181 Mort i Våg

Mort (Rutilus rutilus) er en karpefisk i familien Leuciscidae. Morten har flere lokale navn som: flassrøye, raufjæring, raudmort og sørrenne. Den er en av våre vanligste karpefisker som lever i innsjøer og stilleflytende elver. Den ligner andre karpefisker, men kjennes ofte på at den har røde øyne. Arten er vidt utbredt i Øst-Europa og Asia, hvor den er en viktig matfisk. Morten er også vanlig i Vest-Europa, men der betraktes den nesten utelukkende som en sportsfisk.

Morten er vanligvis relativ småvokst og blir sjelden større enn 25–30 centimeter. Enkeltindivider kan bli over 50 centimeter og veie over én kilo.

Arten kan være vanskelig å skille fra mange andre karpefisker, spesielt når de er små. Morten kjennes ofte på at den har røde øyne, og ved at bukfinnene sitter rett under forkanten av ryggfinnen. Mer høyryggede individer forekommer under gode forhold.

Morten er en av våre vanligste karpefisker, og lever i innsjøer og stilleflytende elver, gjerne med mye vegetasjon. I større sjøer og i brakkvann, lever den også mer i åpne vannmasser, som i Svartehavet og Østersjøen. Den lever mest av insektlarver, dyreplankton og alger. Der det er tilgang på muslinger og snegler, blir dette også spist. I innsjøer med dårlig næringstilgang, kan den leve av det organiske materialet som finnes i bunnsedimentet.

Morten er en typisk stimfisk, som opptrer i store stimer der den er utbredt. Den finner seg til rette i de fleste lokaliteter og trives like godt i elver som i vann og innsjøer. Normalt finner man morten nærme land knyttet til vegetasjonen i strandsonen. Morten gyter på grunt vann, eller i elver og bekker om våren, når vanntemperaturen kommer opp i 10-12 °C i april-juni. Morten leker i store stimer og man kan da se dem plaskende på grunt vann.

I Norge finnes morten opprinnelig bare på Østlandet, men i senere tid har den blitt spredt av mennesker til vann nær Trondheim. I Drammensfjorden og ved Glommas utløp går den ofte ut i brakkvann på sommeren.

Mort er viktig mat for fiskespisende fisk, som for eksempel gjedde og stor abbor.

Isfiske på Mjøsa tidlig på 1900-tallet

I den ene handa holdt han et tau som var festet i toppen av ei kuppelformet nettingteine med et spileskjelett av kvister. Teina – eller «kupa» som man sa på Hedmarken – skulle senkes ned mot botnen, slik den her sto på isen. Den traktformete fangstinngangen befant seg nemlig på undersida. Når fiskerne strødde næring til fisken, der teina sto, svømte fisken innunder, og når den svømte derfra igjen satte noen individer kursen oppover og ble dermed fanget. I den andre handa holdt fiskeren ei stang med en endekrok, en slags klepp, som sannsynligvis ble bruk under heving og senking av teina. Området rundt hullet der den skulle stå var markert med oppstikkende pinner, noe som skulle gjøre det mulig å finne igjen stedet om det frøs is på hullet og kom snø på isen. I bakgrunnen skimter vi noe av bebyggelsen i Hamar by.

Hartvig Huitdtfeldt-Kaas (1867-1941) forteller at vinterfisket etter mort med den avbildete typen kuper (teiner) først og fremst ble drevet for å skaffe agnfisk til støkrokfiske etter andre arter som ble ansett for å være bedre matfisk:

«Foruten til menneskeføde og som hønsefôr anvendes morten ogsaa som agnfisk paa rever til fangst av ørret, lake og i sær gjedde ved fangst av den sidste under «støkrokfisket» på isen om vinteren. Til dette bruk egner den smaa mort sig særdeles vel. Under fangst av smaamort om vinteren naar isen ligger anvendes af enkelte fiskere en egen slags smaa halvkuleformede garnruser med aapningen vendt mot bunden, ind i hvilke morten lokkes ved utstrødde byggryn.»

Sitatet er fra boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917), side 193.

I Norge er morten lite aktet som sportsfisk og ses av allmennheten på som en plage når man fisker etter mer ettertraktede arter. I løpet av de siste årene har dog en lite gruppe, ivrige meitere, fått øynene opp for mort som sportsfisk. I Storbritannia bedrives det et aktivt sportsfiske etter mort, og stor mort er noe av det gjeveste man kan få på kroken. Sportsfiskere bruker mye mort som agn etter andre rovfisk og det omsettes en del mort som dyrefôr.

Artsdatabanken har klassifisert morten som en regionalt fremmed art som har høy risiko for å medføre negative økologisk konsekvenser dersom den introduseres til nye lokaliteter. Dette er fordi den ofte danner tette bestander som effektivt kan beite ned ulike typer byttedyr.

FISKETYPER I VÅG 🐠🐟

Artsfiske i Norge

Norske artsfiskere har en egen nettportal der man kan registrere sine fangster. I utgangen av 2023 er det Gjermund Nomeland fra Kristiansand som har norgesrekorden i antall forskjellige arter i Norge, med 154 arter totalt fisket i ferskvann og saltvann.

Enebakkingen Daniel Andre med sin 13 plass, er altså blant dem som har fått flest forskjellige fiskearter på stang (140) i Norge. I tabellen under kan du se den største morten han har fisket i Våg.

Art	Vekt	Lengde	Medalje	Dato	Sted	Metode/agn
Mort	650,00 gr	36,00 cm		14.06.2015	Fredrikstad	Duppfiske/Mais
Mort	195,00 gr	25,00 cm	–	07.06.2020	Våg	Dupp/Mais

Inne på artsfiske.com kan man se Daniel Andre sin rekord av mort.

---

FISKE OG SPISE 🎏🍛

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️