hans Christiansen, Durud u. Vik
9. Ole Larsen, Langskau u. Vik
10. Kristoffer Torstensen, Myra u. Vik
11. Peter Gundersen, Mulerud
12. Michal Amundsen, Nyland u. Omberg
13. Ole Larsen, Råkan u. Vik
14. Christian Olsen, Jaer
15. Lars Olsen, Roligheta
16. Kristoffer Hansen, Skau u. Østby
17. Hans Olsen, Skau u. Østby
18. Andreas Johnsen, Bråten u. Bjerke
19. Jens Hansen, Haraldstad
20. Torer Pedersen, Nosa
21. Gunder Petersen, Sloreby u. Gjevelsrud
22. Ole Halvorsen, Lyserbråten
23 . Lars Gundersen, Øvre Kjepperud
24. Ole Knutsen, Nygard u. Vik
25. Peter Holmsen, Rustad
26. Baltser Andersen, Møllerstua u. Vestby
27. Aksel Torstensen, Haugen
28. Jørgen Olsen, Ødegarden u. Vestby
29. Hans Olsen, Sagstua
30. Olaves Andersen, Kastellet u. Vestby
31. Markus Gundersen, Myra u. Omberg
32. Gunder Andersen, Sandem u. Solberg
33. Hans Christiansen, Hamborg u. Ungersnes
34. Olav es Samuelsen, Berger
35. Berger Nilsen, Ødegarden u. Jaer
36. Christen Nilsen, Ødegarden u. Jaer
37. Gulbrand Nilsen, Slora u. Nordby
38. Christian Enersen, Kjensli
39. Hans Svensen, Grinda u. Bjerke
40. Johan Andersen, plass u. Foss
41. Johan Olsen, Solli u. Ubberud
42. Hans Hansen, Enga u. Oppsal
43. Christian Thoresen, Moseby u. Bjerke
44. Torer Hansen, Skinnfellrud
45. Johannes Halvorsen, Huseby
46. Martin Andreassen, Bråten u. Bjerke
47. Erik Andersen, Sulerud
48. Hans Gulbrandsen, Hvitstein
49. Torsten Hansen, Kjølstad
50. Nils Olsen, Logn u. Bjerke
51. Christian Olsen, Bråten u. Ubberud
52. Jakob Gulbrandsen, Pettersborg u. Bjerke
53 . Nils Christensen, Nordby
54. Thorer Kristoffersen, Nordby
55. Peder Andersen, Knurrestad
56. Anders Brynildsen, Nordli u. Haugen
57. Skredder, Solberg
58. Sven Hansen, Kjensli u. Nordby
59. Christian Gulbrandsen, Pettersborg u. Bjerke
60. Hans Hansen, Østby
61. Thorer Hansen, Gjevelsrud pl.
62. Hans Eriksen, Haraldstad
63. Jens O Isen, Sagstua
64. Nils Christensen, Enga
65. Halvor Svensen, Slora u. Oppsal
66. Andreas Nilsen, Kongell
67. Johannes Kristoffersen, Øvre Kjepperud
68. Nils Simensen, Sangen u. Nes
69. John Johnsen, Sørli u. Mjærskog
70. Christen, Måsan u. Mjærskog
71. Christen, Roås u. Ubberud
72. Johannes Nilsen, Bakken u. Vik
73. Paul Arnesen, Setra u. Vik
74. Jens Christensen, Bråten u. Vik
75. Andreas Kristoffersen, Svenskerud
76. Anton, Brevik
77. Syver, Brevik
78. Nils Enersen, Kjellgard u. Vestby
79. Johannes Enersen, Kjellgard u. Vestby
80. Jakob, Jaer pl.
81. Iver Hansen, Danmark u. Østby
82. Ole Knutsen, Juterud u. Østby
83. Christian, Svines
84. Ole, Ødegarden u. Vestby
85. Andreas Hovelsen, Møllerstua
86. Lars Johannessen, Bråten u. Boger
87. Baltser, Bekkenstein u. Skjeggstad
88. Olaus Christiansen, Svikebøl pl.
89. Andreas Christiansen, Svikebøl pl.
90. Håken Larsen, Grasholt u. Vestby
91. Johannes Christiansen, Svikebøl pl.
92. Jakob, Buttelbakken u. Bjerke
93 . Nils Andersen, Brevik
94. Martin Johannessen, Nes
95. Nils Paulsen, Jaer
96. Knut Knutsen, Vikeby u. Vestby
97. Simen Hansen, Ødegarden u. Vestby
98. Anders Andersen, Holstad
99. Martin Paulsen, Kjølstad
100. Paul Eriksen, Korsveien u. Bjerke
101. Hans Peter Paulsen, Korsveien u. Bjerke
102. Johan Rasmus Jensen, Mjærskog
103. Andreas Andreassen, Mjærskog
104. Iver, Sulerud
105. Christian Hansen, Holstad
106. Hans Peter Hansen, Hallerud u. Rustad
107. Johannes Christiansen, Holdtopp u. Vik
108. Nils Hansen, Ombergstua
109. Gulbrand Jakobsen, Pettersborg u . Bjerke
110. Søren Ottersen, Gjevelsrud
I11. Hans Olsen, Grav u. Vik
112. Christian, Fløtten u. Vik
113. Gulbrand Hansen, Dammen u. Ubberud
114. Lars Jakobsen, Måsan u. Mjærskog

