023 Skomakerverkstedet

Ved Tangenelva har det fra 1600-tallet vært industri takket være vannkraft fra selve elva. Man vet at rundt 1880 så var det minst to kverner, en stamp, et garveri og en sag ved elva. På 1600-tallet skal det ha vært opptil fem oppgangssager mellom Vestby bru til Tangen bru. Selve skomakerverkstedet er bygd i 1939 så det er ikke så veldig gammelt, men det kan ha blitt bygd der garveriet lå fra gammelt av.

Bilde 1 – Skomakerverkstedet er merket med en rød ring og ble satt opp i 1939 av Sverre Kjellgård. Foto: dm.no.

Skomakeren tok mål av kundens føtter og sydde hvert enkelt par sko på bestilling og tilpasset den enkelte kunde. Bygdeskomakeren var en omvandrende håndverker, som gikk fra gård til gård. Han sydde sko til gårdens folk, av lær som bøndene selv hadde garvet av huder fra egne husdyr. Eksklusive sko ble laget av skinn med såle av lær. Tre var også et mye benyttet materiale til sko, og treskomakerne var en viktig faggruppe. Mange sko ble laget med bunner av tre med overlær.

Bilde 2 – Skomaker Petter Rasmussen fra Lillestrøm født 1876. Dette bildet kunne like gjerne illustrert en dag på verkstedet her fra den tiden. Foto: dm.no.

Skomakerfaget er et av de eldste håndverksfagene i Norge, og i middelalderen var skomakerne en dominerende yrkesgruppe som organiserte seg i laug allerede på 1200-tallet. Den gang tok skomakeren hånd om hele arbeidsprosessen; han garvet skinn, sydde sko og støvler og solgte direkte til kundene. Skomakerne var relativt velstående fram til begynnelsen av 1600-tallet, da ble garverne en egen yrkesgruppe som tok mye av fortjenesten. I andre halvdel av 1800-tallet begynte man å bruke maskiner i produksjonen og fabrikksydde sko tok over for de håndsydde.
Etter at «Laugene» ble oppløst i 1870 ble det dannet egne skomakerforeninger i byene, og i 1908 ble Norges Skomakermesterforbund stiftet.

Bilde 3 – Skomakerverkstedet slik vi kjenner det i dag. Nå lager og utsalgssted av juletrær for skolemusikken. Foto: Trym Bergtatt, Juli 2019.

I dag benyttes bygningen av Ytre Enebakk Skolemusikk som lager og på vinteren som salgsbod av juletrær for skolemusikken.

Våren 2022 har det vært dugnad langs Tangenelva og Skomakerverkstedet har blitt malt opp på nytt. Denne gang har også grunnmur får maling. Malingen ble sponset av Byggoutlet/Borthengruppen og utført av frivillige.

Bilde 4 – Skomakerverkstedet var tagget ned, så det ble satt i gang en dugnad for å male det opp igjen. Foto: Trym Bergtatt, 17.04.2022.

Fargene som er benyttet:
Jotun Drygolin Oljemaling, NCS 3360Y96R/2143 Rosendal og Gjøko Pliolite murmaling, NCS S 7500N, B base.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
«En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.» Les regelverk her.


GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i lenkene under her.
↗️ Enebakk Avis (13.05.2009) – Tar tilhold ved Skomakerverkstedet
↗️ Enebakk Avis (04.07.2008) – Maler skomakerverkstedet
↗️ SNL – Laug
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker …  (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 001 Vestby gods
➡️ 004 Vestby Mølle/Frørenseriet
➡️ 006 Historien om Sagstuen
➡️ 011 Søyleruiner Vestby sag
➡️ 070 Foss gard fra eldre Jernalder