146 Fossekall i Tangenelva

Fossekall (Cinclus cinclus) er en art i fossekallfamilien (Cinclidae), som inkluderer 5 arter i slekten fossekaller (Cinclus). Den er tallrik i hele landet fra kyst til snaufjellet og ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl, etter en avstemning i NRK. Den ble valgt til «Årets fugl 1997» av BirdLife Norge.

Bilde 1 – Fossekallen med fangst. Fjærdrakten er brunsvart med hvitt felt på hals og bryst. Kjønnene har tilnærmet lik fjærdrakt og ligner på en stor gjerdesmett med stutt kropp og kort stjert som står noe opp. Foto: Magne Berg, Tangenelva, 01.03.2010.

Fossekallen blir omkring 17–20 cm. lang. Hannen er større enn hunnen og veier ca. 53–76 g, og hunnen ca. 46–72 g. En dompap veier ca. 15-20 g. mens fossekallens tyngde skyldes massive knokler, som hjelper den til å dykke. Den er da en klønete flyger. Et typisk kjennetegn for  fossekallen er den ustanselige «neiende» bevegelsen fuglene har på land. Sangen består av pludrende og skurrende toner og sin sitrende «tsitt-tsitt-tsitt».

Bilde 2 – Ungfuglene er grålige, med flekket grå og hvit underside. Denne er bare en av
de over 30.000 fossekallene som har blitt ringmerket i Norge. Her i Tangenelva hekker
den og lever hele året. Du har sikkert sett den. Foto: Rune S. Karlsen.

Fossekallen lever av vannlevende insekter og smådyr som den dykker etter i bekker og elver med klart vann. Den trives godt i hurtigstrømmende vann, og gjerne elver med steiner og skrenter hvor den kan sitte mellom dykkeøktene. Arten regnes som standfugl, men noen individer drar nordfra og overvintrer i Nord-Europa. Den liker rent vassdrag!

Bilde 3 – Her ser vi et utsnitt fra Tangenelva med kontrollert vannføring. Dette er paradis for nettopp Fossekall hvor den kan stå på steiner og vente på mat. Foto: Rita Nyquist, 19.06.2022.

Fossekallen er en ekte viking i alt den foretar seg, og den har merkelige egenskaper. Evnen til å overleve i ekstrem kulde, bare det finnes åpent vann, er kjent fra svært gammel tid. I Russland kokte de salve av fossekallens fett for å beskytte seg mot kulda. Japanske urfolk trodde at den som spiste det varme hjertet fra en fossekall, fikk krefter fra himmelen, rikdom, et godt språk og stor tiltrekningskraft. (Sitat hentet fra NRK)

Også i Norge er fossekallpulver brukt i medisinen, blant annet mot magesmerter hos hester. Men mest har vi trodd på den som fossegrimen i forkledning, eller som en fugl knyttet til vetter og troll.

DYRELYDER 🦆🦫

Hør lyden av Fossekall her:

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor Fossekall er observert, med statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.

MOBILAPPER 🌳🌺
Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

↗️ Enebakk Avis (31.03.2021) – Trym utvider tavleprosjekter … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ BirdID Nord University – Fossekall (Cinclus cinclus)

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 138 Storskarv ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær