058 Plassen Bråten

Bråten under Øvre Foss ble ryddet og bygd som plass øst på eiendommen, nær delebekken mot Bjerke som i gammelnorsk tid utgjorde garden Rud. Plassen er i 1791 kalt Rangelrud men gikk tilbake til å hete Bråten etter dette. Hans Eriksen fra Øvre Foss solgte i 1836 Bråten til Hans Christian Hansen på Bjerke. Aksel Hansen Bråten (1886-1965) som var hjulmaker bodde også her under oppveksten sin.

Den gamle stua i Bråten står ennå ved idrettsplassen, like nord for Mjær ungdomsskole, og benyttes i dag som kiosk av idrettslaget DRIV IL.

Plassen ble solgt til Enebakk kommune i 1970-åra og store planer ble gjennomført. Mjærhallen stod ferdig i 1976 og Mjær ungdomsskole ble ferdig i 1979. Mjær idrettsplass ble ferdigstilt i 1982.

Her følger en avskrift av en beretning fra selveste Aksel Bråten, Ytre Enebakk.

Jeg var 16 år da jeg i 1902 gikk inn for å bli hjulmaker. Tok jobb som læregutt hos Alfred Durud som drev hjulmakerverksted i Bakken, en plass under Vik gård.

Han drev bare for hånd. Jeg festet meg for 3 år, med en lønn av kr. 50 og kost for det første år, og kr. 100 for det andre. Vi drev da til 1905. Da reiste han til Amerika og jeg overtok verkstedet. Men jeg syntes selv at jeg ikke var bra nok for hjulmakerhåndverket, og fikk med meg en kar som het Kristian Kjepperud, han var utlært i Oslo og var en god støtte for meg. Vi drev da i 1.år. så flyttet han til Dalefjerdingen og drev der på gårdene.

Godseier Aksel Gulbrandsen, Vestby, tilbød meg da i 1907 garveribygningen ved Sagstuen, og jeg flyttet da straks dit. Vi fikk da rigget til et vannhjul der og noen sager, høvelmaskin hadde vi ikke da. Men vi fikk mer og mer arbeid. Så fikk vi da i stand høvler og redskap slik at vi fikk unna det verste. Jeg hadde 2 gutter til hjelp.

Godseier Aksel Gulbrandsen skaffet oss materialer, det vi behøvde. Han overlot oss hele stabler av bjerkeplank, slik at vi ikke behøvde å bekymre, oss for materialer. De største avtagere av arbeidet var den tiden godseier Butenschøn, Bjerke, og Godseier Aksel Gulbrandsen, Vestby.

Disse hadde meget kjøring på gården, samt en masse kjøring av varer og trelast til Tomter st. og direkte til Oslo. Så det gikk mye redskap til disse. Dessuten leverte vi hjul til omtrent alle gårder i Enebakk, Vi greide den tiden en uke­lønn på mellom 12 til 13 kroner pr. uke, og vi syntes dette var bra.

I 1909 avtjente jeg min verneplikt og søkte da om å få hjulmakerarbeid i artilleriet, og kom da til Fredrikstad. Det ble da å reparere sundkjørte kanonhjul og forskjellige andre hjul. Senere ble jeg sendt til Oslo på arsenalet på festningen. Der ble jeg opplært til forskjellige oppgaver innen faget, som jeg siden har hatt nytte av. Efter den tid ble jeg titulert som korporal.

I 1914 var jeg på feltmanøver i Elverum. Der var det en stri jobb jeg fikk. Jeg måtte reparere materiellet om natten, mens de andre sov. Der så jeg for første gang i mitt liv en flymaskin. Det var en som het Sem Jakobsen som fløy den, det var en todekker flymaskin. Han fløybare en liten tur, men nok til å skremme vettet av hestene og oss. Der var det også jeg så kong Håkon for første gang. Han sto ved enden av pongtongbroen vi kjørte over Glommen på.

Da jag var ferdig med min verneplikt, fikk jeg ro på verkstedet igjen, fikk i stand en vannturbin, den var på 10 hester, og den gjorde godt arbeid. Arbeidet gikk nå godt unna i flere år, og jeg fikk flere leveranser til 0slo.

For å nevne noen, vognmann Kristiansen i Etterstadgt. tok mye hjul fra oss. Det ble sagt at han hadde 50 hester i fast kjøring. Flere mindre vognmenn fikk hjul og sjeker. Ulven gård i Aker, stenkjerre og hjul, og Smed Nygård i Torggt. små halvfærvogner og hjul.

Men ettersom lastebilene kom, ble hele hjulmakeriet ødelagt, det har ebbet helt ut.

Må nu arbeide med snekkerarbeidet.

Aksel Bråten 7/2  1962

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️