075 Husmannsplassen Østre Kjellgard

Østre Kjellgard under Vestby hovedgård, ble satt opp som plass på 1650-tallet, nord på tangen som går nordvest i Våg. Denne plassen var allerede ryddet i gammelnorsk tid, og etter Svartedauden ble den lagt under Vestby igjen. Ordet “Kjell” kommer fra gammelt av fra ordet “Kelda” som betyr oppkomme eller kilde, men her kan det også komme av mannsnavnet Kjell eller Kjeld.

Bilde 1 – Selve hovedhuset tatt sommeren 1944. Til venstre er Karl Kjelgård med Svein i armene. Mary Emilie Kjelgård står i døråpningen. Foto: Rita Nyquist.

Husmenn og beboere i ca. periode.

  • 1655-1670 – Tosten Gudmundsen (1631-1713), gift med Marthe Torgersdatter (*-*)
  • 1670-1701 – Knut Amundsen (*-1695), gift med  (*-*)
  • 1740-1750 – Halvor Kjelgard (*-*), gift med  (*-*)
  • 1750-1770 – Per Kristoffersen (1728-*), gift med Ingeborg Olsdatter (1732-1818)
  • 1770-1800 – Embret Larsen (1749-1799), gift med Inger Arnesdatter (1746-1832)
  • 1800-1830 – Hans Trulsen (1770-1831), gift med Inger Arnesdatter (1746-1832)
  • 1830-1850 – Hans Arnesen (1791-1820), gift med Ingeborg Hansdatter (*-*)
  • 1850-1890 – Johannes Enersen (1815-1897), gift med Sidsel Jensdatter (1821-1889)
  • 1890-1911 – Hans Nicolai Johannessen (1862-1921), gift med Anne Sofie Antonsdatter (1863-1922)
  • 1911-1919 – Hans Nikolai Kaspersen (1878-1958), gift med Marie Eriksson (1869-1937)
  • 1919-1924 – Karl Nicolai Martinsen Bjerkland (1883-1973), gift med Berte Marie Johannesdatter (1880-1960)
  • 1924-1926 – Svend Bernhard Kristiansen Kjeldgård (1861-1942), gift med Karoline Amalie Hansdatter (1857-1933)

Sønnene til Svend Bernhard tok over gården etter at den ble skjøtet fra kommunen i 1924 for 15.000 kroner. Sønnene var Kristian Kjellgård (1891-1982) og Karl Kjellgård (1904-1995).

Plassen er på 50 dekar innmark og 40 dekar skog. Husmannsplassen Vollene ble kjøpt til og det var krøtterdrift frem til 1973. Bygningen skal være over 200 år gammel.

Bilde 2 – Flyfoto av Kjellgardtangen sett fra Våglia. Foto: Rolf Ingelsrud, 20.07.1954, dm.no.

Det ble også oppført en plass på vestsiden av tangen som heter Vestre Kjellgard eller bedre kjent som “Kjernehuset” da plassen ble delt på 1780-tallet. Skogen mellom mellom Østre og Vestre Kjellgard blir kalt for “Bjønnehølet” og “Nilsedalen” og ble benyttet som marknavn.

Bilde 3 – Flyfoto sett fra enden av tangen hvor man kan skimte riksveien i bakgrunnen til venstre. Foto: Rolf Ingelsrud, 20.07.1954, dm.no.
ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

Kjellgårds-kara
«Siden begynnelsen av 1920-årene har brødrene Kristian (85)  (1891-1982) og Karl (72) Kjellgård (1904-1995) holdt til på gården Kjellgård ved Våg i Ytre Enebakk. I alle år, inntil for kort tid siden, har folket i Kjellgård vært avhengig av å bruke båten over til andre siden av Våg og riksveien. Som melkeprodusenter har de hver morgen måttet ro over med melken for å få den sendt videre til Oslo. Nå har fjøset i Kjellgård stått tomt i fem år. Kjellgårds-kara som de kalles, var blant de siste i denne delen av Enebakk som drev med kuer. Begge er de pensjonister. Kristian har alltid hatt stor interesse for snekring, og tross sine 85 år, er han daglig å finne i snekkerbua hvor han lager havestoler og smørspann til den store gullmedalje.

Bilde 4 – Karl (t.v.) og Kristian Kjellgård foran gården som de har drevet siden begynnelsen av 1920-årene. Foto: Terje Eklund.

Vannveien fra Kjellgård over til andre siden og riksveien er blitt flittig brukt i årtier. Inntil for få år siden rodde Kjellgårds-kara i fast rute daglig denne strekningen. Ved halv ni-tiden om morgenen var Kjellgårds-båten på vei mot melkebukken ved riksveien – melken måtte frem. Brødrene skiftet på med disse melketurene. En dag kunne det være Karl som kom over med melken, en annen dag Kristian. Om ettermiddagen var det å reise over etter tomspann og post. Vinterstid var det å bruke den solide hjemmelagede kjelken. Når det hverken var åpent vann eller skikkelig is, var det ingen annen utvei enn å slepe seg rundt kjerreveien med hest og slede. De har aldri gått igjennom isen, men så har de også vært meget forsiktige med å undersøke forholdene før de har lagt utpå. Men sterk vind har også skapt problemer og de forteller at det hendte Våg blåste opp og gikk så stygg at de måtte vente med å ro over til neste dag. Ellers husker Kristian at isen en vår var så sterk at den kunne kjøres med hest til 14. april. Derimot har det heller ikke vært uvanlig at de siste rester har ligget til rundt 17. mai.
Kristian og Karl Kjellgård vokste opp i Båstad, men kom allerede til Enebakk i 1911. Faren drev småbruk og det var i alt syv søsken. Fem av dem lever fortsatt. De fleste  bosatte seg i Enebakk. Det var i 1924 Kristian kjøpte Kjellgård og Karl naboeiendommen Vollene. De slo brukene sammen og ble boende på Kjellgård. Karl giftet seg, mens Kristian har valgt å være ungkar gjennom livet.
Før Kristian tok til med gårdsdrift, prøvde han seg i hovedstaden som trikkekonduktør. Men dette ble han fort lei – bylivet passet ikke for ham. Etter at han ble bonde hadde han litt ekstraarbeid innimellom, og i flere år var han på frørenseriet ved Vestby bru. Karl har drevet mye i skogen og kjørt tømmer for kommunen. Dette har vært en fin kombinasjon ved siden av gårdsarbeidet.

Bilde 5 – Den dag i dag står snekkerbua der – fortsatt uten et eneste strøk med maling. Foto: Trym Bergtatt, 2020.

Snekring har alltid vært Kristian Kjellgårds store lidenskap, og da møbelsnekring. Men aldri har han arbeidet så trutt i snekkerbua som efter at han passerte 80. Han er ikke i verkstedet senere enn kl ni om morgenen og bortsett fra at han er inne og spiser et par ganger, er han i snekkerbua til det nærmer seg Dagsrevyen – den vil han ha med seg. Snekkerverkstedet er et lite grått hus som ligger et lite stykke fra selve gården. Der har aldri sittet maling på veggene, og bua er blitt skjev og skakk med årene, men den er lun inni og det lukter godt av ferske trematerialer og nysnekret havemøblement.

Bilde 6 – Tross sine 85 år er Kristian Kjellgård daglig å finne i snekkerbua hele dagen. Her lager han hagestoler og smørspann. Foto: Terje Eklund.

– For øyeblikket går det mye i hagestoler, forteller Kristian og spytter brunt i høvelspon og sagflis. Moro er det også, og neimen om han klarer å sette seg rolig og ikke ha noe å bedrive dagen med. Da ville tiden bli for lang. Foruten hagemøbler, lager han en del butter eller smørspann og disse er riktige så populære.»


Avisoppslag fra Øvre Smaalenene Dagblad datert 1930
«En stygg ulykke som nær hadde kostet en gammel mann livet hendte lørdag middag i Ytre Enebakk. Den 70-årige Hans Nilsen Kjellegård hadde vært på landhandleriet og handlet og hjemveien la han over Våg-vannet. Han hadde varene med sig i en trillebor. Kommet et stykke ut på isen brast denne og både mann og trillebor gikk i råken. Som et hell i uhellet falt Kjellegård over trilleboren og blev liggende og flyte på denne.
Det ligger flere gårder like i nærheten og det kom straks mange folk tilstede som gikk igang med redningsarbeidet. Dette skulde imidlertid vise sig meget vanskelig idet isen brast etterhvert og flere av folkene gikk også igjennem men blev halet op på det tørre igjen. Det så tilslutt ut som alle redningsforsøk skulde bli forgjeves og den gamle mann ute i råken som til å begynne med hadde arbeidet svært for å karre sig iland blev mere og mere utmattet. Tilslutt fikk han også krampe og lå tilslutt bare med ansiktet over vannet.

Bilde 3 – Avisoppslag fra Øvre Smaalenene Dagblad den 10.04.1933. Fotomontasje: Trym Bergtatt, Februar 2023.

Alfred Bjerkeland som på dette tidspunkt kom tilstede skjønte at man måtte få båt ut om det skulde lykkes å redde mannen. Han sprang til Vestby gård hvor det var båt og denne blev så pr. bil kjørt ned til isen og skjøvet ut i råken. Det var i siste øieblikk redningen kom. Kjellegård hadde da ligget i råken i vel tre kvarter og var helt bevisstløs. Vel oppe på land ble han kjørt til Vestby gård hvor han blev pakket inn i ulltepper.
Heldigvis kom den gamle snart til seg selv igjen, og en knapp time etter at han var reddet iland satt han i ovnskroken på Vestby og varmet sig, kjekk å se til.

Det blev utført et udmerket redningsarbeide. Uten forkleinelse for noen må nevnes eieren av Vestby gård Erling Hobøl og Alfred Bjerkeland som forestod ledelsen av redningsarbeidet.»

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 001 Vestby Gods
➡️ 004 Vestby Mølle/Frørenseriet
➡️ 076 Husmannsplassen Vollene
➡️ 077 Møllesteinen
➡️ 191 Svartedauden