029 Tåjedammen

Denne lille dammen øverst i Tåjeveien ble opprinnelig anlagt som vannreservoar og drikkevann til Vik Hovedgård som ligger ca. 300 meter lengre ned. Det var anlagt en brønn her som folk hentet drikkevann i. Denne brønnen er fortsatt her, men avstengt.

Da Asbjørn Hollund kjøpte tomten av Robert Moe i 1970, stod det ei hytte her og et langt smalt uthus helt i øst på tomta. Dette uthuset rommet en “leilighet” og en “garasje”. I nordre enden sto det en utedo. Dette uthuset sto på steinpåler og hadde ingen grunnmur. Nytt hus ble bygd på plassen i 1978 og uthus og den gamle hytta ble revet. På bildet under kan man se det hvite huset og redskapsskjulet til høyre. Boligen ble hetende “Damstua” etter navnet på den gamle hytta.

Under grøfting av veien på 1980-tallet ble det funnet hule trestammer som ble laget ved utbrenning av kjernen med glødende kull. Disse var skjøtet med en not og fjær-løsning og sørget for tilstrekkelig vanntilførsel til mottak på Vik gård. Bildet er hentet fra Oslo Museum, Byhistorisk samling …

Dammen er nå på Miljødirektoratets liste over verdifulle dammer i Akershus på grunn av biomangfoldet i dammen.
Her er et utdrag fra BIOFokus rapporten for Tåjedammen. Den er upresis i forhold til fisk. Det er ikke fisk i dammen.

61 Tåjedammen Dam – Isdam Verdi: A Areal : 1,10 daa

Innledning:
Lokaliteten er befart av Leif Åge Strand (Strand 1996), Kjell Magne Olsen (11.06.2003), og av Kjell Sandaas (01.08.2010) i forbindelse med amfibieundersøkninger i Enebakk (dam nr 13). BioFokus ved Ulrika Jansson har tilrettelagt dataene for innleggelse i Naturbase i forbindelse med naturtypekartlegging i Enebakk 2012.

Beliggenhet og naturgrunnlag:
Dammen ligger i nordenden av Tåjeveien nord for Vangli, ved Våg i Enebakk kommune. Berggrunnen er amfibolitt og løsmassedekket består av et meget tynt lag marine avsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten ble kartlagt som dam med utformingen isdam. Dammen er over 2 m dyp og vannkvaliteten er anslått å være god med klart vann. Vannet er brun-gult i fargen. Dammen er til mindre enn halvparten dekket av vegetasjon med arter som gul nøkkerose, tjønnaks, bred dunkjevle, vassgro, skogsivaks, småtjønnaks, småblærerot, sjøsivaks og myrhatt. Dammen ligger åpent i en hage.

Artsmangfold:
Småsalamander (NT), buttsnutefrosk og muligens storsalamander (VU) ble funnet i 1995 (Strand 1996). Småsalamander ble også funnet i 2003 og 2010. Det ble registrert en rik invertebratfauna i 2003 med arter som Limnoporus rufoscutellatus, Notonecta lutea, brun øyenstikker, vanlig øyenstikker, smaragdøyenstikker, vanlig metallvannymfe og østlig torvlibelle.

Bruk, tilstand og påvirkning:
Det er nylig satt ut fisk i dammen (trolig brasme). Det er dumpet noe søppel i dammen. Dammen er ellers vurdert som intakt.

Fremmede arter:
Brasme? eller annen fisk er satt ut. (Dette er ikke korrekt. Det ble forsøkt satt ut, men vi fikk fjernet Brasmen igjen.)

Del av helhetlig landskap:
Amfibier bruker dammer ved forplanting, men landskapet rundt for jakt og overvintring. De er avhengige av et system av gode dammer på relativt kort avstand fra hverandre og uten store vandringshindre mellom dammene.

Verdivurdering:
Lokaliteten vurderes som en svært viktig lokalitet rik på amfibier og invertebrater. Lokaliteten gis derfor verdi som svært viktig (A). Fisk vil kunne ødelegge verdiene i dammen.

Skjøtsel og hensyn:
Dammen bør holdes under oppsikt, og eventuelt graves ut noe for å hindre gjengroing. Søppel som allerede er dumpet i dammen bør fjernes, og fremtidig dumping forhindres. Fisk bør fjernes og ikke settes ut igjen.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️