Alle var medlemmer av “Ytterbygden Arbeiderforening“, heter det. Myndighetene lot ikke Thrane og bevegelsen være i fred. Han fikk en dom for «Gudsbespottelse», til tross for at vi har sett at han startet første artikkel i sitt blad med «Gud værer med oss alle». Høyesterett opphevet da også dommen. Men Thrane ble arrestert på ny. Sammen med 127 andre Thranittere ble han dømt. Thrane selv fikk fire års tukthus. Det ble slutten på bevegelsen. Han kom ut av fengslet i 1857, og arbeidet som omreisende fotograf. I 1863 utvandret han til Amerika, der han levde som foredragsholder og skribent. Han døde i Amerika i 1890.
I 1949 ble hans jordiske levninger hentet til Norge. Han fikk sin grav på æreslunden på Vår frelsers Gravlund i Oslo.

Bilde 4 – Gravstøtten til Marcus Thrane på Vår frelsers gravlund i Oslo. Foto: Trym Bergtatt, 2021.

Lensmann Andersen leverte inn listen på 114 medlemmer fra arbeiderforeningene i bygda til myndighetene den 20.8-1851. Av en eller annen grunn klarte de mest velstående husmenn å unngå å havne på denne listen (131 uteble fra anmeldelsen).
Fordelingen i Enebakk fordelte seg slik:Ytterbygda hadde 97 medlemmer og formann var gardbruker Petter Holmsen fra Rustad ved Lyseren. (Selveier Andreas Nilsen fra Kongell var tidligere formann.)
Kirkebygda med Dalefjerdingen hadde 129 medlemmer og formann var møller Anders Andersen fra Fosser u. Bøler.
Enebakkneset hadde 19 medlemmer og formann var Ole Holmsen fra Ersrud. (LottbrukerJohan Bentzen fra Østenbøl hadde vært formann før.)Paul Olsen Thrane (1751-1830) var født på Sagstuen i Ytterbygda. Han var sønn av sersjant og ferjemann Ole Johannesen og Elisabeth Sophie Thrane. Hans morsslekts stamfar var Povl Christensen Thrane, sogneprest på Nes på Romerike. Paul ble først det som het bordskriver på trelasttomtene i Fredrikstad. Senere dro han til Kristiania, og kjøpte en bygård på Vaterland i 1780. Samme år fikk han bevilgning til «med lige rett som Byens andre Kjøbmænd at drive Handel i store og smaa partier» deriblant også tobakk. Dette visste han å utnytte. Han kjøpte flere bygårder, og startet tobakksfabrikk. Han kjøpte ytterligere en bygård i Tollbodgaten – der det også befant seg en tobakksfabrikk, og slo de to fabrikkene sammen. Så flyttet han fra Vaterland til det mer fornemme Stortorvet (samme gård som Elephant Apotek befant seg – gården ble revet for få år siden). I 1801 ble han byens først «stadshauptmann» og senere justisråd. Han hadde fortsatt sin trelastvirksomhet, og kjøpte Borregaard fabrikker rundt 1814. Med andre ord, en person med mange eiendommer, og dermed må vi tro, mange penger og mye makt. Men de ble altså forfedrene til arbeideropprøreren Marcus Thrane. Paul fikk en sønn, David. David ble i sin tur far til Marcus Thrane.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ IGN 1-2012, Enebakk Historielag – Thranittbevegelsen i Enebakk … (PDF, side 4-22)
↗️ Wikipedia – Paul Olsen Thrane – biografi …
↗️ Wikipedia – Marcus Thrane – biografi
↗️ Riksarkivet – Petisjonen
↗️ Håkon Tysdal – Marcus Thrane på Romerike
↗️ SNL – Arbeiderforeningene (Thranebevegelsen)
↗️ Wikipedia – LIDAR
↗️ Innlandet fylkeskommune – Finn kulturminner med LIDAR
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 010 Vik hovedgård
➡️ 006 Historien om Sagstuen
➡️ 095 Husmannsplassen Solli
➡️ 132 Husmannsplassen Kastellet