Under arbeid! – Ikke satt ut!
Fra gammelt av var plassen hvor Ytre Enebakk Skole (YES) i dag ligger, egentlig Husmannsplassen Tangen under Vestby gods. Men før skolen ble en realitet her i bygda, ble plassen Tangen satt opp tidlig på 1700-tallet helt øst på eiendommen til Vestby, ned mot Mjær. I en periode het plassen også «Vestbytangen» og «Vestby klokkergård», da kirkesanger og skolelærer Nils Bergersen Moe (1830-1918) bodde der i 1865.
Husmenn og registrerte beboere på Tangen i ca. årstall.
En del av de registrerte beboerne fra kirkebøkene står noen ganger bare oppført under Vestby, og flere av disse beboerne kan også ha vært innerster på husmannsplassen Tangen.
- 1720-1735 – Hans Olsen (*-*)
- 1735-1755 – Aksel Olsen (*-*), g m Anne Hellesdatter (*-*)
- 1755-1762 – Per Persen (*-*), g m Marte Hellesdatter (*-*)
- 1762-1765 – Nils Persen (*-*), g m Anne Hellesdatter (*-*)
- 1765-1790 – Hans Olsen (1741-1790), g m Anne Pålsdatter (1724-1800)
- 1790-1801 – Hans Johannessen (1745-*), g m Anne Pålsdatter (1724-1800)
- 1801-1805 – Hans Hansen (1754-), g m Anne Johannesdatter (1770-1802*)
- 1805-1822 – Nils Johnsen (*-*), g m Johanne Larsdatter (*-1822)
- 1822-1835 – Lars Hansen (*-*), g m Anne Andersdatter (1789-1833)
- 1835-1844 – Hans Nilsen (*-1844), g m Kari Olsdatter (*-*)
- 1844-1858 – Hans Arnesen (*-*), g m Helene Olsdatter (*-*)
- 1858-1865 – Hans Svendsen (*-*), g m Maren Pedersdatter (*-*)
- 1865-1870 – Niels Bergersen Moe (1830-1918), g m Inger Sophie Jacobsdatter (1837-1908)
- 1870-1891 – Anton Julsen (1835-*), g m Gunnhild Marie (1844-*)
- 1891-1926 – Johan H. Lorentsen (1864-1947), g m Thrine Grøtheim (1867-1907)
Etter at Tangen ble solgt til Enebakk kommune og ble omgjort til skole, forpaktet Anton Gunnerius Samuelsen (1850-1910), g m Gunda Caroline Olsdatter (1854-1931) de tilhørende jordene.
Selve grønnsakshagen ble satt i gang av lærer Johan H. Lorentsen etter at han begynte på skolen. Han hadde værelse i selve skolebygningen de første årene, men kjøpte senere opp husmannsplassen Hamborg.
Etter hvert som befolkningen i Ytre Enebakk økte, økte også behovet for ny skole betraktelig. Den nye skolen ble bestemt bygget i 2 trinn, og på bildet under kan man se de første bygningene.
Dagens flotte og moderne skole, som er laget hovedsakelig i tre, er et flott skue for alle og enhver. Byggeprosjektet startet opp 1. Oktober 2016 og skolen stod ferdig 15. Juni 2018 – klar til til skolestart.
I dag er alle elver kjempeglade når de får fri fra skolen. Men det artige her er at ordet «skole» kommer av gresk og betyr «fritid». Det høres kanskje litt rart ut, for i dag tenker vi gjerne at skole er det motsatte av fritid. I antikkens Hellas, rundt år 600 før vår tidsregning begynte, var «skole» et sted der gutter i fritiden møttes for å lære seg å lese, skrive, spille musikk og drive med gym. Ikke alle gutter hadde en skole de kunne gå til, og man snakket heller ikke om å «gå på skolen». Man gikk til «huset til læreren». Jenter fikk den gang ikke lov til å gå til «lærerens hus».
Skolevesenet i Enebakk på 1800-tallet
(Omskrevet utdrag fra boken: Enebakk herred – Bidrag til en bygde- og slektshistorie, 1927, skrevet av distriktslege N. R. AAS)
Noen historisk overlevering om skoleforholdene i Enebakk i eldre tider foreligger ikke, men man går ut ifra at fremdrift og utforming av skolevesenet er likt i andre kommuner. Det vil si, at før 1750 eksistert det et minimalt skoletilbud uten faste skolehus. Lærerne var på den tiden enkle folk, «ofte feilslagne handverkere, ja endog landstrykere«, skriver presten Wilse fra Spydeberg.
Den ansatte lærer var som regel en skikket bondegutt som fikk fritak fra militærtjeneste. Lønnen ble bestemt fra hver fullgård, av hver husmann, «av hver karl og pike«. Dessuten tok man noe av kirkenes «lyseholdspenge» – som jo allerede var gitt av de samme bøndene.
Prestegjeldene var delt inn i skolekretser eller «skoleroder» som det ble kalt. Læreren underviste da i 14 dager på hver krets før de byttet over til neste skolerode. I «plogonn, slåttonn og skuronn» hadde læreren fri fra undervisning da det var behov for alle ute på jordene – voksne som barn. Likeså var hele desember og første uke etter nyttår fri for læreren. Da var det opp til sognets prest å holde undervisningen. I 1773 kom det gjennom biskopene et skriv fra regjeringen om: «at det forfalne norske skolevesen skulde opphjelpas og skoleholdernes vilkår forbedres.» Blant annet ble de og deres eldste sønn på visse betingelser fritatt for militærtjenesten. Den første forordning av skolevesenet kom ut i 1739.
Først etter lov av 1. Juli 1876 ble skoleplaner satt i arbeid for den felles folkeskolen. Så sent som i 1810 var det ikke rare skoleembetet i Enebakk kommune, men Biskop Bech kom på besøk det året og følgende ble skrevet ned og bestemt:
a) Det fornødne antall skoleholdere må anskaffes.
b) ¼% av salg av fast eiendom og løsøre ved auksjoner tilfaller skolekassen.
c) Ett værelse leies i hver rode til skolelokale. Leien svares av rodens oppsittere samt brensel. Kost for læreren tas hos gårdbrukerne i rekkefølge.
Ministerialboken for Enebakk for året 1810 speiler tilstanden. Det står det følgende:
«Aar 1810, 13de juni, visitas i Enebakk hovedkirke, der presten Aars predikede – et smukt, populært foredrag, skjøn stemme, behagelig anstand. Der katekiseredes blandt mange vel underviste unge. Naar hr. Aars’s haardeligen begyndte bestrebelser for skolevæsenets forbedring fremdeles med held blir fortsat, vii denne nyttige sak bære mange og meget gode frugter. De fleste nærværende skoleholdere trenger meget til dannelse og veiIedning. Dog bør de ældste, uduelige skoleholdere afgaa og forsørges av fattigvæsenet.»
og videre står det:
«Klokkeren er en gammel særdeles skikkelig mand – bør befries for delagtighed i skolehold, men betaler herfor aarlig 5 rdlr. til skolekassen.»
Enebakkpresten Jens Aars (1780–1834) var opptatt av utdannelse og derfor en interessert skolemann. Den første begynnelse til undervisning i fast skole var allerede noe tidligere innført som bruksskole av Flatebys eier, John Collett. Aars skriver her:
«Til at udbrede kundskaber og gavnlig oplysning, idet mindste i en del av sognet, gjordes. et vigtig og velgjørende skridt, da afdøde grosserer John Collett først i aaret 1808 på fladeby gaard lod opbygge og indrette en fast almuskole for Strandens fjerding. Skolen har et særdeles smukt lokale med bolig for Iæreren, der lønnes av Fladebys eiere. Den nuværende, duelige og virksomme Iærer, Ole Jensen, underviser fra 50 til 70 barn i lesning, skrivning, religion med mere. Allerede spores de skjønneste virkninger af denne velgj0rende indretning. Gid hr. Collett her og andre steder finne mange efterlignere!»
Denne «bruksskole» ble opprettet vinteren 1807-08. I begynnelsen var «bruksskolen» i en sidebygning på hovedgården. Senere fikk den egen bygning, og Collett lønnet selv læreren for jobben.
Den første skoleprotokollen for Enebakk er fra året 1826.
«I henhold til lov av Iste juli 1816 var skolestyret det ar følgende: Presten C. F. Musæus, Mogens Oppegaard, H. Andersen (Iensmann), Jørgen Christiansen Krogsbøl og H. Erichsen, Foss. Møtet holdtes 31. oktober 1826. Provsten Juell er også tilstede.
Der bestemmes:
1) Til skoleholderens dannelse gives ingen bevilling, da penger hertil haves.
2) Prestegjeldet har 5 omgangsskolelærere. Lønnen er 16-20 spdlr. arlig.
3) Til skolemateriell bevilges 2 spdlr.
4) Kirkesanger og skolelærer Jensen (den førnevnte) anmeldte foreløbig som gave til skolekassen 20 spdlr.»
De senere skolekommisjoner hadde som regel møte en gang i slutten av hvert år i prestegården der presten som regel var formann. I 1831 var skoleskatten 24 skilling fra hver husmann, resten på matrikkelen. Av skoleholdere på denne tid nevnes Anders Olsen, Christofer Amundsen, Johannes Foss og Johannes Erichsen. I 1841 er Torsten Martin Langli skoleholder i Ytterbygda.
