Lappugle (Strix nebulosa) er en rovfugl, litt mindre enn hubroen, som trives i det nordlige barskogbeltet. I Norge finnes den fra Finnmark til Østlandet, og den har også blitt observert i Østfold (Moss) og Telemark (Kragerø). Utenfor Norge strekker dens utbredelse seg gjennom Fennoskandia, Baltikum (unntatt Latvia, hvor arten er utryddet), Sibir og de store barskogene i Nord-Amerika. Slagugle er dens nærmeste slektning som også finnes i Norge.

Beskrivelse
Lappugla måler cirka 57–67 cm og har et karakteristisk stort, rundt hode med små, stirrende øyne. Hunnene er størst, med en vekt på 977–1 900 gram, mens hannene veier 568–1 110 gram. Fjærdrakten er hovedsakelig grå i ulike nyanser, med den eurasiske underarten blekere enn den nordamerikanske. Øynene er gule og omkranses av en ansiktsdisk med smale ringer i mørkere grått eller brunt. Nebbet er gult.
Atferd og Habitat
Lappugla lever nomadisk, men noen steder som i Finland og Ukraina, har den stabil tilstedeværelse. Bevegelsesmønsteret påvirkes av bestandene av smågnagere, hovedsakelig arter i hamsterfamilien, som utgjør hoved føden, samt snøforholdene. Dype snølag kan få lappuglene til å søke områder med mindre snø.

Reproduksjon
Lappugler lever normalt i monogame parforhold, selv om polygyni mistenkes. De bruker ofte kvistreir fra andre rovfugler som hønsehauk, musvåk eller fjellvåk. Territoriet varierer fra 0,5–25 km². Hunnen legger 2–9 egg (normalt 3–5) med inntil to dagers mellomrom. Eggene ruges i 28–36 dager av hunnen, som mates av hannen under rugingen. Ungene forlater redet etter cirka 25–30 dager før de er flygedyktige, og mates direkte av hannen. Full fjærdrakt og flygedyktighet oppnås etter ytterligere 7–14 dager. De forplanter seg første gang rundt tre års alder.

Levetid og Bevaring
Lappugler kan bli ganske gamle. Et eksemplar ringmerket i Alberta, Canada, ble påkjørt av en bil da det var minst 18 år og 9 måneder gammelt. Etter ulykken tilbragte det resten av livet i fangenskap og ble 27 år gammel. Internasjonalt regnes lappugla som livskraftig, men i Norge er den oppført som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2015. Statusen kunne vært sterkt truet (EN) i Norge, men den norske populasjonen vurderes i sammenheng med nabolandene, hvorfra innvandring antas mulig.
Populasjon
Populasjonen av lappugler varierer med smågnagersvingninger. I Nord-Amerika består populasjonen av minst 50 000 individer. I Fennoskandia er hoved utbredelsen i Finland og nordøstlige Sverige. I Finland er populasjonen minst 850 par, med gode år opp mot 1 000–1 600 par. I Norge er lappugla sjelden, men det forekommer spredt hekking så langt sør som Hedmark (Elverum).
Lappugle var vurdert til rødlistekategori sterkt truet EN, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (50-250 reproduserende individer).
Bestanden påvirkes av svingninger i smågnagerbestanden. Kvistreirene de gjerne overtar fra andre rovfuglearter er påvirket av hogst (Shimmings & Øien 2015).
Utplassering av kunstige hekkeplattformer i Sør-Norge har hatt positiv effekt, i alle fall på å dokumentere hekkinger. SLU Artdatabanken (2020) nevner også ødeleggelse av gunstige habitater gjennom skogsdrift som en negativ påvirkningsfaktor, sammen med faunakriminalitet, kollisjoner med kjøretøy, samt elektrokusjon/kollisjoner med kraftledninger.
Arten har blitt nedgradert til sårbar VU° siden bestanden er i økning i Norge, og fordi den henger sammen med større og stabile bestander i øst. Mulighetene for reetablering om arten for en periode skulle forsvinne fra Norge vurderes derfor som gode.

