155 Flyttblokken i Råken

I en hage i Råken ligger det en stor “Flyttblokk” – en betegnelse på en stein som isbreen har tatt med seg på sin ferd når den har ekspandert og deretter smeltet bort. Da Tangenveien ble utbedret i forbindelse med det nye boligfeltet Furuåsen, var det snakk om å sprenge bort denne steinen. Heldigvis ble det ikke noe av dette.

Bilde 1 – I denne hagen i krysset mellom Tangen- og Grosethveien ligger det en flyttblokk som har blitt lagt igjen av isbreen under smelting. Foto: Trym Bergtatt, September 2020.

 

Bilde 2 – Her ser du flyttblokken fra innsiden av  hagen. Foto: Trym Bergtatt, September 2020.

Litt info om istid

Forestill deg at du aldri har hørt om istider før. Se for deg at du ligger og soler deg en vakker sommerdag i Norge sommeren 2022. Tanken om at akkurat der du ligger lå det en kilometertykk isbre for bare 20.000 år siden. Et sammenhengende, massivt isdekke som dekket områdene som senere ble til nasjonene Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Skottland. Også deler av England, Irland, Russland, Danmark, Tyskland og Polen var dekket av denne isbreen?

Bilde 3 – Istiden sin utbredelse i Europa. Foto: Trym Bergtatt.

Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is. De siste 2–3 millioner år har det innebåret at tempererte områder får isdekke. Definisjonen er relativ og sirkulær, idet den innebærer at istiden avgrenses av mildere perioder hvor det er mindre isdekke på jorden enn i de kaldere istidene. I jordens urtid har man trolig hatt både perioder hvor hele jordkloden var isdekt (the snowball earth), og man har hatt enkeltstående tidsperioder med en isolert nedising som ikke gjentok seg før etter meget lang tid. Først med de mer regelmessige periodene med is på den nordlige halvkule i neogen perioden. (En periode som sammen med paleogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Neogen begynte for 23,03 millioner år siden og sluttet for 2,588 millioner år siden.)

Den dansk-norske geologen Jens Esmark (1762-1839) var den første som påviste at det hadde vært istid i Norge. Ved Haukalivatnet ved Forsand ved Lysefjorden ligger Vassryggen – en endemorene som fanget Esmark sin interesse. Dette var rundt år 1823 og han fremla sin teori om at hele Skandinavia hadde vært dekket av tykt lag med is. Hans årvåkenhet sammen med reisefølget Otto Tank (1800-1864), gjorde at de sammenlignet morenen i Forsand nær sjøkanten med morenen etterlatt av Rauddalsbreen lengre opp. Det er en nordlig utløper av Jostedalsbreen som da hadde trukket seg tilbake etter Den lille istid.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Geoforskning.no (26.07.2021) – Norsk stein er dansk geoturisme
↗️ Facebook – Badass flyttsteinblokker fra istiden
↗️ Wikipedia – Weichsel (glasial) – Den siste istid
↗️ Store Norske Leksikon (18.10.2022) – Istid
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 120 Kristofferstein
➡️ 159 Gaupestein