112 Sølvskjerpet i Mjerskaugkollen

I åsen nedenfor Mjerskaugkollen har det vært leting etter sølv. Sølvskjerping foregikk her på begynnelsen av 1900-tallet og Almar J. Hauger (1863-*) fra Spydeberg søkte stortinget om midler til forsøksdrift hvor det ble en høring den 16. februar 1934. Resultatet av behandlingen fra Stortinget i 1934 vet vi ikke sikkert, men søket ble finansiert av kjøpmenn fra Kristiania.

Skjerpingen ble foretatt av noen «Haugenkarer» som var fra Knapstad området. De bodde i drengestua på Nes hvor det til tider lå mye knust stein utenfor drengestua. Det ble sagt at de fant sølv, men drivverdig var det ikke. «De hadde til dynamitten, men ikke til å lønne folka» ble det sagt.

Det er funnet 3 sprenggroper like ved «Kristofferstein» og det ble også sprengt i Dragehula eller i nærheten av den.

Det ble aldri funnet nok sølv for å starte en drivverdig gruvedrift her i Mjerskaugkollen. Gneis som hovedbergart er ikke det beste utgangpunktet for sølvforekomster.

Det er sulfidbærende pegmatitter som bærer sølv eller gull. Blyglans har 7–9 % sølv og det knuses på et «skeidebord» hvor natriumcyanid tilsettes for å utvinne sølvet.

Sogneprest Peder Mogensen Kinck (1691-1757) var prest i Enebakk fra 1719 til 1751. Han fortalte fra prekestolen at han drømte om en sølvskatt gjemt i en hule i Dragåsen og at det lå en sølvåre fra Dragåsen østover under Mjær og opp til Lysern. Det resulterte i folkevandring i skogen rundt Mjerskaugkollen på jakt etter sølvskatter. Ingen har noensinne funnet verken skatten eller en sølvåre verdt å utvinne.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️