162 Strandsnipe ved Mjær

Strandsnipe (Actitis hypoleucos) er en fugleart i snipefamilien. Den veier ca. 40–80 gram og er ca. 20 cm lang, omtrent som en liten trost. Oversiden er gråbrun med små, svarte tverrstriper. Den har et svakt brunfarget brystbelte mot en ellers helhvit underside. Den har hvitt vingebånd og mørk overgump som er synlig når den er i flukt. Den skilles fra alle andre vadere på markert hvit “kile” ved vingeroten på hver side av det brunfargede brystet.

Bilde 1 – Strandsnipen er vår minste og mest vanlige vadefugl. Foto: Sky-birds.com.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har i perioden 1995, 2000 og 2010 utført observasjoner ved Mjær og resultatene var:
“Strandsnipe ble sett ved alle besøkene. Arten opptrådte vanligst i de midtre delene av vannet, men ble observert i alle tre delområdene. På det meste ble seks individer sett. Dette tyder på en hekkebestand på minst tre par ble ved de to foregående undersøkelsene observert med kun ett til to individer, og selv om det da også ble antatt at arten hekker ved Mjær, kan en trygt si at den har hatt en positiv utvikling i området.”

Strandsnipe hekker ved stilleflytende elver og vann, men påtreffes også ved saltvann, hvor den sitter og vipper med halen – eller flyr med raske vingeslag lavt langs vannflaten. Det er en liten energisk tettbygd korthalset snipe som vipper uavlatelig med den lange bakkroppen. Dette er vår mest tallrike vadefugl med en bestand på rundt 150 000 hekkende par i Norge. Den er hekkefugl i hele Europa og deler av Asia, i Norge finner vi den helt fra kysten, til langt opp i fjellheimen, spredt over stort sett hele landet.

Bilde 2 – Denne lille vadefuglen lager lyd nesten hele tiden og vipper konstant på bakenden. Foto: sky-birds.com.

Reiret plasseres nær vannkanten. Den legger fire egg som ruges av begge kjønn i 20–22 dager. Ungene blir flygedyktige etter 26–28 dager. Den er en trekkfugl og de norske fuglene er “langtrekkere” som overvintrer i Afrika. Høsttrekket foregår i stor grad fra juli-september, mens vårtrekket avvikles mellom april-mai.

Strandsnipen spiser bløtdyr, insekter og insektlarver, som det også er mye av i Mjærdeltaet. Strandsnipe blir også kalt for: fiskelite, laksetite, stranderle, strandvekke, tittivil og åpip.

Den har karakteristiske svært lyse og gjennomtrengende rop. Ved flukt kommer det ofte 3 stavelser “svi-svi-sviiii“. Sangen er en repetisjon av “ti-ti-svi-vi-vi” med samme spinkle karakter.

DYRELYDER 🦆🦫

Hør lyden av Strandsnipe her:

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor fuglen Strandsnipe er observert, statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.


MOBILAPPER 🌳🌺
Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (29.07.2020) – Bekymret over koronapress på våtmarksfugler … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ NOF (01.11.2010) – Vannskikjøring på Mjær – Konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ NOF (15.10.2000) – Vannskikjøring på Mjær og konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Grøntplan for Tangenelva – Hjemmeside med info for Tangenelva
↗️ BirdID Nord University – Strandsnipe (Actitis hypoleucos)

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 156 Svaner ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg