113 Oppmålingstårn Mjerskaugkollen

Kartografen Ove Andreas Wangensteen (1725-1763) lagde det første norgeskartet i 1761, og den første kartleggingen av Norge startet i 1773. Norges første topografiske kart hadde flaggstanga på Kongsvinger festning som basis. Etter 1840 ble det flyttet til Christiania Observatorium (Oslo). Norge er i dag med i en felles referanseramme for kart i Europa.

Tidligere ble det etablert grunnlagsnett med trigonometriske punkter på åser og fjell. Punktene ble bestemt i datidens koordinatsystem med vinkelmåling, og instrumentet som ble brukt kalles en teodolitt som ble montert på en geodeter (avlesningspunkt). Når grunnlagsnettet var på plass kunne kartografen måle inn detaljene med et målebordinstrument.

Fra gammelt av var lokale oppmålingstårn i vårt område bl.a.:
Kjerringhøgda, Mjerskaugkollen, Solbergåsen, Høgåsen, Vardeåsen, Hobølåsen, Kjølstadåsen, Meieriåsen gamle, Ravnåsen og Fjelltjernhøgda. Alle tårn var fra 10 til 15 meter høye.

Oppmålingstårn ble brukt på skogkledde åser for å få frie siktelinjer ved måling av vinkler. Målemetoden kalles triangulering, og var i bruk frem til ca. 1990, da GPS overtok som målemetode. Det har vært brukt forskjellige typer tårn, men den vanligste var typen med inner- og yttertårn. Det ble bygget svært mange slike tårn på 1900-tallet i forbindelse med grunnlagsnett for kartlegging, og aller flest ble bygget i perioden 1960 til 1980 – ved etablering av grunnlag for økonomisk kartlegging. De siste tårnene ble bygget mot slutten av 1980-tallet.

Hensikten med inner- og yttertårn er at instrumentet står på toppen av det indre tårnet og observatøren på plattformen på det ytre tårnet slik at man unngår rystelser i instrumentet under målingene. På toppen av yttertårnet var det et siktekors for tilsiktning fra nabopunktene. Konstruksjonen er beskrevet fra side 15 og utover i veilederen fra 1984. Opprinnelig ble tårnene bygget av materialer hugget på stedet, men de siste tårnene på 1980-tallet ble bygget av trykkimpregnerte materialer. Tårnene ble bygget for å vare så lenge som et oppmålingsprosjekt pågikk, normalt noen få år.  Kartverket hadde ansatt egne signalbyggere frem til starten av 1960-tallet. Deretter ble arbeidet satt bort til andre.

Firmaet Brødrene Tyldum fra Høylandet i Trøndelag, var spesialister i signalbygging og var i virksomhet på 1960, -70 og -80-tallet.

De første tårnene hadde én lang stige på utsiden av tårnet. Fra slutten av 1970-årene ble det av sikkerhetsgrunner bygget innvendig stige med repos. De høyeste tårnene var mer enn 20 meter høye, så det kunne være ganske luftig å måle der.

Oppmålingspunktet på Mjerskaugkollen har eksistert siden omkring 1900. Det siste tårnet som sto her ble bygget omkring 1980, og var av den typen som er beskrevet i veilederen. Høyden fra bakken til toppen av siktekorset var 14,9 meter. Dette oppmålingstårnet på Mjerskaugkollen falt i mai 2015.

Det har også stått et tårn her på 1950-tallet som var ca. 12,3 meter høyt. Det står en merknad i det gamle arkivet til kartverket at i 1927 var tårnet falt ned, noe som tyder på at det også sto et tårn her omkring 1920.

Lokale krefter har satt opp nytt utkikkstårn høsten 2020, som er en kopi av Hjellsåstårnet, Kråkstad, som ligger på 238 moh. Mjerskaugkollen er 300 moh. og står du på toppen, er du 313 moh.

Det nye tårnet som stod ferdig lørdag den 03.10.2020 ble ledet av initiativtaker Truls Gullichsen. En stor  gjeng med frivillige har jobbet på dugnad slik at tårnet kom opp i rekordfart.

Dersom du tar turen opp i tårnet, kan du nå benytte deg av den nye flotte sikteskiven for å se nære og fjerne steder. Sikteskiven er en stålplate i syrefast materiale, med freste linjer og skrevne navn på steder du ser og noen kjente steder på lengre avstand. På den måten blir opplevelsen mye større i tårnet, fordi du kan lokalisere stedene med himmelretning og avstand.

Sikteskiven ble montert på en sokkel i toppen av tårnet og innviet 21. april 2024. Sokkelen er også av rustfritt materiale, slik at den nærmest kan stå til evig tid.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️