53 Gravrøys fra Bronsealderen – Ytterbygda infoside

Under arbeid! – Ikke satt ut!
Vinteren 2011 ble det funnet to gravrøyser fra bronsealder og spor etter tidlig jordbruk i form av rydningsrøyser og steingjerder øverst på tomten til gården Foss i Ytre Enebakk på Sagstuatoppen – øverst i Sagstuveien.

Gravhauger i Norge
Det største feltet med gravhauger i Norge er på Vang i Oppdal kommune. Vangfeltet består av omkring 900 førkristne gravhauger innenfor et område på 120 dekar. Gravfeltet var i bruk fra omkring år 400 til år 1000. Omkring halvparten av haugene har vært åpnet delvis av arkeologer. Området er godt bevart og det er blitt gjort rikelig med funn av blant annet våpen, importerte draktsmykker og skålvekter.

I bronsealderen (1700-500 f.Kr.)
Det var vanlig med branngraver (kremering av de døde før gravlegging) i Skandinavia. Det ble vanlig med store gravrøyser; gravhauger bygd opp av stein uten nevneverdig innslag av løsmasser. Disse finnes gjerne som åsrøyser, liggende enkeltvis på høye punkter i terrenget, ofte langt fra nærmeste bebyggelse. I Danmark og Sør-Sverige er det vanlig med store gravhauger bygd av løsmasser. Store gravhauger av jord finnes også i Norge, særlig i Rogaland. Som regel ligger også disse enkeltvis, med et par unntak ved Rege i Sola og Reheia ved Avaldsnes på Karmøy. Gravhauger i steinrøyser dominerer ellers på Vestlandet og på Østlandet. Slike felt kan bli meget store, som for eksempel Hunnfeltene i Fredrikstad, som teller over hundre enkelthauger.

Illustrasjon 1 – Tegning med tverrsnitt av en rundhaug. Dette var den vanligste bygge-metoden i Norge under Jernalderen. Illustrasjon: Hallvard Straume, Wikipedia, CC BY-SA 3.0

I førromersk jernalder (500-0 f.Kr)
Det var enkle gravskikker da de døde ble lagt i flatmarksgraver uten å få med seg kostbare gjenstander. Skikken med kremering fortsatte. Likene ble brent på bål, trolig sammen med mat, siden det er vanlig å finne dyrebein i graver fra denne tiden. Etter at bålet hadde brent ned, ble noen håndfuller med brente bein samlet i et enkelt knytte av skinn eller tekstil, eller i et kar av tre, bark eller keramikk. Ofte fulgte større mengder trekull og aske med. Knyttet eller karet ble så gravd ned i en grop i jorda, eller strødd utover bakken. Deretter la man steiner eller steinheller over graven. (Kilde: Wikipedia)

Arkeologisk rapport for Sagstuatoppen

Her er et utdrag fra siden til Viken fylkeskommune. Du kan lese hele rapporten ved å gå inn på pdf rapporten skrevet av Ida Wankel, Arkeologisk feltenhet, Viken fylkeskommune. Det er lokalisert tilsammen 14 røyser hvorav 2 er gravrøyser øverst på Foss i enden av Sagstuveien.

R158796 – Gravfelt, automatisk fredet. Gbnr 93/57 Foss.

Lokaliteten består av to gravrøyser som ligger i nordvestlig kant av den dyrkede flata øst i planområdet. Mot nordøst står det tett blandingsskog, men ryddes denne vil det være svært god utsikt mot dalen nedenfor.

F1: Gravrøys

Rund røys, 8 meter i diameter, halvannen til to meter høy, og trolig lagt på berg som bidrar til høyden. Røysa består av mange nevestore stein i sør og øst, og hodestore og større rundkamp i nord. Røysa er mosegrodd med selje i og rundt hele røysa, og et ungt grantre på toppen. Beliggende på et åkernes, kant i kant med åkeren, og fire meter øst for gravrøys 2.

Bilde 1 – Gravrøys F2 sett fra Sør-Vest. Foto: Ida Wankel, Viken fylkeskommune.

F2: Gravrøys

Rund røys, rundt 10 meter i diameter øst-vest og to og en halv meter høy. Røysa er klart rund i nord, vest og sør. I øst-sør-øst former røysa en lengre kam, slik at røysa får en mer uregelmessig form. Det østlige partiet ligger også nærmest åkerkanten og steintilfanget her kan se noe nyere ut. Røysa består av større rundkamp, hode- og nevestor stein. Generelt er røysa svært gjengrodd på
toppen og med større stein i ytterkantene. På toppen av røysa står tre store bjørketrær. Beliggende fire meter vestnordvest for gravrøys 1. Langs nordre og vestre kant av røysa en tydelig fotgrøft.

Bilde 2 – Gravrøys F2 sett mot Sør. Foto: Ida Wankel, Viken fylkeskommune.

R158831 – Rydningsrøyslokalitet, nyere tids kulturminne.

Gbnr 93/57 Foss

Lokaliteten består av 16 rydningsrøyser og to steinstrenger fra nyere tid. Alle strukturene ligger i tilknytning til åkerkanten på gbnr 93/57 Foss. Rydningsrøysene er typologisk datert til etterreformatorisk tid.

F2: Rydningsrøys

Rydningsrøys som måler 1,5 x 1,5 m, er ca 20 cm høy og er delvis sirkulær, med noe stein dratt ut i kantene. Steinene er neve- og hodestore, og avrundede.
Røysa ligger lavt i terrenget, delvis skjult av vegetasjonen, og mosekledd. Det har tidligere stått et større tre i strukturen, nå står kun stammen igjen. Røysa ligger ved sør-øst enden av åkeren en meter vest for nordlig del av steinstreng 1 og 2,5 meter øst for åkerkanten.

Bilde 3 – Rydningsrøys F2 sett mot SSØ. Foto: Ida Wankel, Viken fylkeskommune.

Funn

I forbindelse med overflatebefaringen ble det registrert 20 strukturer. Langs kantene av åkeren er det funnet to gravrøyser. Gravrøysene er typologisk datert til bronsealder-jernalder (1900 fvt – 1000 evt) og er gitt automatisk fredning. I tillegg er det registrert 16 større og mindre rydningsrøyser og to steinstrenger. Disse er nyere tids kulturminner. Alle strukturene er knyttet til åkerkanten på gbnr 93/57.

Forklaring på fvt/evt
Vår tidsregning, alternativt vanlig tidsregning, med de tilhørende begrepene før/etter vår tidsregning (forkortet fvt. og evt.), er benevnelser for å angi årstall etter tidsregningen basert på Kristi fødsel på en mer verdinøytral måte. Vår tidsregning er altså ikke en alternativ tidsregning, men et alternativt navn på tidsregningen som etter tradisjonen startet ved Kristi fødsel. Derfor viser 2012 evt. og 2012 e.Kr. til det samme året, på samme måte som 2012 CE og 2012 AD viser til det samme året på engelsk. (Kilde: Wikipedia)

Illustrasjon 3 – I databasen for kulturminnesøk finner du 3 vernede områder som alle ligger i det nye byggefeltet som Trysilhus skal bygge ut.

LINKER & REFERANSER 🔗📰

 RELATERTE TAVLER
< 07 Gravhaug Øvre Foss >
< 19 Bjerkehaugen gravhauger >
< 68 Husmannsplassen Korsveien >
< 69 Rundhaug på Solheim, Øvre Foss >
< 70 Foss gard fra eldre Jernalder >
< 117 Gravhaugen på Solberg >