165 Sivsanger ved Våg

Sivsanger (Acrocephalus schoenobaenus) er rundt 12-13 cm i lengde, og vingespennet er mellom 17-21 cm. Den veier rundt 10-15 gram. Oversiden er brungrå/gulaktig og undersiden lys gulaktig. Halsen er hvitaktig, øyeringen er lysegrå, og den har en svartfarget isse med gul midtskill. Stjerten er bredt avrundet. Ungfugler kan på sensommer få mørke streker/striper på brystpartiet. Det er ingen forskjell mellom kjønnene.

Sivsangeren hekker i tett og fuktig vegetasjon nært ferskvann, men kan også finnes i vierkratt på fjellet eller i jordbrukslandskapet. Den er utbredt over det meste av Europa og videre østover til det sentrale Sibir. I Norge er den relativt vanlig i kyststrøk nord til Helgeland, og også i innlandet videre nordover opp til Øst-Finnmark.

Her i Norge antas det å hekke et sted mellom 10.000 og 100.000 par. Habitatvalget varierer noe geografisk. I nord finner vi arten ved våtmark, og i forbindelse med vier. I de sørligere områdene er den mer knyttet til busk- og takrørvegetasjon.

Sivsangerne kommer til landet i mai. Små insekter som fluer, mygg, biller, døgnfluer o.l. utgjør næringen. På sensommeren kan den finne næring i bær før den trekker ut i august – september. Overvintringsområdene ligger i det sørøstlige og tropiske Afrika, så den flyr langt.

Sivsangeren plasserer reiret sitt i tett vegetasjon nær bakken, og reiret består av gress, dyrehår, spindelvev og andre plantedeler som mose. Det er hunnen som bygger reiret. Arten legger opptil 4–6 gulhvite egg med mørke flekker, og hunnen ruger i ca. fjorten dager. Ungene mates av begge foreldre, og er flyvedyktige etter cirka fjorten dager. Hannen er ikke utpreget monogam, og kan finne seg flere hunner i løpet av en sesong.

Karakteristisk for sivsangerens sang, er lange sekvenser av skurrende, krasse toner. Det er ingen fast rytme, og de skurrende lydene varierer i tempo. Ofte gjentas hver tone 3–5 ganger før en ny tone starter. Innimellom høres triller av plystrende toner, og hermelyder fra andre arter kan forekomme. Sangen høres på god avstand, og selv om arten gjerne sitter eksponert når den synger, er det ofte sangen man hører først. Varsellyden kan beskrives som et tørt og smattende «tsjekk».

DYRELYDER 🦆🦫

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️