083 Husmannsplassen Svenskerud

Svenskerud var en husmannsplass under Øvre Jaer, ryddet helt sørvest på Jaer-grunnen, nær delet mot Bjerke og Østby. Plassen ble ryddet i siste halvdel av 1700-tallet.

Det er litt uklart om det var én eller to plasser med navnet Svenskerud på slutten av 1790-årene og omkring folketellingen i 1801. Nils Hansen ble i 1799 kalt husmann på Svenskerud under Jaer, mens han i 1801 er ført som husmann under Øvre Jaer. Samtidig nevnes en Nils Svenskerud som husmann under Nedre Jaer. Senere var det imidlertid bare én Svenskerud-plass, og den hørte til Øvre Jaer.

👨‍🌾 De første husmennene

Tosten var husmann på Jaer i Ytterbygda da datteren Maria ble født i 1792. Dette er den tidligste personen bygdeboka knytter til Svenskerud, selv om kilden ikke uttrykkelig sier at Tosten bodde på akkurat denne plassen.

Nils Hansen, født omkring 1753, var gift med Marte Olsdatter, født omkring 1759. De hadde blant annet barna Simen, Jøran, Ingeborg og Helene. Helene ble født på Svenskerud under Jaer i 1799.

Jens Hansen, gift med Mari Olsdatter, bodde på Svenskerud under Øvre Jaer da datteren Inger ble født i 1800.

Omkring 1815 overtok Kristoffer Amundsen plassen sammen med kona Marte Hansdatter. Datteren Kirstine ble født på Svenskerud i 1834, men døde samme år.

Deretter kom Anders Nilsen, gift med Olea Hansdatter. De fikk blant annet sønnene Nils og Andreas. Fattiglemmen Sigrid Olsdatter Holstad døde på Svenskerud i 1838, 85 år gammel.

Fredrik Pedersen, født omkring 1811 og død i 1847, var gift med Johanne Andreasdatter. De fikk barna Petra og Anton.

Andreas Kristoffersen var gift med Anne Maria Hansdatter. De fikk sønnene Anton i 1849 og Holm i 1852.

Hans Gulbrandsen, født omkring 1821 og død i 1858, var gift med Mathea Johannesdatter. De fikk blant annet barna Thorvald, Julie og Hans.

I 1865 var Ole Olsen, født omkring 1822, husmann på Svenskerud sammen med kona Marie Hansdatter. Senere finner vi Jens Andreassen og Marte Pedersdatter her. Andreas Andersen døde på Svenskerud i 1868, 71 år gammel.

🌿 Svenskerud mot slutten av husmannstida

Lars Simonsen fra Nordby, født i 1840, var husmann på Svenskerud i 1875. Han var gift med Anne Marie Svensdatter fra Haugen under Krossbøl, født i 1840. Familien fikk flere barn.

Lars Simonsen Svenskerud er også omtalt som Lars Simonsen Nesar. I 1891 og 1900 ble plassen hans kalt Neset og Nesa, noe som viser at han hadde flyttet.

I 1891 ble Svenskerud under 83/5 brukt av Jens Toresen, født i 1822. Han var ugift og hadde sin ugifte bror Hans Toresen, født i 1826, hos seg.

Husmannen Martin Kristensen Svenskerud døde i 1896, 65 år gammel. Han etterlot seg kona Karen Olsdatter og sju barn. Sønnen Ole Gunerius døde tidligere samme år.

Dermed nærmer vi oss slutten på Svenskerud som husmannsplass.

🏡 Fra husmannsplass til egen eiendom

I 1900 ble Svenskerud solgt fra Øvre Jaer. Ved folketellingen samme år hadde eiendommen navnet Østre Bjerkelund, gnr. 83, bnr. 7.

Karl Johannessen Bjerkelund, født i 1859, fikk skjøte på eiendommen i 1900 for 2.000 kroner. Han var landhandler og gift med Karen Tostensdatter, født i 1862. De hadde barna Konstanse, Otto og Signe.

Karl Johannessen solgte senere eiendommen. I 1924 gikk den videre til snekker Johannes Abrahamsen fra Bekken i Kråkstad i Båhuslen, født i 1869. Han var gift med Emilie Theodorsen fra Enebakk, og de hadde blant annet datteren Lilly.

Johannes Abrahamsen restaurerte og bygde på våningshuset på 1920-tallet. Bygdeboka har et bilde av våningshuset fra omkring 1932. Se bilde over.

Svenskerud forsvant altså ikke som sted da husmannstida tok slutt. Husmannsplassen ble til en selvstendig eiendom, men navnet Svenskerud levde videre.

