113 Oppmålingstårn Mjærskaukollen

Kartografen Ove Andreas Wangensteen lagde det første norgeskartet i 1761 og den første kartleggingen av Norge startet i 1773. Norges første topografiske kart hadde flaggstanga på Kongsvinger festning som basis. Etter 1840 ble det flyttet til (Oslo) Christiania Observatorium. Norge er i dag i en felles referanseramme for kart i Europa.

Bilde 1 – Militært oversiktskart fra år 1800 som viser varder og oppmålingstårn i vårt område. Kartet har teksten: «Squelet Cart til den specielle Oppmaaling over Norge, Anno 1800″. Her ser vi Thonekolden, Enebakk Varde, Skie Varde, Tarralrudaasen, Mjerskougkolden og Krogstad H.K. Foto: kartverket.no

Tidligere ble det etablert grunnlagsnett med trigonometriske punkter på åser og fjell. Punktene ble bestemt i datidens koordinatsystem med vinkelmåling, og instrumentet som ble brukt kalles en teodolitt som ble montert på en geodeter (avlesningspunkt). Når grunnlagsnettet var på plass kunne kartografen måle inn detaljene med et målebordsinstrument.

Fra gammelt av var lokale oppmålingstårn i vårt område bl.a.:
Kjerringhøgda, Mjærskaukollen, Solbergåsen, Høgåsen, Vardeåsen, Hobølåsen, Kjølstadåsen, Meieriåsen gamle, Ravnåsen og Fjelltjernhøgda. Alle fra fra 38 til 39m høye.

Oppmålingstårn ble brukt på skogkledde åser for å få frie siktelinjer ved måling av vinkler. Målemetoden kalles triangulering, og var i bruk frem til ca 1990 da GPS overtok som målemetode. Det har vært brukt forskjellige typer tårn, men den vanligste var typen med inner- og yttertårn. Det ble bygget svært mange slike tårn på 1900-tallet i forbindelse med grunnlagsnett for kartlegging, og aller flest ble bygget i perioden 1960 til 1980 ved etablering av grunnlag for økonomisk kartlegging. De siste tårnene ble bygget mot slutten av 1980-tallet.

Hensikten med inner- og yttertårn er at instrumentet står på toppen av det indre tårnet og observatøren på plattformen på det ytre tårnet slik at man unngår rystelser i instrumentet under målingene. På toppen av yttertårnet var det et siktekors for tilsiktning fra nabopunktene. Konstruksjonen er beskrevet fra side 15 og utover i veilederen fra 1984. Opprinnelig ble tårnene bygget av materialer hugget på stedet, men de siste tårnene på 1980-tallet ble bygget av trykkimpregnerte materialer. Tårnene ble bygget for å vare så lenge som et oppmålingsprosjekt pågikk, normalt noen få år.  Kartverket hadde ansatt egne signalbyggere frem til starten av 1960-tallet. Deretter ble arbeidet satt bort til andre. Firmaet Brødrene Tyldum fra Høylandet i Trøndelag var spesialister i signalbygging og var i virksomhet på 1960, -70 og -80-tallet.

De første tårnene hadde én lang stige på utsiden av tårnet. Fra slutten av 1970-årene ble det av sikkerhetsgrunner bygget innvendig stige med repos. De høyeste tårnene var mer enn 20 meter høye, så det kunne være ganske luftig å måle der.

Oppmålingspunktet på Mjærskaukollen har eksistert siden omkring 1900. Det siste tårnet som sto her ble bygget omkring 1980, og var av den typen som er beskrevet i veilederen. Høyden fra bakken til toppen av siktekorset var 14,9 meter. Dette oppmålingstårnet på Mjærskaukollen falt i mai 2015.

Bilde 2 – Slik så tårnet ut som falt i 2015. Det bestod av et indre og et ytre tårn. Illustrasjon hentet fra Veiledningen for bygging av oppmålingstårn fra 1984.

 

Bilde 3 – Oppmålings-tårnet på Mjærskau-kollen før det raste sammen i 2015. Foto: Hans Kristian Jensen, avbildet, 2015.

Det har også stått et tårn her på 1950-tallet som var ca. 12,3 meter høyt. Det står en merknad i det gamle arkivet til kartverket at i 1927 var tårnet falt ned, noe som tyder på at det også sto et tårn her omkring 1920.

Lokale krefter har satt opp nytt utkikkstårn høsten 2020 og det er en kopi av Hjellsåstårnet som ligger på 238 moh. Mjærskaukollen er 300 moh.

LINKER: