020 Bråtendammen park

Bråtendammen park er i dag en fantastisk flott naturperle som er det nærmeste Ytre Enebakk kommer et parkanlegg. Dette takket være mange ildsjeler i nyere tid som man kan lese på plakaten på minnesteinen som ble satt opp.

Bilde 1 – Bråtendammen sett mot nord med amfiet i vannkanten. Amfiet ble laget i 1992. Foto: Trym Bergtatt, Oktober 2019.

Historisk sett er det i denne dalen vært drevet industri siden 1300-tallet, da nedskrevet av en biskop. På denne tiden brukte man alle bekker og små vassdrag for industrielt formål. Langs Bjerkebekken og over Bråtendammen har det vært drevet kverndrift, mens kraftverk og sagbruk har vært på nedsiden. Tidlig på 1600-tallet hadde Kjølstad gård en sag i drift. Den lå ved bekken vest for garden. På denne tiden tok bosetninger seg kraftig opp og det var stor etterspørsel etter virke for oppgradering av kledninger på gardene og husmannsplassene. Kvernhuset skal også ha ligget langsmed denne bekken. På Bjerke bruk skal det ligge eksemplarer av gamle kvernsteiner, som ble brukt til å kverne korn fra de forskjellige gårdene som kom opp i gammelnorsk tid.

Bilde 2 – En minnestein er satt opp for å hedre de som restaurerte og bygde opp Bråtendammen i 1992. (Bildet er konvertert til sort-hvitt for lettere å kunne leses.) Foto: Trym Bergtatt, Oktober 2019.

I 1971 sprakk demningen i bakkant etter en stor flom. Toppsteinene falt ned på hver side og vannet rant over demningen. Opprinnelig var vannhøyden opp til ca. den nedre kanten du ser midt i bildet og hele baksiden i bildet var jordmasser. Enden av demningen er forankret i fjell på denne siden, men i bakkant gikk den bare inn i løsmassene. Etter storflommen i 1971 raste hele jordvollen ut og store kubikkmasser forsvant nedover i Kvernhusdalen. Etter dette grodde hele stedet igjen og det var bare en bekk i rundt 20 år.

Bilde 3 – Slik så demningen ut før fjerning av mose ble påbegynt. Foto: Gro Arnberg Thoresen, Enebakk Avis.

Da Mjær gressbane trengte et vanningsanlegg i 1992, ble en storstilt dugnad startet av gjengen for at DRIV IL skulle få vann til gressbanen. Alt kratt og buskas ble fjernet. En bakvegg av betong ble støpt opp selve demningen ble forsterket med betong på innsiden og all ekstra masse fra «bunnen» av Bråtendammen ble kjørt opp på tilhørende eng og et grøntanlegg ble laget. Amfiet ble også laget til nede ved det nye vannspeilet.

Bilde 4 – Bråtendammen sørover mot demningen. Trym Bergtatt, Oktober 2019.

Bråtendammen er nå ca 1 m lavere enn originalen fra før 1971. Så den innsatsen som alle impliserte utførte på dugnad for Bråtendammen var formidabel, og det er grunnen til at vi i dag kan nyte dette flotte friområdet.

Lærere ved Mjær ungdomskole satte opp en gapahuk for noen år siden. Denne trengte en oppgradering, og de kontaktet derfor Skiforeningen Enebakks dugnadsgjeng høsten 2023. Oppgraderingen av plassen hvor gapahuken stod, ble startet opp våren 2024. Tømmer er saget på eget mobilt sagbruk med tømmer fra kommuneskogen i Enebakk. Tidlig i juni, etter rundt 400 arbeidstimer, var arbeidet med gapahuken ferdig. Det er satt opp et skilt også med navnet Mjærhuken.

Bilde 5 – Her ser vi en del av dugnadsgjengen foran Mjærhuken. Fra venstre Frank Bergstrøm, Thorvald Ungersness, Ole Larmerud, Terje Myhre, Hans Kristian Svendsen og Oddvar Pederstad. Foto: Kai Ole Hänsch, Juli.2024, Enebakk Avis.

Nå er dammen, demningen og hele området rundt opparbeidet og fremstår som et flott parkanlegg. Gapahuken vil bli ivaretatt av Mjær ungdomsskole.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 056 Bjerke-saga
➡️ 058 Plassen Bråten
➡️ 068 Kvernhusdalen kraftverk
➡️ 099 Vannturbinen