Solberg ble trolig ryddet som gård i eldre jernalder, under folkevandringstiden. Det er funnet skafthulløks og flintdolk på nabogarden Omberg, som indikerer at det har vært drevet jordbruk her siden yngre steinalder/bronsealder – men da ikke som gård.
Navnet Solberg kan ha vært forbundet med religiøs solkultus eller annen soltilbeding da andre steder med like navn har funn på dette. Solberg lå øde etter Svarte-dauden og tatt opp igjen på 1500-tallet. Eidsberg kirke eide i 1575 hele «Solberrigh i Ennebak sogenn». Kongen solgte kirke-godset i 1723 og sogneprest Colstrup skjøtet Solberg for 280 daler til Hans Ammundsen Thorsov i 1737.
Gamleveien til Kirkebygda gikk gjennom tunet og garden hadde vedlikehold av byveien fra Øgarden ved Våg.
Det var flere plasser under Solberg:
- Korsveien, ryddet 1720.
- Sandem, første gang nevnt i 1816.
- Kleiva, første gang nevnt i 1829.
En pil av jern, datert middelalderen (1030 – 1536) er også funnet på gården.
ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎
Privat bruk av metallsøker
«En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.» Les regelverk her.
GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰
Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.
LENKER & REFERANSER 🔗↗️
Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i lenkene under her.
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker … (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge …
RELATERTE TAVLER 🔗➡️
Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 117 Gravhaugen på Solberg