Du står nå og ser oppover dalen med en typisk løvskog med mindre varmekrevende og mer hardføre arter som Bjerk, Rogn, Or og Osp. I busksjiktet her kan det vokse Hegg, Leddved, Krossved, Hagtorn, Vier, Selje og Trollhegg.

Løvskog danner et økosystem og naturtype som har en viktig funksjon som leveområde. Et habitat for andre organismer som bidrar til økt biologisk mangfold og gir grobunn for en rekke dyre- og fuglearter.

Forråtnelsen gir grunnlag for en rekke insekter, meitemark, moser og sopp. Ca. 700 billearter holder til i norsk skog, og 35% forekommer bare i løvskog, mens 40% kan finnes begge steder. Mange arter av lav vokser på løvtrær . Løvskog gir mer lys og har derfor ofte flere plantearter enn barskog.

I våraspektet før løvet springer ut gir nakne greiner og stammer mulighet for lys ned til bunnvegetasjon bestående av vårblomstene Blåveis, Hvitveis, Maigull, Gullstjerne, Fiol, Gjøkesyre, Marianøkleblom og Liljekonvall som i stor grad fullfører livssyklus og setter frø før løvtaket stenger for lyset utover våren.
Hvorfor ta vare på store trær?
I boligfelt vil folk ha sol, gjerne hele dagen. Dette medfører at vi fjerner store trær fra våre eiendommer. Eller naboen går til sak for å få fjernet ditt tre, da det skygger for sol for dem. Kanskje vi skal begynne å tenke oss litt om før vi foretar en handling som ikke kan reverseres.

Det er beregnet at et gammelt tre vil:
- absorbere ca. 22 kg med CO2 per år, og produsere nok oksygen til to personer.
- stabilisere jordsmonnet og forebygge erosjon. Røtter øker kapasiteten til å holde vannet i jorda.
- reflektere og absorbere en del av sollyset, som bidrar til å kjøle ned miljøet. Ett enkelt tre kan ha den samme kjøleeffekten som 10 klimaanlegg.
- bidra til lokal skydannelse, og har derfor en positiv innvirkning på lokalt mikroklima og nedbør.
- drikke mellom 500 og 1000 liter vann pr døgn. Noe å tenke på om du vil fjerne store trær i din hage. Er din kjeller tett?
- gjødsle jorden ved at bladene som faller ned til jorda, brytes ned og fungerer som næring. Det fremmer også jordfruktbarhet og støtter veksten av andre planter.
- absorbere støv og forurensende stoffer som nitrogenoksid og svoveldioksid, som igjen vil forbedre luftkvaliteten lokalt.
- gi habitat og mat til ulike dyr, inkludert fugler, insekter og gnagere. Dette fremmer et naturlig og biologisk mangfold.
- fungere som en naturlig lyd- og visuell barriere, noe som er spesielt gunstig i urbane strøk.
- beskytte mot vind og kulde.
- redusere stress og forbedre mental helse hos mennesker.
- alltid være et vakkert skue, tenk på det som en unik skatt!
MOBILAPPER 🌳🌺
LENKER & REFERANSER 🔗↗️
Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i lenkene under her.
↗️ Miljødirektoratet – Rapporten i sin helhet kan leses her …
↗️ evisdom – Flora & Fauna …
↗️ Fauna & Flora International (FFI) – Hjemmeside …
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter …
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
DOKUMENTINFORMASJON 📚
🔎 Denne artikkelen vedlikeholdes fortløpende og oppdateres når ny dokumentasjon,
forskning eller lokale historiske opplysninger blir tilgjengelige.
📅 Opprettet: 29.03.2022
|
🔄 Sist oppdatert: 10.07.2026
🖼️ Om illustrasjonene:
Historiske rekonstruksjoner på denne siden er utviklet for Ytterbygda
ved hjelp av kunstig intelligens, med utgangspunkt i historiske kilder,
arkeologiske funn og faglige vurderinger. Illustrasjonene er kunstneriske
rekonstruksjoner og må ikke oppfattes som fotografisk dokumentasjon.
RELATERTE TAVLER 🔗➡️
Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 072 Flora langs Tangenelva
➡️ 073 Tangenelva’s Rødlistearter
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 139 Aska på Bjerkeland
➡️ 149 Kopåseika
