069 Rundhaug på Solheim, Øvre Foss

Gården Foss er en av ytterbygdas eldste gårder, og ble ryddet langt tilbake i eldre jernalder. Det er registrert to gravhauger eller rundhauger her, og denne rundhaugen her er ca. 10 skritt i diameter og 1,5 m høy. Den har et søkk i midten. Gravhaugen ble automatisk fredet 13.07.1973.

En gravhaug/rundhaug er en haug med jord, grus, sand og stein som er lagt over et eller flere gravsteder.

De forskjellige gravanleggene har mange variasjoner i haugens konstruksjon og størrelse. Runde, kuppelformede gravhauger er overalt det vanligste, men de kan også være avlange, tre- eller firkantede, ringformet med nedsenket midtparti og enkelte kan ha vært pyramide- eller kjegleformet. Ofte er haugen omgitt av en steinrekke.

Det opprinnelige gravanlegget (primærgraven) kan være av høyst forskjellig art og romme så vel brent (branngrav) som ubrent begravelse. Senere kan graver fra yngre perioder være anlagt i haugen (sekundærgraver).

Når et kulturminne er vernet, foreligger det strenge regler for å ta vare på og verne minnet for ettertid. På bilde 2 over – kartutsnitt av denne gravhaugen, ser man en rød ring rundt selve kulturminnet. Dette er en sikkerhetssone som er bestemt av riksantikvaren og kulturminneloven. Brudd på denne sikkerhetssonen fører til komplikasjoner og stans i arbeid. På bildet over ble det en lang tvist da kommunen sa ja, men fylket senere sa nei.

Vernestatus

Kulturminner kan ha ulik vernestatus, og her er en oversikt over hva de ulike vernestatusene som brukes i Kulturminnesøk betyr for eiere og grunneiere.

Automatisk fredet

Beskrivelse: Automatisk fredning innebærer at kulturminnet er fredet direkte etter teksten i kulturminneloven, uten særskilt vedtak. Alle faste kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd. Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredede kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter i alle retninger rundt det fredede objektet. Dette følger av kulturminneloven § 6. Ved erklæring om at stående byggverk stammer fra perioden 1537 – 1649, blir disse også automatisk fredet, jf. kulturminneloven § 4 tredje ledd. Samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 annet ledd.

Konsekvenser: Det er forbudt å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner. Forbudet omfatter også en 5 meter bred sikringssone rundt kulturminnet. Tiltakshaver har stanse- og meldeplikt hvis det viser seg at et igangsatt arbeid kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som beskrevet ovenfor. Denne plikten oppstår når en avdekker automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke vet om, eller ikke har grunn til å anta er til stede. Melding om funn innrapporteres til regional kulturminneforvaltning umiddelbart. Kulturminneforvaltningen avgjør snarest mulig – og senest innen 3 uker – om arbeidet kan fortsette og vilkår for dette. Dersom det foreligger særlige grunner kan 3- ukersfristen forlenges.

Skipsfunn

Beskrivelse: Skipsfunn (sunkne båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord) eldre enn 100 år er vernet etter kulturminneloven § 14.
Konsekvenser: Det er forbudt å grave fram, flytte, ta opp eller sette i verk andre tiltak som kan skade skipsfunn. Skipsfunn er meldepliktig til politiet eller rette forvaltningsmuseum.

Fjernet (aut.fredet)

Beskrivelse: Når automatisk fredete kulturminner er fjernet enten gjennom lovlige arkeologiske utgravinger eller gjennom ulovlige tiltak, får de statusen Fjernet (aut. fredet). Selv om kulturminnet er borte, er det viktig for både forvaltning og forskning å vite at det har vært kulturminner på stedet, derfor beholdes registreringen og kartmarkeringen.
Konsekvenser: Fullstendig fjernede kulturminner innebærer ingen restriksjoner for grunneier eller andre rettighetshavere.

Uavklart

Beskrivelse: I mange tilfeller er det nødvendig med grundige undersøkelser for å avklare om et kulturminne er automatisk fredet eller ei. Slike undersøkelser kan være både kompliserte og kostbare og kan også i seg selv innebære uheldige inngrep i kulturminnet. Derfor blir slike undersøkelser begrenset til tilfeller hvor det er viktig å få klarlagt kulturminnets vernestatus. Kulturminner med vernestatus uavklart betyr at videre undersøkelser er nødvendige for en endelig avklaring av vernestatus.
Konsekvenser: Alle inngrep i uavklarte kulturminner må avklares med regional kulturminneforvaltning.

