06 Historien om Sagstuen

Foss ble ryddet tilbake i jernalderen (500 f. Kr – 1050 e. Kr) og delt opp til Søgarden og Nordgarden i Gammelnorsk tid (1050-1350). Eierdokumenter datert tilbake til 1316 for Enebach prestebol beviser dette. Guttorm Aslaksson erklærte ved et åpent brev datert 28/9 1383 at han ga hele Rud (fellesnavn for 3 storgarder i Ytterbygda) til Ragnhild Jonsdatter. Det ble samlet igjen etter svartedauden men delt til Øvre og Nedre Foss i 1660. Nedre Foss ble til Sagstuen (og senere Sagstua) på folkemunne pga. sagbruket.

Husmenn fra slutten av 1600-tallet på Sagstuen:

  • Sagmester Halvor (1600-*) var bruker i 1660.
  • Hans Kristoffersen (1660-1727) i 1690.
  • Johannes Halvorsen (1690-1763) g m Berte Hansdatter (1683-1764) i 1722.
  • Petter Pettersen (1761-*) g m Anne Kristofferdatter (1763-*) i 1799.
  • Johannes Olsen (1742-*) g m Inger Olsdatter (1736-*) i 1801.

Sagstuen fikk navnet sitt av lokalbefolkningen da bygget ble bolig for sagmesteren som hadde hovedansvaret for de fem store sagene ved Tangenelva på 1600-tallet. Da sagbrukenes storhetstid var over rundt 1800-tallet ble sagstuen omgjort til gjestgiveri med flere overnattingsrom.

Bilde 1 – Pantebok for Saugstuen fra 1824. Foto fra: Tore Tørnquist, digitalarkivet.no.

Pantebok Saugstuen med innføringer fra 1824. Lenge før det ble noen landhandel. Ny lov av 28 sept 1857 åpnet for å kunne etablere landhandel med visse innskrenkninger. Denne innskrenkningen falt bort ved lov av 25. april 1874.

I året 1865 forpaktet 49 år gamle Johannes Hansen (1819-1884) fra Opsal Saugstuen og i tillegg til gårdsbruk drev han gjestgiveri. Saugstuen var i 1875 en gård med nok areal til å fore 3 hester, 4 stort kveg, 6 får og 1 svin. Garveribygningen nede ved elven ble forpaktet av garver Hans Anton Hansen (1830-1903) fra Hobøl som var gift med Thea fra Christiania.

Etter en omordning av skyssvesenet i 1689 ble det også knyttet skyss-stasjoner til gjestgiveriene. Skyssen var ordnet på den måten at bøndene måtte møte opp på tilsigelse. Da ble det arbeid for sjåfører som skysset passasjerer mellom Tomter togstasjon og Ytre og mellom Ytre og Kristiania – eller «Se-Op» hvilestue på Klemetsrud.

Bilde 2 – Panteattest Sagstuen tidligste innføring er fra 1898. Foto fra: Tore Tørnquist, digitalarkivet.no.

På Øvre Foss bor Syver Svendsen i 1875, gårdbruker og selveier. Han er også stasjons-holder noe som kan vise lokalisering av skysstasjonen. I år 1900 har 62 år gamle Syver Svendsen blitt føderådsmann og er flyttet ut i kårbygningen med husholdersken Fredrikke Pedersen fra Sverige.
Etter hvert som gjestgiveriet ble brukt begynte også skjenkingen av brennevin på stedet. De folkevalgte i Enebakk bestemte at en drink var en «Pel» – altså en kvart liter ren sprit. Så kan man lure på hvorfor det ble så mye fyll og krangling.

Bilde 3 – Fulle arbeidere på gjestgiveri etter en lang arbeidsdag. Illustrasjonsfoto: Anita Nilsen, Vestagdermuseet 2010.

Det originale huset brant ned i 1928 og dagens Sagstuen ble bygget på samme grunn.

Det var landhandel-/dagligvaredrift på Sagstuen fra 1860-tallet.