Åtte ting du (kanskje) ikke visste om ugla
- Ugla kan vri hodet nesten helt rundt
Uglas øyne sitter fast i hodeskallen, så de kan ikke kikke til siden uten å snu på hodet. Heldigvis er ugler mestere i hodesnurring. Mange av dem kan snu hodet opptil 270° rundt. Det betyr at de kan vri hodet så det peker rett bakover og enda lenger rundt. - Mestere i kamuflasje
Noen ugler kan bruke fjærdrakten sin til å skremme eller kamuflere seg. Hubroen blåser seg opp for å skremme. Hvitfjesugla bruser også med fjærene, men den kan også klemme seg sammen til en tynn og ganske snodig versjon av seg selv. Forskerne tror at den gjør dette for å kamuflere seg i treet. - Supersyn i mørket
I nattemørket ser en kattugle opptil ti ganger bedre enn mennesker. Da kan den se en mus som er mer enn 300 meter unna. - Superhørsel
Ugler har ekstremt god hørsel, og lappugla hører antakelig best av dem alle. Noen uglearter kan finne ut nøyaktig hvor et byttedyr er – bare ved å lytte. De kan for eksempel høre en mus under snøen. - Skummel fugl i gamle dager
I gamledager trodde folk at ugla varslet døden. Folk trodde at en ugle i nærheten av huset, kunne bety at noen kom til å dø. Det var særlig den største av uglene, hubroen, som kunne skremme folk med sine dype ul. - Ikke så klok som den ser ut
Ugla er ikke spesielt klok, selv om den har et rykte på seg for å være det. Den ser kanskje klok ut fordi begge øynene peker fremover, som de gjør hos oss mennesker. Men det betyr ikke at den er spesielt intelligent, sier Tom Schandy. Han har skrevet bok om ugler og tar ofte bilder av dem ute i naturen. - Harry Potter-kjæledyr
Trollmannen Harry Potter fikk snøugla Hedvig i bursdagsgave. Hvis snøugle står øverst på ønskelisten din, blir du nok skuffet. Denne hvite og vakre ugla er en av de mest sjeldne i Norge. Du er heldig nok hvis du får se en slik fugl i løpet av livet ditt. - Stor mamma, liten pappa
Blant ugler er hunnene ofte større enn hannene. Perleugle-hunner velger seg små hanner å få unger med. Det er lurt av henne. – Det er mammaen som passer ungene og redet og pappaen som jakter. Små hann-ugler er mer smidige enn de store, og de klarer å fange mer mat til familien, sier Tom Schandy.
(Kilder: Store norske leksikon og uglebok-forfatter og fotograf Tom Schandy.)
DYRELYDER 🦆🦫
Hør lyden av Lappugle her:
Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor Lappugle er observert, med statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.
MOBILAPPER 🌳🌺

Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.
GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰
Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.
LENKER & REFERANSER 🔗↗️
Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i lenkene under her.
↗️ Wikipedia (07.10.2022) – Lappugle (Strix nebulosa) …
↗️ SNL (21.12.2021) – Lappugle (Strix nebulosa) …
↗️ artsdatabanken.no (24.11.2021) – Lappugle (Strix nebulosa) …
↗️ Enebakk Avis (31.03.2021) – Trym utvider tavleprosjekter … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter …
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023 …
↗️ Bjørn Foyns fugleblogg (23.08.2017) – Lappugle på plattingen …
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ UiA – Fuglekasse, oppskrift på uglekasse … (PDF)
↗️ BirdID Nord University – Lappugle (Strix nebulosa) …
RELATERTE TAVLER 🔗➡️
Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 123 Kattugle ved Tangenelva
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 138 Storskarv ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 156 Svaner ved Mjær
➡️ 161 Makrellterne ved Mjær/Våg
➡️ 162 Strandsnipe ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg
➡️ 193 Kanadagås
➡️ 211 Granmeis
➡️ 212 Måkearter ved Våg
➡️ 213 Tjeld ved Våg