Forskriftsfredet

Beskrivelse: Betegnelsen brukes om kulturminner som er fredet ved forskrift, ikke ved enkeltvedtak. Det er byggverk og anlegg i statlig eie (kulturminneloven § 22a) og kulturmiljøer (kulturminneloven § 20) som fredes ved forskrift. Forskriftsfredning innebærer normalt en forenklet prosedyre i forhold til fredning ved enkeltvedtak.
Konsekvenser: Alle inngrep i forskriftsfredete kulturminner krever dispensasjon fra Riksantikvaren (for byggverk og anlegg i statlig eie) eller regional kulturminneforvaltning (kulturmiljøer). Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep i kulturminnet.

Vedtaksfredet

Beskrivelse: Et vedtaksfredet kulturminne fredes gjennom enkeltvedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle faste kulturminner yngre enn 1537 og fartøy. Større løst inventar kan fredes sammen med byggverk eller anlegg. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945.
Konsekvenser: Alle inngrep i vedtaksfredete kulturminnener krever dispensasjon fra regional kulturminneforvaltning. Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep i kulturminnet.

Ikke fredet

Beskrivelse: Kulturminnet har ikke noe formelt vern. Men da kulturminnet er registrert, er det en markering av at kulturminnet kan ha interesse for kulturminneforvaltningen. Kulturminnet kan også være vernet i medhold av plan- og bygningsloven.
Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner bør avklares med regional kulturminneforvaltning.

Fredningssak pågår

Beskrivelse: Kulturminnet er i en prosess med sikte på fredning.
Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner må avklares med kommunen/regional kulturminneforvaltning.

Midlertidig fredet

Beskrivelse: Midlertidig fredning kan vedtas om et kulturminne er truet og det er ønskelig å vurdere om kulturminnet kan være aktuelt for permanent fredning. Den midlertidige fredningen kan oppheves dersom kulturminnet ikke lenger er truet og/eller kulturminnemyndigheten vurderer at objektet ikke er aktuelt for permanent fredning. I motsatt fall vil vedtaket om midlertidig fredning normalt bli stående inntil det avløses av vedtak om permanent fredning.
Konsekvenser: Alle inngrep i midlertidig fredete kulturminner krever dispensasjon fra regional kulturminneforvaltningsenhet. Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep i kulturminnet.

Listeførte kirker

Beskrivelse: Kirker bygget før 1537 og erklært stående kirker fra 1527- 1650 er automatisk fredet. I tillegg er og et fåtall kirker er vedtaksfredet. Alle de rundt 300 kirkene oppført mellom 1650 og 1850 betraktes som verneverdige og er derfor listeførte. Listeført er også en rekke verneverdige kirker bygget etter 1850. Det er utarbeidet et eget rundskriv (T-3/2000) som fastsetter forvaltnings- og saksbehandlingsrutiner for forholdet mellom kirkelig myndighet og Riksantikvaren når det gjelder de listeførte kirkene. Riksantikvaren skal uttale seg før det fattes vedtak som innebærer inngrep i/endringer av listeførte kirker.
Konsekvenser: Alle inngrep i/endringer av listeførte kirker skal avklares med Riksantikvaren.

Opphevet fredning

Beskrivelse: Vedtaks- eller forskriftsfredete kulturminner hvor fredningen er blitt opphevet for eksempel fordi fredningsverdiene er bortfalt.
Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner bør avklares med kommunen/regional kulturminneforvaltning, da de fortsatt kan ha en verneverdi selv om fredningsverdien har gått tapt.

Verdensarv

Beskrivelse: Verdensarv er kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdenarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene. For at verdensarven skal få formell beskyttelse, må den vedtas fredet eller vernet etter nasjonal lov.
Konsekvenser: Alle inngrep som gjelder enkeltobjekter i verdensarvområdet bør/skal avklares med regional forvaltning, avhengig av formell vernestatus. Om inngrepet gjelder verdensarvområdet som helhet må det avklares med Riksantikvaren.

Inngår i fredet kulturmiljø

Beskrivelse: Kulturminnet inngår i et fredet kulturmiljø. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Med hjemmel i kulturminneloven § 20 kan man frede et kulturmiljø ut fra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet er fredningsverdige i seg selv. Det kan fredes kulturmiljøer både i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet og i skog og utmark. En kulturmiljøfredning vedtas som forskrift.
Konsekvenser: Alle inngrep i fredete kulturmiljøer krever dispensasjon fra regional kulturminneforvaltning. Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep.

Vernet etter PBL

Beskrivelse: Kommunalt verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer som er vernet etter plan- og bygningslov, enten i en kommuneplan, kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, eller reguleringsplan. Til disse planene er det bestemmelser og/eller retningslinjer som styrer hvilke tiltak som kan tillates.
Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner skal avklares med kommunen.

Kommunalt listeført

Beskrivelse: Kommunalt verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer som er på en politisk vedtatt liste over verneverdige kulturminner. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte.
Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner skal avklares med kommunen.
(Referanse: https://www.kulturminnesok.no/ord-og-begreper)

Her følger et avsnitt fra en beskrivelse om Store og Lille Melhaug på Sola, Stavanger.

Lengst nord på Sola-høgda med vidt utsyn mot havet i vest og Hafrsfjord i øst og nord ligger ruinene etter de to haugene som er kalt Store og Lille Melhaug. Så sent som i 1900 var de 24 og 25 m i diameter og 3-3,5 m høye. I 1879 foretok arkeologen Anders Lorange en undersøkelse av Store Melhaug. Den var bygd av sand, men i midten lå ei liten røys som dekte over gravkista som viste seg å være 1,5 m lang og omtrent 40 cm i bredde og høyde. Dette skrev Lorange om hva han fant i kista:

«Siderne var omhyggeligen murede af smaa flade Stene.medens Vestenden af en glat og regelmæssig kanstillet Helle. Ogsaa i denne Grav var Bunden dækket med smaa tynde Stenplader ovenpaa Rullestene, ligesom der var et omtr. Tommetykt Lag av fed Jord, hvorpaa laa et Skelet med Hovedet mot Øst. Craniet laa tæt ved den søndre Langvæg. Undersiden var fortæret, med Ansigtsbenene holdt fremdeles sammen, og Tænderne sidder endu i Stykker av Overkjæven. De øvrige Skeletdele var alle tydelige undtagen, Fødderne, men sansynligvis har Kroppen lagt med sammenbøide Knæer for at kunde faa Plads i den korte Grav. Langs Liget saaes tydelige «Fal» af grovvævet Tøi og bag Hovedet opløste Rester af et Trækar, hvori Korn ? paa en flaas regelmessig sten nær den østre Væg. Dækhellen maalte 2,75m i Længde og 1m Bredde. Under den saaes rundt omkring paa Gravens Overkant tydelig Lag av Næver. Men af Metalgjenstande var der heller ikke det mindste Tegn»

Omtrent midt mellom kjernerøysa og ytterkanten av haugen fant Lorange en fint bygd steinmur som han kunne følge i en ring omkring sentrum. Muren var ca. 3 m bred og 1 m høy og i denne var det bygd inn flere gravkister. To av de var nesten identiske med sentrumsgraven, den ene inneholdt kun mørk jord mens et skjelett lå på ryggen i det andre. Ingen gjenstander ble funne bortsett fra en avlang, glatt stein som tydeligvis var lagt oppå knærne til den døde på tvers av graven.

På sørsida av muren var det en liten kiste som skilte seg ut fra de andre: «…..bygget af sex smaa tynde Heller: Bundsten, fire Sidestene og en Dækhelle. Dessuden støttedes de tre Sider af skraastillede ligestore Heller. Kisten var ganske fyldt med sort fin Jord, hvori saaes enkelte smaa brændte Benrester.»

Da han hadde tømt kisten for jord, fant han tre små bronsegjenstander oppstilt i det ene hjørnet, en liten krumkniv, ei nål og en pilspiss. Disse gjenstandene viser at graven er anlagt i begynnelsen av yngre bronsealder omkring 900 f. Kr.

I motsetning til de vanlige gravhauger som er bygd av jord, grus, sand og stein, er gravrøysene utelukkende lagt opp av stein. Denne byggemåten kjennes også fra vidt forskjellige områder og tidsrom, og den beror vel så meget på særlige gravskikker som på den lokale tilgang på byggemateriale.

Skikken å dekke den dødes grav med et synlig monument i form av en haug opptrer først i de eldste jordbrukskulturene i Asia og Europa, men er for øvrig kjent fra de fleste områder av verden. Haugen ble vanligvis også betraktet som den dødes bolig eller oppholdssted.

I deler av Norden var gravhauger utbredt blant en del av den yngre steinalders jordbrukskulturer. Skikken med gravhauger blir helt gjennomført i eldre bronsealder, som over hele Nord-Europa karakteriseres ved anlegg av tallrike store gravhauger. Skikken er fullt levende gjennom hele forhistorien til kristendommens innførsel.

I Norge er jernalderen gravhaugenes klassiske tid, selv om en rekke røyser langs kysten og i innlandet antas å skrive seg fra bronsealderen. Jernalderhaugene i Norge er vanligvis runde og varierer i størrelse fra 4–5 m i diameter til svære monumenter på opptil 77 m i tverrmål, som Raknehaugen, Nordens største gravhaug. Andre kjente gravhauger fra jernalderen i Norge er Gokstadhaugen og Oseberghaugen.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️