046 Husmannsplassen Setra

Setra under Vik hovedgård ble ryddet tidlig på 1700-tallet, nord for Vik og sørvest for Råken. Antakelig var det en seter her rett etter 1701 – da plassen ikke er nevnt i denne folketellingen, men 10 år senere var bebodd.

Bilde 1 – Et flyfoto av Setra fra 1960-tallet. Slik så plassen ut den gang det var gårdsbruk der. Foto: Einar Langskau, 2020.

Åsmund var husmann her fra ca. 1711 til rundt 1730 da han er registrert med skoskatt for seg, sin kone og en gjeterjente. Sønnen Ola Åsmundsen ble husmann her fra 1740 og var gift med Anne Halvorsdatter. Johannes Christoffersen (1800-1893) tok over fra 1833 til 1840.

Bilde 2 – Et gammelt bilde av Setra. Stue-bygningen er av tømmer og bygd i 1901. Den er senere restaurert og panelt. Foto: dm.no, restaurert av Ove Tajet, 2020.

Knut Kristoffersen (1854-1937) og Kristine Augusta Hansdatter (1858-1954), tok over Setra rett før 1900 og kjøpte Setra av kommunen i 1924. De flyttet til Myra i 1958 og solgte Setra til Karl Endre Langskau (1919-1983) og Ragnhild Kristine Svikebøl (1924-2010).

Bilde 3 – Samlingsbilde fra 1946. Fra venstre, Knut Kristoffersen med kone Christine Augusta Hansdatter. Alma Adolfsdatter Skaug og mannen Kristian Skaug. Foto: dm.no.

Setra er på ca. 50 dekar jord og like mye skog. Plassen hadde kyr frem til 1967. Hovedhuset er av tømmer og bygd i 1901. Den ble restaurert og panelt i 1972. Låven er fra før 1900, men er ombygd. Grisehus ble bygd i 1967.

Bilde 4 – Låven på Setra, slik den ser ut i dag. Huset skimtes i bakgrunnen. Foto: Trym Bergtatt, September, 2020.

Historier om spøkelser og ånder som går

Det går historier om spøkelser på Setra. Man antar at det er en husmannskone som døde i barsel her på 1700-tallet som fortsatt driver og steller med sine små barn. Det er mange meninger om ånder og spøkelser, men ser man i historiebøkene her så hadde kona til første husmann, Åsmund sine 3 første gutter født og døde samme år. De het Hans (1721-1721), Hans (1723-1723), Amund (1727-1727). Kanskje det er hun som går igjen her i hovedhuset.

Historier som fortelles er flere. To av dem er som følgende:
Ligger i sengen på hemsen og hører at døren knirker og åpnes og lukkes. Fottrinn over gulvet og så presses dyna ned på mine skuldre som om noen prøver å sjekke at jeg har nok dyne på meg. Neste gang flytter jeg meg innunder takskjegget og da merkes det at noen krabber i senga for å komme bort for å dytte dyna på plass rundt skuldre og sider. Det hører også med til historien at rett over denne sengen er det et område på taket hvor snøen alltid smelter bort – som om det stod en varmeovn på innsiden. Det er ikke noe varme på i hovedhuset på Setra.

En annen historie går ut på at det alltid lyser en lyspære inne i huset. Den lyspæra har lyst i flere år. En gang så var det mørkt der, men etter et par dager var lyset igjen på. Noen hadde skiftet pæren uten tilgang til å låse opp døren.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
➡️ 010 Vik Hovedgård
➡️ 030 Plasser og bruk av Vik