I 1849 bestemmes det at Ytterbygda skal ha 3 faste skoler på gårdene; Vik, Ungersnes og Øvre Jahr. Det skal være 9 måneders skole og rullering på 1 måned av gangen mellom de nevnte gårdene.
I 1855 besluttes det å opprette en fast skole i Ytterbygda i nærheten av Mari kirke. Husmannsplassen Tangen under Vestby blir dermed omgjort til skole og blir kjøpt av Enebakk kommune.
I 1860 økes omgangsskolelærernes skoletid fra 36 til 40 uker. Ifølge lov av 16. Mai 1860 må nå en av lærerne velges inn i skolestyret. Som lærernes første representant valgtes kirkesanger H. Gubberud. Undervisningstiden ved de faste skoler settes til 41 uker om året. Det er nå 6 lærere i Enebakk foruten kirkesangeren ved hovedkirken, som er lærer ved den høyere klasse i prestegjeldskolen. Av de seks er to faste skolelærere, hvorav den ene er kirkesanger ved Mari kirke.
Til de faste poster, stod det skrevet:
«har man hidtil kunnet faa duelige og skikkede lærere, men til omgangsskolen har dette ikke været tilfeelde«.
De faste lærere nå var H. Gubberud (Kirkebygda), Even Larsen (Ytterbygda), Thomas Grønland (Stranden) og Hans Svendsen, underlærer ved prestegjeldskolen, samtlige seminarutdannet i Asker.
I 1874 er lærer Niels Bergersen Moe i Ytterbygda lærernes representant i skolestyret. Det besluttes å opprette 4 aftenskoler i bygda. Samtidig anbefales opprettelse av en «amtskole» (for fylket). Det besluttes også at den høyere almen klasse nedlagt fra 30. Juni 1875. «Nærmest paa grund af de uheldige lærerforhold ved skolen, der har skadet den.»
I 1888 utvides skolene på grunn av stigende antall barn i Ytterbygda og Kirkebygda til å inkludere skoletrinn for 5. klasse.
I 1890 nedsettes en komité til utarbeidelse av en felles skoleplan for alle herredets skoler. Samtidig opptas håndarbeid, tegning og gymnastikk som skolefag. I 1893 ansettes frøken Ingeborg Grønland (*-*) som lærerinne i Ytterbygda. Det følgende år innføres skogplanting som skolefag. Ny skolebygning foreslås i 1896 oppført i Ytterbygda, og samme året tilbyr Carl August Gulbranson (1831-1910) fra Vestby gods å avsette 2 mål til skole mot en årlig avgift pålydende 1 krone – noe som aksepteres.
I 1899 søker lærer og kirkesanger Anton Julsen (1835-*) i Ytterbygda avskjed og samme år, 5. Desember, ansettes så Johan H. Lorentsen som lærer ved Ytterbygdas skole. Han blir først tilbudt værelse på selve skolen – noe han aksepterer. I 1926 kjøper han husmannsplassen Hamborg.
Skomakersløyd innføres ved skolene i 1916 og i 1917 er skolebudsjettet steget til 24.000 kroner. Nå har kommunen store og tidsmessige skoler plassert i Ytterbygda, Kirkebygda, på Stranden og på Enebakknesset.
Her er et skolebilde fra første klasse på Ytre Enebakk skole datert 1911. Lærerinne Anne Tveit viser frem skoleklassen sin til fotograferingen.
Den personen som har skrevet ned navnene på barna på dette skolebildet, er antakeligvis en av elevene på bildet (min antakelse). I avslutningen nederst står det følgende: «Nr 6 i annen rekke og som jeg ikke har navn på, er søster til nr 3 i femte rekke, Trygve Myra«. Antakelig så er etternavn referert til bosted da Arne Rustad finnes i folketellingen for 1910 som Arne Johansen, Rustad, født 1904. Det tilsier da at Jørgen er 7 år og klar for 1 klasse.
LINKER & REFERANSER 🔗📰
- IGN 1-2003, Enebakk Historielag – Om E-verk, lærere – og noe til … (PDF, side 19)
- Kildenett.no – Endring i skolen på 1800-tallet …
- SNL (24.06.2021) – Norsk utdanningshistorie …
- Nysgjerrigper.no (07.02.2020) – Et historisk blikk på skolen …
- Bygg og Bevar (30.09.2021) – Større skoler og flere klasserom …
- ARE Treindustrier – Ytre Enebakk skole …
RELATERTE TAVLER
< 01 Vestby gods >
< 14 Bjerkely - Gamleskolen i Ytterbygda >
< 103 Portstolper Mari kirke >
< 121 Husmannsplassen Hamborg >