186 Ål i Våg

Ål (Anguilla anguilla) er en fisk i ålefamilien. Den har slangeaktig kropp, og er noe flattrykt fra side til side i bakkroppen. Rygg-, hale- og gattfinne danner en sammenhengende finnebrem. Huden er tykk og glatt med små skjell. Hunnene kan bli opptil 1,5 meter og veie 13 kilo, mens hannene bare blir cirka 0,5 meter.

Ålen finnes i hav og ferskvann fra Nord-Afrika og middelhavslandene i sør, til Kvitsjøen i Nord-Norge, og er registrert i nærmere 1800 norske innsjøer. At ål i størst grad er registrert i innsjøer, kommer av at forekomst av fiskearter hovedsakelig er kartlagt for innsjøer. Det er registrert ål i ca. 200 kommuner, og i alle norske fylker. I Norge har ålen en utbredelse i ferskvann som minker med avstand fra kysten, med høyde over havet, og antallet menneskeskapte barrierer. Ålen er også vanlig i sjøen langs hele norskekysten, men det foreligger ikke noen oversikt over bestandsstørrelsen, hverken langs kysten eller i ferskvann. Lavereliggende større innsjøer nær kysten, i tillegg til den lange kysten, er trolig de viktigste oppvekstområdene i Norge. Ål er vanlig selv i små nedbørfelt og i små innsjøer.

Ålens syklus

Ålen gyter i Sargassohavet. Det pilbladlignende larvestadiet (leptocephalus) driver med havstrømmen mot Europa, og når larvene kommer inn mot kysten, utvikler de seg til glassål. Det er som glassål at ålen starter vandringen opp i elvene, og her utvikler de etter hvert pigmentering. Slik vandring av glassål opp elvene blir kalt ålefaringer.

Om sommeren får disse små ålene pigment, og mange vandrer da som ålefaring opp i elver og bekker. Mange blir igjen i sjøen, mens andre trenger så langt inn i vassdragene som de kan komme, frem til fosser, stryk, eller menneskeskapte barrierer. Det er derfor ålen regnes som en katadrom fisk i Norge. Mindre fosser som er et absolutt hinder for laks og sjøaure, vil ikke nødvendigvis være et hinder for ål, da den har evnen til å passere vertikale stengsler, eller eventuelt ta omveien via land.

Ålen går så over i et nytt stadium, og blir kalt for gulål. Gulålen har mørkebrun rygg og gul underside, derav navnet gulål. Ålene kan være i gulålstadiet til de er godt over 20 år, før tiden kommer til at de skal vandre tilbake til Sargassohavet.

Når gulålen har vokst seg stor, og nærmer seg kjønnsmoden alder, skjer det en ny forvandling – og den blir til det som kalles for en blankål. Dette navnet har ålen fått fordi buken er blank. Ryggsiden er nærmest svart. Utvandringen fra ferskvann skjer vanligvis rundt den første store høstflommen. Om høsten, mens de fortsatt er seksuelt umodne, starter ålene gytevandringen. De svømmer da rundt 6000 kilometer, for å nå tilbake til Sargassohavet, hvor de gyter.

Etter hvert forsvinner blankålen fra norske kystfarvann. Det var lenge ukjent hvor ålen vandret for å gyte, men ved en lang rekke ekspedisjoner i årene 1904–1922, lykkes den dansken Ernst Johannes Schmidt å påvise at gytingen pågår på stort dyp i Sargassohavet, mellom 22–30 grader nordlig bredde og 48–65 grader vestlig lengde. Den norske atlanterhavsekspedisjonen i 1910, med Michael Sars, bidrog også til oppklaringen i saken.

Ålelarvene som finnes i overflatelagene i Atlanterhavet, ligner små, gjennomsiktige pilspisser, og de blir kalt leptocefaler – etter det latinske slektsnavnet Leptocephalus. Under driften mot Europas kyst, som tar fra et til tre år, blir larvene endret til de kjente glassålene.

Ålen er sterkt truet

De siste 30 årene har det vært en kraftig nedgang i ålebestandene i Europa. Det anslås at rekrutteringen – altså tilførselen av unge ål (glassål) som vender tilbake til Europas elver etter å ha blitt klekket i Sargassohavet – har blitt redusert med hele 95 % i denne perioden. Ålebestanden er påvirket av en rekke faktorer, og dagens situasjon er resultatet av samlede påvirkninger på både lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Blant de viktigste årsakene til tilbakegangen er endringer i havklima og havstrømmer, økt dødelighet forårsaket av parasitten svømmeblæremark, miljøgifter og fysiske inngrep i elver og vassdrag som hindrer ålens vandringer.