Enebakk kommune kjøpte i 1921 av Axel Gulbrandsen eiendommene Vestby gnr.90 b.nr 1 og en del av Foss gnr.93. I 1922 solgte kommunen fra bnr. 93 «Landhandleriet Sagstuen» som ligger ved hovedveien gjennom Enebakk, til kjøpmann Karl Bakke (1873-1962). Han hadde tidligere leiet det av Gulbrandsen i noen år. Det ble utskilt ca. 10 mål som fikk g.nr 93 b.nr 10, Sagstuen.
  • Johannes Hansen (1819-1884) g m Johanne Jørgensdatter (1819-*) fra 1865.
  • Hans Anton Hansen (1830-1903) g m Thea Knutsdatter (1838-*) fra 1875.
  • Lauritz Jakobsen (1854-*) g m Anne Helene Svendsdatter (1854-1908) fra 1891.
Bilde 4 – Kjøpmann Karl Bakke er kommet med et lass med melsekker fra Tomter stasjon på 1920-tallet. Foto: dm.no.
Sagstuen var ikke bare landhandel, men også garveri og et lite gårdsbruk og omfattet før 1922 et noe større areal. Det sto en låve her inntil kommunen solgte Sagstuen med en klausul om at låven måtte rives innen ett år med trussel om dagsbøter. Låven ble revet i 1923. Karl Kristian Rustad (1898-1986) på Solheim fortalte at låven ble flyttet og satt opp annetsteds i bygda. I 1947 ble det utskilt to tomter fra Sagstuen, Sagvold og Trudvang.
Karl Bakke (1873-1962) solgte Sagstuen med landhandelen til Anton Tørnby (1883-1968), som i 1940 solgte den til ekteparet Edel (1906-2001) og Olav Kobberdal (1907-1994) med Olavs bror Trygve Kobberdal (1911-1993) som medeier.
Bilde 5 – Kjell Kobberdal foran Sagstuen i 1953. Foto: Jan Kobberdal, vinteren 1953.

Edel, Olav og barna hadde soverom i 2. etasje, Trygve disponerte resten av etasjen. I tillegg til kolonialen var det i 1. etasje to stuer, kjøkken, matkammers og en stor glassveranda. I den store hagen var det epletrær og et lysthus. I løpet av de 5 årene krigen varte var det stadig slekt som flyttet inn i perioder. Ytre Enebakk var et langt tryggere sted å være enn i Oslo. Dessuten hadde man god tilgang på mat og ressurser som man gladelig delte på.

Bilde 6 – Familien Kobberdal i lysthuset i hagen. Fra venstre: Kjell (10), Edel, Britt (5), Olav og Jan (15). Foto: Jan Kobberdal (selvutløser), 1950.
Kobberdal drev forretningen frem til 1959 da eiendommen ble solgt til Alfred Holmen (1898-1974).
Bilde 7 – Alfred Holmen tok over landhandelen i 1959 og foretok oppussing av lokalet. Det ble også bygget et tilbygg som var tiltenkt posten. Foto fra: Tore Tørnquist.

Det var ingen bensinpumpe før Holmen overtok og han fikk ordnet en kontrakt med Norsk Brændelssolje A/S vedrørende anlegg og drift av bensinstasjon. Tinglyst juni 1959.
Norsk Brændselolje ble grunnlagt som aksjeselskap i Oslo i mai 1920, etter initiativ av skipsrederen og finansmannen Halfdan Wilhelmsen. I 1922 åpnet selskapet et nybygd tankanlegg på Fagerstrand i Nesodden, Viken fylke. Fra anlegget ble det solgt bensin, fyringsolje, dieselolje og solarolje. Virksomheten ble etter hvert utvida til å dekke hele landet.

Bilde 8 – Alfred Holmen drev landhandel på Sagstuen fra 1959. I tilbygget bak bilen flyttet postkontorer fra Sørli rundt 1962. Foto fra: Tore Tørnquist.

Flyfotoet fra 1963 viser Sagstuveien slik den var før senteret og bebyggelsen generelt ble igangsatt for fult. Helt nederst til høyre i bildet kan man også skimte et av skurene fra Svendsesaga.

