063 Flymaskinmyra

Ved inngangen til den flotte stien på toppen av Våglia, fra Revefaret mot vanntårnet, kommer du først til en flat gresslette. Denne ballbanen, eller lekeplassen som ble drenert på 1980-tallet, har tilnavnet “Flymaskinmyra”. Grunnen til dette, var en episode som rystet folket i bygda den 5. mars 1921.

Bilde 1 – Oversiktskart som viser hvor Flymaskinmyra er lokalisert øverst i Revefaret. I dag er det en lokal ballbane her. Hvordan det vil se ut her etter planlagt utbygging, vites ikke. Foto: Trym Bergtatt, September 2021.

Christian Hellesen (15.07.1891-28.11.1982) styrtet i skogen ca. kl. 15:00 lørdagen 5. mars 1921 med sin Hansa Brandenburgere W29.

Bilde 2 – Christian August Selmer Hellesen på et portrettbilde datert 08.05.1916. Foto: Peder O. Aune, NTNU UB. Lisens: CC BY-SA 4.0. ID: UBT-AU-22728_01.

Han var en flyver, oppfinner og ingeniør som hadde en klokkeklar tro på hva fly ville gjøre for samfunnet. Han startet opp et aksjeselskap som het A/S Norsk Aeroplanfabrik den 4. mai 1918 i Tønsberg og er grunnlagt som den første private flyfabrikken i Norge. Aksjekapitalen var 500 000 norske kroner fordelt på 500 aksjer. Administrerende direktør var Ingeniør Christian August Selmer Hellesen. Styret bestod av fabrikkeier Schou, reder Thorvald Halvorsen, Tryggve Wettre, direktør S. Kloumann og Christian Hellesen. Målet var å bygge sjøfly for sivil og militær bruk. Selve fabrikken ble satt opp etter kjøp av industritomt på Ørsnes ved Tønsberg i september samme år.

  • 1918 – Desember
    Desemberutgaven av det norske luftfartsmagasinet Aeroplanet viste de første tegningene av den norske flybåten Type F.B.2, en fireseter egnet for gledesturer og taxi- og charterflyvninger, og Type F.B.12, en enorm flyvebåt egnet for transport av fjorten passasjerer, frakt og luftpost. A/S Norsk Aeroplanfabrik hadde designet dem og de skulle brukes av det nyopprettede norske flyselskapet Det Norske Luftfartrederi A/S. De ble aldri bygget.
  • 1919 – April
    Den amerikanske verdensmesteren i “looping”, løytnant Carl Batts ankom Bergen med skip. Han hadde med esker som inneholder en Curtiss MF Seagull flybåt. John M. Larsen begynte hos Carl Batts og jobbet begge for American Curtiss Company. Han ble sendt til Norge av sin arbeidsgiver i håp om å selge noen fly i Skandinavia. Flybåten ble fraktet til Ørnes og montert på fabrikken til A/S Norsk Aeroplanfabrik. Den ble levert 10. mai og ble senere registrert som N-4.
  • 1920 – Januar
    Tancred Ibsen bestemte seg for å danne flyselskapet A/S Aero med en aksjekapital på 100.000 norske kroner. Hans onkel, forretningsmannen Einar Bjørson og to redere, Erling Lund og G. M. Byrde leverte pengene. Målet med selskapet var taxi- og charterflyvninger samt moro-flyvninger. Han allierte seg med direktøren for A/S Norsk Aeroplanfabrik, Christian Hellesen.
  • 1920 – April
    To Friedrichshafen FF 49C ble importert til Norge av Tancred Ibsen i A/S Aero og modifisert til en sivil versjon ved A/S Norsk Aeroplanfabrik fabrikken på Ørsnes. De var registrert N-6 og N-8.
  • 1920 Juni
    Den første av tre Norman Thompson N.T.2B flybåter ble levert til Norge, og overført til Tønsberg for montering hos A/S Norsk Aeroplanfabrik. Flyene ble kjøpt av kaptein Wilhelm Meisterlin og skulle brukes på den planlagte flyruten til København. Den ble registrert 22. juni som N-12. Et andre fly ble registrert som N-13 samme dag. Det tredje flyet skulle bli N-14, men ikke levert eller overtatt.
  • 1920 August
    Den konkurstruede flyfabrikken A/S Norsk Aeroplanfabrik signerte en avtale med Hærens Flyvevåpen om levering av to Maake I-fly (lisensbygget Hansa Brandenburg W29). Dette ble fulgt av en ny kontrakt for ytterligere seks Hansa Brandenburg W29’ere, alle utstyrt med 220 hk (i stedet for 185 hk) motorer.
  • 25 juni 1921
    A/S Norsk Aeroplanfabrik ble slått konkurs og Hærens Flyvevåpen (ivrig etter å få sitt bestilte fly ferdig) overtok fabrikken. Alle flyene ble ferdigstilt og levert. I 1922 ble fabrikken endelig lagt ned.

Han hadde store planer om norsk flyproduksjon, både for militære og sivile formål. Han mente at fly ville bli en stor virksomhet innenfor transport. Han patenterte en type skiunderstell til fly slik at de kunne lande vinterstid også. Tre modeller var planlagt, med en produksjon på 30-40 fly i året. Det største flyet skulle kunne ta 14 passasjerer fordelt på to etasjer. De to andre flyene var småfly, alle flyene var biplan og sjøfly. Det fantes ingen flyplasser på den tiden. Men produksjonen kom aldri i gang. Det eneste som ble bygget var to Hansa Brandenburgere W29, og ombygging av to Friedrichshafen sjøfly for ruteflyging. Bedriften ble slått konkurs i 1921.