🇸🇪 Hvorfor heter det Svenskerud?

Navnet har ingen sikker forklaring.

Bygdeboka skriver at det trolig var en svenske som først ryddet på Svenskerud, men understreker samtidig at dette ikke nødvendigvis skjedde på slutten av 1700-tallet.

Under Den store nordiske krig (1700–1721) kom mange svensker til bygdene på Østlandet. Det kan derfor ha vært på denne tiden at en svenske slo seg ned her, enten for en periode, eller at han ryddet en bråte som senere utviklet seg til husmannsplassen Svenskerud.

Dette er en mulig forklaring på navnet, men ikke en dokumentert historie om hvem som først ryddet plassen.

Historien om svenskene og Den store nordiske krig fortsetter derfor som en egen del av fortellingen om Svenskerud.

👨‍👩‍👧‍👦 Husmenn og familier på Svenskerud

Tabellen nedenfor følger opplysningene i bygdeboka. Årstallet angir det året eller den perioden personen er knyttet til Svenskerud i kilden. Der bygdeboka er usikker eller ikke oppgir ektefelle, er dette markert i stedet for å gjette.

📜 Et lite slektsspor

Flere av familiene som bodde på Svenskerud fikk barn som senere dukker opp under andre plasser i bygda. Navnene kan derfor være verdifulle spor for den som leter etter slektninger i kirkebøker, folketellinger og bygdebøker.

Svenskerud var en liten plass, men gjennom nærmere 200 år satte mange familier sine spor her.

Den store nordiske krig (1700–1721)

⚔️ En svensk krig setter spor

Navnet Svenskerud har ingen sikker forklaring. Bygdeboka peker likevel på en mulig sammenheng med Den store nordiske krig (1700–1721). Trolig kan en svenske ha slått seg ned eller ryddet jord her, men vi har ingen kilde som forteller hvem denne personen var, eller nøyaktig når det skjedde.

Det er likevel en interessant mulighet.

Den store nordiske krig var en langvarig konflikt mellom Sverige og en koalisjon av blant andre Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. For folk i Norge ble krigen særlig nær da den svenske kongen Karl XII invaderte Norge i 1716.

🇸🇪 Svenskene kommer til Norge

I mars 1716 rykket svenske styrker inn på Østlandet. Karl XII forsøkte å ta Christiania og beleiret Akershus festning, men klarte ikke å erobre festningen. Norske forsvarsverk, motstand og problemer med forsyningene gjorde at felttoget etter hvert måtte oppgis.

Krig var ikke bare noe som foregikk mellom konger og soldater. Når en hær rykket gjennom bygdene, måtte lokalbefolkningen forholde seg til soldater, innkvartering, forsyninger og utrygghet.

Også ferdselsveiene gjennom Enebakk-området var en del av dette landskapet. Svenske styrker beveget seg gjennom områdene rundt Christiania og Øyeren, og det finnes fortsatt lokale spor og fortellinger knyttet til invasjonen i 1716.

🚢 Tordenskiold og Dynekilen

Et viktig vendepunkt kom til sjøs.

Den 8. juli 1716 angrep Peter Wessel Tordenskiold den svenske transportflåten i Dynekilen, nord for Strömstad. Flåten fraktet blant annet forsyninger og artilleri som var nødvendig for Karl XIIs videre felttog.

Tordenskiolds angrep førte til at svenskene mistet viktige forsyninger. Kort tid etter ga Karl XII ordre om retrett, og de svenske styrkene trakk seg ut av Norge.

🏚️ Og så tilbake til Svenskerud

Det er her forbindelsen til denne husmannsplassen blir interessant.

Bygdeboka mener at det trolig var en svenske som først ryddet Svenskerud, men den sier samtidig at dette ikke nødvendigvis skjedde under Den store nordiske krig.

Vi vet derfor ikke om en svensk soldat, flyktning eller annen svenske faktisk kom hit under krigen. Det finnes ingen dokumentasjon som forteller hvem som først ryddet plassen.

Det vi vet, er at Svenskerud senere ble ryddet og utviklet som husmannsplass under Øvre Jaer, og at navnet ble stående.

Kanskje var det en svenske som satte navnet sitt på stedet.

Kanskje oppsto navnet på en annen måte.

Svenskerud har derfor fortsatt en liten historisk gåte i seg.

Vil du vite mer om Den store nordiske krig, Karl XII og kampene i Norge, finner du mer utfyllende stoff i lenkene nedenfor.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

DOKUMENTINFORMASJON 📚

RELATERTE TAVLER 🔗➡️