Det blir arbeidet aktivt med å finne forvaltningstiltak som kan sikre en levedyktig bestand. I Norge er ikke nedgangen like tydelig som i de øvrige Europa, men også her er rekrutteringen sterkt redusert, samtidig som tettheten både langs kysten og i vassdragene er redusert. Denne nedgangen både i Norge og i de øvrige Europa gjorde at ålen i 2006 ble satt opp på rødlisten, klassifisert som kritisk truet. Også ved revisjonen av rødlisten i 2010 ble ålen klassifisert som kritisk truet. I 2015 ble det igjen gjennomført en ny sårbarhetsvurdering. Nedgangen i bestanden i Norge og i Europa generelt ble da vurdert til å ha stoppet opp, og ålen ble derfor plassert i kategorien sårbar i Norge. I 2021 ble igjen statusen til ålen vurdert, og nå ble den igjen klassifisert som sterkt truet. Hovedgrunnen til at ålen ble klassifisert til å være mer truet, er ny informasjon som indikerer at generasjonstiden til ålen er lengre enn det man tidligere trodde.

Ål har i lengre tid vært regnes som kritisk truet, med nedovergående bestandsutvikling på den internasjonale rødlisten av IUCN, altså blant de meste utryddelsestruede artene i verdenen.

Tiltak

En av årsakene til at bestandene av katadrome arter som ål har minket sterkt siden 1980 i Europa, er fysiske inngrep som danner barrierer (som dammer og kulverter) og som dermed begrenser katadrom forflytting i vassdragene. Relativt enkle tiltak som «klatretau» kan gjøre ålen i stand til å forsere uheldig innrettet veikulverter. I enkelte regulert vassdrag er det kjent at ål klarer å forsere kraftverksdammer under oppvandring, eventuelt at dette kan minskes med tilpassede renner for ål. Samtidig er det avgjørende med rett utformet gitter fremfor kraftverkinntak eller andre mildnende tiltak, for å unngå at utvandrende ål blir kuttet i biter av kraftverkturbiner.

Det er et økende fokus i Europa for å restaurere sikker opp- og nedvandring av ål og andre relevante langvandrende arter. Tettheten og omfanget av menneskeskapte barrierer fra dammer (vannkraft) og kulverter i vassdrag, har vist seg å være stort.

EU vedtok en egen ålregulering i 2007. Denne bestemmelsen forplikter alle EU-landene til å utarbeide målrettede handlingsplaner for å verne og gjennomføre miljøforbedrende tiltak for ål i sine farvann. Alle land hvor ål har naturlig utbredelse, ble pålagt å utarbeide nasjonale forvaltningsplaner for ål, og samarbeide om grensekryssende ålevassdrag innen utgangen av 2008. Bedre overvåkning av ål, innskrenkning av fangst, og dessuten kartlegging av ålevassdrag, og økologiske påvirkninger, var blant de tiltakene som landet måtte rapportere om og følge opp.

I Frankrike er store mengder ål tilberedt som kabaret. I nordlige deler av Spania, i byer som Bilbao, Santiago og San Sebastián, er det tradisjon for å spise ål (angulas) som pinchos. I Storbritannia, og spesielt i Londons East End, var ål i gelé (jellied eels) en populær rett hos byens arbeiderklasse fra og med 1700-tallet. Mye av ålen som blir fanget er på vandring tilbake til Sargassohavet, ettersom den da er fetest. Fordi den er så ettertraktet, har den lenge vært en økonomisk viktig ferskvannsfisk. Ålens blod er giftig for mennesker, men giften nøytraliseres ved varmebehandling.

FISKETYPER I VÅG 🐠🐟

Artsfiske i Norge

Norske artsfiskere har en egen nettportal der man kan registrere sine fangster. I utgangen av 2023 er det Gjermund Nomeland fra Kristiansand som har norgesrekorden i antall forskjellige arter i Norge, med 154 arter totalt fisket i ferskvann og saltvann.

Enebakkingen Daniel Andre med sin 13 plass, er altså blant dem som har fått flest forskjellige fiskearter på stang (140) i Norge. I tabellen under kan du se den største ålen han har fisket i Våg.

Art	Vekt	Lengde	Medalje	Dato	Sted	Metode/agn
Ål	920,00 gr	–		03.09.2018	Oslofjorden	Vindusfiske/reke
Ål	746,00 gr	–		15.09.2012	Fredrikstad	Byggemeite/reke

Inne på artsfiske.com kan man se Daniel Andre sin rekord av ål.

---

FISKE OG SPISE 🎏🍛

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️