Bilde 3 – Her er et bilde av en Hansa Brandenburgere W29, samme type fly som han styrtet i skogen over Fjellveien med i 1921. Hellesen hadde påmontert landingsflottører med hjul under konkurransen. Foto: dm.no.

Kjeller flyplass arrangerte et flystevne første helgen i mars 1921. På dag 2, lørdagen ble det arrangert Triangelflyving, som går ut på å fly flest runder mellom tre definerte punkter, innenfor en tidsramme. Fra Kjeller, til sørenden av Øyeren, deretter over Enebakk til Hengsengen på Bygdøy, og deretter tilbake til Kjeller. Det var målinger ved hvert punkt og radiosamband slik at stevneledelsen på Kjeller kunne informere publikum om fremdriften i konkurransen. Den som klarte å gjennomføre flest mulig turer på 9 timer ville vinne.

Christian Hellesen var i 30 årene da han meldte seg på stevnet. Det var også andre norske og svenske med i triangelflyvingen, og det var mye ære på spill. Det hadde blåst kraftig inn mot helgen og Kjeller flyskole fikk sitt tak blåst av rett før helgen. Det var snakk om å avlyse stevnet, men man valgte å gjennomføre som normalt, da været bedret seg inn mot fredagen. På selve konkurransedagen økte vinden etter start, opp mot stiv kuling, vindkast i storm styrke, regnbyger og snøbyger lengst nord.

Etter at den norske piloten Normann hadde styrtet under landing med et engelsk militærfly, fant ledelsen i militæret ut at de norske flyene hadde for svake motorer, og ble beordret ut av konkurransen. Flere av dem styrtet under landing pga. av vindkastene. Så av til sammen 19 påmeldte flygere, var det nå igjen bare igjen 10 piloter:

Svenskene von Segebaden, Gärdin og Sjöholm. Nordmennene Lier, Hellesen og de fem militære pilotene: Vetlesen, Thoresen, Wold, Helgeby og Herland.

De norske militære flyvere hadde franske fly av typen “F.F.1 Maurice Farman MF7 Longhorn” med for svake motorer med sin 70 hk Renault V 12 skyvemotor. Alle de norske militære flygere måtte gi seg, grunnet den sterke vinden etter ordre fra oberst Grüner. Noen av dem havarerte også under landing. De tre svenskene som var med, hadde alle østeriske fly av typen Phönix med 240 hk. Dette var et fly med vesentlig sterkere motor enn de engelske som militæret brukte.

Resultatet av denne Triangelflyvningen ble en knusende svensk seier:

  1. von Segebaden med 9 runder (fordelt på 27 etapper)
  2. Sjöholm med 8 runder
  3. Gärdin med 7 runder

Christian Hellesen hadde en nødlanding ved Øyeren på sin 8. runde. Her fikset han selv motoren sin og kjørte videre. Men motoren var ikke helt i orden, og da han fløy over Mari kirke i Ytre Enebakk, stoppet motoren igjen. Han ville da forsøke å utføre en glidelanding på Våg. Men han rakk ikke frem dit på grunn av den kraftige sidevinden, og styrtet inn i skogen, på det stedet vi i dag kaller Flymaskinmyra.

Bilde 4 – Her er et restaurert fly av typen Hansa Brandenburgere C1. Foto: Craftlab.at.

 

Folk som så styrten, ilte til og fant Hellesen fastklemt i maskinen. Han ble båret ut og bragt til Vestby gård for legetilsyn. Han var sterk forslått i ansiktet, hadde brukket noen ribbein og hadde en knust kneskål. Ved sekstiden ble det ringt til Kjeller og fortalt at Hellesen var i live og ved bevissthet.

Bilde 5 – Her er et utsnitt av Flymaskinmyra i dag. Den brukes som lekeplass for fotball og andre aktiviteter. Foto: Trym Bergtatt, 2019.

Christian August Selmer Hellesen giftet seg andre gang i 1935 med den meget rike Wanda Preuthun (1902–1967) og tok hennes etternavn. Resten av hans liv tilhører en annen historisk tavle.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

Aftenpostens “Ukens Nyt” hadde et stort oppslag om flystevnet og ulykkene i 1921.

Dette oppslaget omhandler alle 3 dagene av flystevnet på Kjeller.

Bilde 6 – Oppslag for flystevnet. Fotomontasje: Trym Bergtatt, 30.05.2023.

Øvre Smaalenene hadde også et oppslag om ulykken i 1921.

Bilde 7 – Her er annet avisoppslag fra Kjeller. Fotomontasje: Trym Bergtatt, 30.05.2023.

Aftenposten hadde et lite notis om Hellesen etter konkursen i 1921.

Bilde 8 – Etter den bitre konkursen av A/S Norsk Aeroplanfabrik den 25 juni 1921, tok det ikke lang tid før han fikk ny jobb. Fotomontasje: Trym Bergtatt, 30.05.2023.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Enebakk Avis (02.03.2021) – 100 år siden Christian Hellesen … (PDF her)
↗️ Akersposten (24.11.2020) – De forhatte naboene
↗️ Craftlab – Flymaskinen til Christian Hellesen – Hansa Brandenburg CI
↗️ Her kan du lese om Norsk Flyproduksjon på Kjeller
↗️ European Airlines, Rob Mulder (27.08.2010) – Timeline of Civil Aviation in Norway (PDF)
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 001 Vestby gods