095 Husmannsplassen Solli

Husmannsplassen Solli var den siste husmannsplassen som ble ryddet under gården Ubberud. Plassen er lokalisert ca. 500 meter vest for husmannsplassen Dammen, og ble satt opp rundt 1830. Den første kjente husmannen her var Ole Paulsen, gift med Haagine Hansdatter. De bodde på Solli da deres 3 barn ble skrevet inn i kirkebøkene fra 1835-1838. Denne husmannsplassen var et direkte resultat av at folketallet tok seg kraftig opp, og det ble mangel på dyrkbare områder. Den stripa med jord som lå i dette dalsøkket, var for lite til å fø en storfamilie. Det var registrert 4 kuer her på begynnelsen av 1900-tallet. For å livnære seg, jobbet familiene på hovedgården Ubberud.

Husmenn og registrerte beboere på Solli i ca. årstall.

• 1830-1850 – Ole Paulsen (1786-*), gift med Haagine Hansdatter (1799-1873)
• 1850-1875 – Johan Olsen (1812-1891), gift med Anne Christophersdatter (1811-1887)
• 1875-1880 – Anton Johansen (1849-1942), gift med Maren Martinsdatter (1853-1913)
• 1880-1890 – Anton Julius Martinsen (1851-1932), gift med Maren Johanne Kristiansdatter (1852-*)
• 1890-1922 – Anton Hansen (1855-1925), gift med Inger Dorthea Markusdatter (1854-1924)
• 1922-1931 – Jacob Jacobsen (1889-1963), gift med Gunni Holt (1883-1958)
• 1931-1960 – Sigurd Johansen (1888-1955), gift med Mina Augusta Antonsdatter (1891-1972)
• 1960-1969 – Åsmund Olsen (1928-2001), gift med Tilla Olsen (1930-1992)

Sigurd Johansen, var opprinnelig fra Flateby og gift med Mina Løken fra Haga under Tysdal. De hadde 7 barn. De 4 guttene ble kalt for «Solligutta» da de gikk på «Gamleskolen» på Bjerkely. De begynte arbeidslivet sitt på Ubberud.

En norsk husholdning på 1800-tallet var ikke bare en enhet for produksjon, men også for forbruk. Ordet for hushold på gresk var «oikos», som er opphavet til ordet økonomi, handler om å styre et hushold. Derfor er perspektivet til husholdningen viktig for å forstå økonomien historisk sett.

Folkemengdens størrelse, sammensetning og utvikling var emnet for historisk demografi. Analyser av husholdninger og familier var viktige for å undersøke giftermålsalder, antall barn, dødelighet og fruktbarhet. Kirkebøker og folketellinger var de viktigste kildene.

Tjenestefolk var svært ettertraktet på den tiden. De kom fra alle husmannsplassene, og var til hjelp både i fjøset, i husarbeidet og i alle andre oppgaver som involverte høsting av mat og fôr. De var vanligvis unge mennesker i sin beste alder, som bandt seg til tjeneste for et halvår eller et år og deretter kunne ta en annen tjeneste når det passet dem.

For de fleste var det å ta tjeneste en naturlig del av livssyklusen. Tanken på hvor de skulle dra en dag kunne til og med streife gjennom hodet til unge gutter som Reidar og Fredrik Johansen fra denne husmannsplassen. Og kanskje, når Reidar og hans fremtidige kone tenkte tilbake, reflekterte de over gårdene de hadde tjent på før de giftet seg, om deres tidligere vertskap og om hvordan de hadde blitt behandlet.

Når en husmann ble gammel og ikke lenger kunne jobbe aktivt, ble han vanligvis oppført som «innerst» i folketellingene. Dette kunne skje hvis det ikke var inngått en spesifikk avtale om forsørgelse (kårkontrakt), eller når den eldre generasjonen overdro gården til den yngre.

Husholdninger gjennomgikk flere sykluser. Noen ganger bodde tre generasjoner sammen, andre ganger bare to, og av og til bare én – før barna kom, og etter at de hadde flyttet ut. Men uansett sammensetningen av husholdningen, var behovet for tjenestefolk ofte til stede. Det skulle tilrettelegges for at tre generasjoner kunne bo sammen over lengre tid.

I dag er denne plassen på private hender.

Arbeidsmarkedet i Norge før og nå

For 150 år siden var jordbruk, skogbruk og fiske de viktigste næringene i Norge, og rundt 70 % av befolkningen bodde på landsbygda. Folketallet i Norge økte, delvis som følge av at folks helse ble bedre, og etter hvert var det ikke lenger nok jord og arbeid til alle på landsbygda.

Samtidig skjedde det forandringer i byene. På slutten av 1800-tallet ble det bygd fabrikker, og mange flyttet til byene og begynte å jobbe i industrien. Arbeidsdagene for industriarbeiderne var lange, og boforholdene var dårlige. Familiene hadde ofte mange barn, og det var ikke uvanlig at flere familier bodde sammen i en liten leilighet. Mange barn måtte også jobbe på fabrikkene for at familien skulle overleve.

I løpet av den første halvdelen av 1900-tallet ble det skapt mange nye industriarbeidsplasser. Samtidig reiste mange nordmenn til USA og bosatte seg der. I perioden 1850 til 1920 var det faktisk mer enn 800 000 nordmenn som søkte lykken i Amerika! På slutten av 1800-tallet begynte Norge å utnytte vannkraft for å produsere elektrisitet. Som følge av dette ble det etablert flere industribedrifter. Behovet for arbeidskraft økte, og byene fortsatte å vokse.

I 1950 jobbet 20 prosent av befolkningen med jordbruk, men i dag har denne andelen gått ned til bare tre prosent. Likevel produseres det mer matvarer i Norge enn før. Dette skyldes i stor grad at vi i dag har maskiner som gjør det lettere og mer effektivt å arbeide med jordbruk.

I løpet av de siste 30 årene har det igjen skjedd store forandringer i arbeidsmarkedet i Norge. Det har blant annet vært en sterk tilbakegang i antallet som jobber i tradisjonell industri. Men etter at det ble funnet olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet, har olje- og gassproduksjon blitt en viktig del av norsk industri. Olje og gass betyr fremdeles mye for norsk økonomi.

De siste tiårene har det foregått en rask utvikling på teknologi- og dataområdet. Dette har også fått betydning for det norske samfunnet. Det skaper flere arbeidsplasser, arbeidsoppgaver endres og mange jobber vi kjenner i dag vil bli borte. Privatlivet til folk flest vil også endres på grunn av den teknologiske utviklingen.

I dag finner vi de fleste jobbene i serviceyrkene, der det jobber ca. 1,8 millioner mennesker. Det betyr at den som vil ha jobb i Norge, i dag har gode sjanser til å få jobb i for eksempel butikk, helsevesenet, skole og barnehage eller innenfor persontransport. Mange vil også kunne finne arbeid i yrker som har med utvikling av ny informasjonsteknologi å gjøre. Men hvordan vil situasjonen være om 20 år?

Samfunnsforskere spår at mange arbeidsplasser innen butikk og persontransport vil forsvinne som følge av digitaliseringen i samfunnet. Samtidig mener de at det vil være et økende behov for arbeidskraft innen helsevesenet og utdanningsfeltet.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️