Østenfor toppen av Mjerskaugkollen er det tre kjente jettegryter. Navnet kommer av jette (troll eller kjempe). «Kinna» og «Gryta» ved Langmyra er to av disse og denne tavlen står ved jettegryten Gryta. Begge disse to grytene ligger på samme berghylle med 5 meters avstand fra hverandre og du finner dem ved å følge sti ned fra Mjerskaugkollen.
Jettegrytene ble dannet av smeltevann som stupte ned igjennom isbreen i smeltevannsjakter. Når vannet traff fjellet oppsto et trykk og en malstrøm som ved hjelp av steiner (kverner) skapte slitasje (abrasjon) på fjellet under, og den roterende bevegelsen gjorde dem runde.
Avsmeltingen av isbreen varte i hundrevis av år og når isbreen var 2–3 km tykk, ble noen av disse jettegrytene svært dype. En jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype. De kan deles inn i tre forskjellige typer: Elve-jettegryter, isbre-jettegryter og bølgelagde jettegryter.
Elve-jettegryter:
Disse er laget ved sirkulære strømmer av vann som bærer steiner, grus og andre partikler som fanges i en virvel av elven.
Isbre-jettegryter:
Disse jettegrytene blir dannet under isbreer i en prosess som kalles kavitasjon. Gryten blir her dannet når flytende vann inne i breen under høyt trykk treffer berggrunnen under breen. Vannet fordamper når det treffer berget, og det blir et enda sterkere trykk, som sammen med grus og stein, som i løpet av kort tid graver ut gryta.
Isbre grytene dannes og med vann, produsert av is og snø som danner bekker på overflaten av isbreen, som etter hvert har samlet seg i sine baner med en viss mengde morene rester, som tilslutt igjen blir innestengt og virvles opp til dannelsen av en jettegryte. Her blir sidene revet og slipt, og en vertikal aksel dannes i isen. Erosjonen kan fortsette inn i breenes bunn; og isen som har forlatt området etterlater seg en tom aksel, eller en gryte fylt med grus, sand eller steinblokker. Dette er hulrom og gryter som gir verdifulle bevis på den tidligere utbredelsen av isbreer.
I sjeldne tilfeller vil breen selv være en del av en større jettegryte hvor gropen er dannet i overgangen mellom kanten av breen og en klippe. Breen vil her gi dette stedet ny is over lang tid, mens fjellet da vil erodere og bli ødelagt gradvis ettersom tiden går. Når breen forsvinner, vil bare en halv jettegryte stå igjen. Så er du vitne til noe slikt kan dette være årsaken og måten den har blitt dannet på. En annen teori er at restene fra jettegryten har falt ut i ettertid på grunn av dårlig fjell og forvitring den over tiden har blitt utsatt for.
Bølgelagde jettegryter:
Jettegryter langs med kysten kan ha blitt dannet av robuste steiner og småstein fanget i en liten grop, drevet av bølger for så å bore seg lenger og lenger nedover.
Her kan resultatet bli:
- En lukket jettegryte, der småsteinene som jobbet aldri slapp fri og kan befinne seg nede i jettegryten fremdeles, eller har fordampet/erodert.
- En åpen jettegryte, hvor halv gryten ble laget av is fra en isbre eller har falt ut.
- En semi-åpen jettegryte, der småsteinene slapp fri og ikke lengre befinner seg i gryten og «slo» seg fri fra jettegryten.
Hele, fossile jettegryter kan være fylt av myr, stillestående vann eller sedimenter og man finner ofte helt runde steiner i eller rundt slike gryter.
RELATERTE TAVLER
110 Dragehula
111 Dragåsen bygdeborg
112 Sølvskjerpet i Mjerskaugkollen
113 Oppmålingstårn Mjerskaugkollen