211 Granmeis

Granmeis (Poecile montanus) er en meisefugl som er ca. 12 cm lang og veier 11–14 gram. Den har en tydelig svart hette og en svart flekk på strupen, med lyse kinn og en lysgrå underside. Ryggen er grå, og vingene har lyse markeringer. Den kan forveksles med løvmeis, men løvmeisen har en mer blank svart hette, brunere rygg, mindre markant strupeflekk og mangler de tydelige, lyse vingefeltene som granmeisen har. Granmeisen er også utvalgt som Årets fugl 2025 av BirdLife Norge.

Granmeisens karakteristiske lyd er en nasal, grov «tææh tææh». Den lager også tynnere toner som «ti-ti» eller «siu-siu-siu-siu».

Granmeisen finnes over store deler av verden, fra Vest-Europa helt øst til Stillehavet. I Norge lever den i hele landet, særlig i bar- og blandingsskog, og den kan også være ganske vanlig i fjellbjørkeskogen. Granmeis er vanligvis stasjonær, men enkelte år forekommer det store vandringer. Dette skyldes fugler fra andre områder i Fennoskandia som søker bedre leveforhold utenfor hekkesesongen.

Næring:
Granmeisens kost består av insekter, frø og bær. Den samler inn mellom 50.000 og 80.000 frø og insekter på sensommeren som den gjemmer unna. Stort sett finner den det igjen og bruker dette da som vinterkost. Den er for det meste standfugl, og om vinteren danner de små flokker med et sosialt hierarki hvor hanner dominerer over hunner, og voksne over ungfugler. Granmeis er glad i solsikkefrø, nøtter og meiseboller, så du ser den garantert på matstasjonen din. Den kommer sjelden i stort antall, vanligvis 2–3 fugler om gangen. Den er svært aktiv og flyr raskt fram og tilbake mellom frøautomatene.

Forplantning:
I mars og april begynner granmeisen å lete etter et passende, morkent trestykke, ofte en stubbe av gran eller løvtre, for å hakke ut et reirhull. Dette plasseres vanligvis 1–2 meter over bakken. Reirhullet er som regel 10–20 centimeter dypt, og det hender at fuglene benytter gamle hakk etter dvergspett. En sjelden gang kan de også bruke fuglekasser, helst med sagflis som fyller halve kassen. Reiret bygges av hunnen alene og består hovedsakelig av bast fra einerbark, ispedd hår og fjær, og av og til spindelvev. I motsetning til mange andre meisearter bruker ikke granmeisen mose i reiret.

I mai legger hunnen vanligvis 7–9 hvite egg med rødbrune prikker. Hun overnatter i reiret i eggleggingsperioden og ruger alene i 14–15 dager. I denne perioden mates hun av hannen, som starter matingen allerede før eggene legges.

De nyklekte ungene veier omtrent ett gram, og legger på seg omtrent ett gram per dag de første 10–12 dagene. Begge foreldrene mater ungene, hovedsakelig med insektlarver og edderkopper. Etter nærmere tre uker forlater ungene reiret, men de fortsetter å bli matet av foreldrene i ytterligere et par uker. Når de blir selvstendige, forlater de familiegruppen og streifer rundt i området for å finne egne territorier.

Rødlistestatus (2021): Sårbar.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være i intervallet 1,0-1,6 millioner individer, og den ble da vurdert som stabil (Shimmings & Øien 2015). Vurderingsperioden for granmeis er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).

Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk Hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser relativt store variasjoner i bestanden mellom år, men en langvarig og vedvarende bestandsnedgang. I perioden 1996-2019 har man sett en nedgang på i gjennomsnitt ca. 3 % per år. I vurderingsperioden (2010-2019) har man sett en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på ca. 5 %, noe som tilsvarer ca. 38 % (26-49 %) nedgang i bestanden. Intervallet for nedgang inkluderer både rødlistekategoriene nær truet NT og sårbar VU etter kriteriet A2, men med den mest sannsynlige verdien i kategorien sårbar VU (30-50 % reduksjon i bestanden de siste tre generasjoner).

I tråd med dette rapporteres det om nedgang i bestandene i flere områder (B.H. Larsen, pers. medd.; J. Opheim, pers. medd.).

I Sverige ble bestanden estimert til 1,6 millioner individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), i Finland 1,2-2 millioner individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og i Danmark 1000 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020). I Sverige har man sett en bestandsnedgang på ca. 20 % over de tre siste generasjoner (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020), og i Finland har nedgangen vært svært markant (50-80 % over de siste tre generasjoner, Väisänen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019).

I Danmark synes bestanden å være relativt stabil (Moeslund et al. 2019) og i Europa generelt (BirdLife International 2017; EBCC 2017) har bestanden vært i nedgang både på lang (73 %, 1980-2017) og kort (25 %, 2008-2017) sikt.

Påvirkninger:
Granmeisen trives i blandingsskog i nærheten av fuktige områder, og fragmentering av slike habitater (inklusive drenering av våtmark) kan virke negativt inn på bestanden. Den er også avhengig av morkne trestammer for uthuling av reirhull (SLU Artdatabanken 2020). Det er i tillegg vist at økt konkurranse fra andre meisearter om reirplass, samt reirpredasjon fra flaggspett, kan påvirke bestandene negativt. Lav spredningsevne og dermed problemer med rekolonisering etter lokal utdøing, kan forsterke effektene av de forutnevnte faktorene (Rustell 2015).

DYRELYDER 🦆🦫

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️