Bilde 9 – Luftfoto av Sagstuen, datert 1963. Foto fra: Tore Tørnquist.

Holmen drev forretningen til 1 juni 1968, da den ble bortleiet til Torleif Løken som senere kjøpte Sagstuen i 1974. Nytt dagligvarebygg ble satt opp i 1977 og REMA 1000 ble etablert her. Det har vært b.la bank, postkontor og kontorer i Sagstuen i årene etter 1977.

Bilde 10 – Kolonialen på Sagstuen ble drevet av Thorleif Løken fra 1968. Legg merke til bensinpumpa og potetkjelleren. Foto: Østlandets Blad, Eklund, 27. September 1972.

En stor takk til Tore Tørnquist som har bidratt med informasjon og bilder til historien om Sagstuen etter at den ble satt ut i Mai 2021.


Paul Olsen Thrane (1751-1830) var født på Sagstuen som sønn av sersjant Ole Johannessen. Hans mor var av den kjente presteslekta Thrane fra Romerike. Som ung ble Paul Thrane bordskriver på trelasttomtene i Fredrikstad, trolig takket være Helle Juel (1743–1811), eier av Vestby (og av Nedre Foss den gangen). Det ble springbrettet til en eventyrlig karriere for Paul Thrane, som kom til Kristiania i oppgangstidene i 1780-åra. Han ble bl. a. en stor tobakksfabrikant, og om ham forteller Christian Gierløff (1879-1962) i boka Tobakkens Krønike:

Bilde 11 – Paul Olsen Thrane (1751-1830). Foto: Wikipedia.no

«I 1801 ble Thrane byens første stadshauptmann, senere justisråd, ridder av Danebrog og Wasa, prinsen av Hessens forlover, og skal ifølge professor Worm-Müller, i 1814 av en deputasjon fra den lavere borgerklasse være tilbudt Norges krone. Ved siden av sin butikk og sin fabrikk drev han store trelastforretninger, kjøpte Borregaard (i 1815) av statsråd Rosenkrantz for 25 000 pd. st. og regnes som en av det moderne Sarpsborgs grunnleggere: han var nemlig den første som fikk ideen til å la tremastere gå rett opp den «ufarbare» elv til Sannesund, og han gjennomførte denne sin plan tross en forbitret motstand fra Fredrikstad-borgernes side.»

25 000 pund tilsvarte ca. 108 000 spesidaler sølv. Det var et stort beløp, selv for Paul Thrane. Hans rikdom var ikke av de mest solide, og under krisene etter 1814 kom han flere ganger i vanskeligheter. I 1826 måtte han definitivt innstille – som mange andre storfolk den gang. Men gjennom hans etterkommere har navnet Thrane fått en varig plass i Norges historie. Selv var Paul Thrane meget musikalsk, og hans sønn komponisten Waldemar Thrane (1790-1828) var en pioner i norsk musikkliv. Sønnesønnen, den kjente idealistiske arbeiderføreren Marcus Thrane (1817-1890), forsøkte å sette ut i livet ideer som først ble gjennomført femti år seinere – Thranittbevegelsen.

I sitt andre ekteskap var Paul Thrane gift med Judith Abigael Clausen (1775-1833) og hadde med henne bl.a. datteren Carine Mathea (1803-1875), gift Rehbinder. Hun skrev en livfull skildring av mennesker og miljø i Christiania og på Borregaard de første tiårene av 1800-tallet, der hun også forteller meget om sin far, som hun beundret. (Oberstinde Rehbinder: «Barndoms og Ungdoms Erindringer», Gyldendal, 1915).

LINKER & REFERANSER 🔗📰
 RELATERTE TAVLER
< 01 Vestby gods >
< 04 Vestby Mølle/Frørenseriet >
< 11 Søyleruiner Vestby sag >
< 35 Hvilestua på Gran >
< 57 Ytterbygdas poståpneri >
< 70 Foss gard fra eldre Jernalder >