101 Husmannsplassen Mosebye

Husmannsplassen Mosebye lå først under storgården Nordby som fra gammelnorsk tid hadde 5 husmannsplasser på 1700- og 1800-tallet. Disse var Mosebye, Skinnfellrud, Slora, Kjensli og Kamperud. Etter siste del av 1800-tallet ble de regnet som plasser under Bjerke.

Bilde 1 – Plassen Mosebye lå i skogen mellom Kronberg og Vagram.

Mosebye under Bjerke ble bygd nord i skogen rundt 1780. I 1872 brant huset ned pga. lintørking, og 5 mennesker omkom. De ble gravlagt ved Mari kirke.

Bilde 2 – Oppføring av de døde er registrert i kirkebøkene på Enebakk prestekontor.

Husmann Engebret Engebretsen ble født i 1842 på Hemnæs i Høland og var gift med Anne Marie Olsdatter født i 1852 på Næssæter under Børter. Han bygde husmannsplassen opp igjen.
De fikk 4 barn født på Mosebye:
Maren Mathilde født 1873, Ole Edvard født 1875, Anton Emil født 1878 og Christian Petrus født 1881.

Bilde 3 – Arbeiderboliger: På Bryn ble det bygd arbeiderboliger, 2-etasjers trehus av en type som var meget vanlig på 1800-tallet. H. Jølsen flyttet arbeiderbolig fra Ekebergdalen til Fyrstikkbakken 12 og 14. Foto: Byantikvaren i Oslo. Fotograf: N. Saugstad 23/1-1976.

I 1883 ble H. Jølsens Tændstikfabrik i Ekebergdalen nedlagt og flyttet til Bryn i Østre Aker. Familien på Mosebye ble med fabrikken inn til Bryn, og bodde i “Mosseboligen” – en arbeiderbolig som var flyttet fra Ekebergdalen i Enebakk. Barn og barnebarn jobbet på fyrstikkfabrikken. I desember 1883 ble E. Engebretsen enkemann, da konen Anne Marie Olsdatter døde av tæring kun 31 år gammel.

I 1910 ble husmannsplassen Mosebye revet.

H. Jølsens Tændstikkfabrik
Holm Jølsen var odelsgutt til Ekeberg gård, som ligger oppe i Ekebergdalen. I 1866 startet han H. Jølsens Tændstikkfabrik. Fabrikken brant ned i 1870 og 1875, men ble bygd opp igjen hver gang. På det meste var det ansatt opptil 300 personer på fabrikken. Det var 100 kvinner og over 100 gutter og jenter under 15 år. Fabrikken drev egen skole og hadde lønnet lærer. Det hente, at hvis fabrikken manglet arbeidere, gikk formannen til skolen og hentet noen elever i stedet.

Bilde 4 – H. Jølsens første fyrstikkfabrikk som brant i august 1870, kun 1 år etter at dette bildet er datert – 1869.
Bilde 5 – H. Jølsens Tændstikkfabrik etter at den ble bygd opp igjen etter første brannen.

Her er et utdrag fra linken under om Fyrstikkarbeiderne ved Byutvikling i fyrstikkarbeidernes fotspor som du kan lese i sin helhet i link lenger ned.

Fyrstikkarbeiderskene Karoline Kristiansen og Anna Fredriksen

En av fyrstikkarbeiderskene i streiken – og i stiftelsen av den nye foreningen, var Karoline Kristiansen (1871-1972). Hun skal ha arbeidet Ved Nittedals Tendstikkfabrikk i hele 62 år, og har gitt navn til Karoline Kristiansens vei og Karoline Pub og Spiseri.

Følgende er sakset om henne fra Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv (Arbak);

«Som småjente satt hun med moren og søsken ved talglyset eller parafinlampen og limte sammen fyrstikkesker, både tidlig på morgenen og på kveldstid etter skolen. Hun begynte på fabrikken 14 år gammel med arbeidstid fra 6 om morgenen til seks om kvelden. Da hun fikk barn, leverte hun de minste i datidens barnehage, en barnekrybbe, før hun hastet på arbeidet klokka sju. Elleve timer senere hentet hun barna igjen. Fyrstikkfabrikken ble hennes arbeidssted i 62 år. Karoline Kristiansen døde i 1972, 101 år gammel».

Linker: