Kanadagås (Branta canadensis) er en fugleart i andefamilien. Den er større enn en grågås, og er gråbrun med svart hode/hals og med en hvit strupeflekk. Den er verdens største villgås, og kan bli opptil 100 cm høy med en vekt på 5–7 kilo. Den er lett gjenkjennelig på de to store hvite kinnflekkene (en på hvert kinn). Arten kan av og til forveksles med hvitkinngås, men denne er også hvit i pannen.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har i perioden 1995, 2000 og 2010 utført observasjon i vannet Mjær, og resultatet var:
«I 2000 ble minimum 2 par observert hekket i de nordlige deler av vannet. Det ble sett par med pullus 31.5 og 20.6. Maksimumstallet var 26 eksemplarer den 20.6. Arten viste ingen tegn til hekking i 1995 og maksimumstallet var nesten fordoblet siden den gang. Status for arten ved Mjær er en positiv framgang, noe som for øvrig gjelder arten også ved andre lokaliteter. Kanadagåsa er meget tilpasningsdyktig og tolerant overfor menneskelige forstyrrelser. Kanadagås ble ikke observert i nordenden de dagene det var aktivitet ved vannskiklubben. Ellers var var maks antall i nordenden 11 eksemplarer.»
«I 2010 ble de observert i alle deler av vannet fram til 09.07.10. Deretter ble det ikke observert kanadagås. Maksimumsantallet var 29 individer (09.07.10). Arten viste ingen tegn til hekking. Kjenner ikke til om det er gjennomført punktering av egg eller lignende tiltak tidligere på året. Kanadagås hekket ikke i 1995 mens det i 2000 hekket minimum 2 par i nord. En kan vel med dette si at artens status er uforandret. Arten oppholder seg også i store antall i vannet Våg.»
I Norge er de største bestandene i trøndelagsområdet med Nordmøre, på Østlandet og i Hordaland. Den norske bestanden har økt mye siden rundt 1970, og antas å være på ca. 1.500-2.000 par, pluss en del ikke-hekkende fugl pr 2006. Arten er knyttet til våtmarksområder langs kysten og i innlandet. Den overvintrer ved åpent vann. Reiret plasseres ved vann, som oftest på øyer eller holmer. En kanadagås legger mellom 4–7 egg i april–mai, og ruger i 28–30 døgn. Ungene er utvokste etter cirka seks uker. Paret holder sammen hele livet.
Kanadagås i vid forstand omfatter rundt ti underarter med sterkt varierende størrelse og farger. Nylig har polargås (Branta hutchinsii) blitt skilt ut som en egen art. Denne er jevnt over en del mindre, lysere og mer lik en and enn kanadagåsa, og har et nordligere tyngdepunkt i utbredelsen enn denne. Polargåsa er påtruffet et par ganger i Norge, muligens som rømte parkfugler.
I Norge kan det jaktes på og sankes egg av kanadagås slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022». Jakt på kanadagås er tillatt i hele landet fra 10. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Agder fylke, er jaktstart 10. september. Fylkeskommunen har myndighet til å tillate jakt på kanadagås inntil femten dager før og inntil to måneder etter ordinær jakttid.
Utbredelse Kanadagåsa kommer opprinnelig fra Nord-Amerika (Canada og USA), men arten ble på begynnelsen av 1900-tallet innført til Europa for å jaktes på. Den skandinaviske bestanden stammer i sin helhet fra fugler som ble satt ut i Sverige i 1929, av svensken Bengt Berg. De første utsettingene i Norge fant sted i 1936, men arten anses først som fullstendig etablert i vill tilstand fra 1955.
Arten var fredet fram til 1986. I 1992 ble den jaktbar i hele landet. I 2007 ble den oppført på norsk svarteliste, og i Fremmedartslista 2023 er kanadagås kategorisert som høy risiko (HI) på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Risikokategoriene i Fremmedartslista er: NK ingen kjent risiko, LO lav risiko, PH potensielt høy risiko, HI høy risiko eller SE svært høy risiko. Arter som faller utenfor definisjoner og avgrensninger blir ikke vurdert, og havner i kategorien NR ikke risikovurdert.
Lyden fra en Kanadagås er et trompetaktig «aa-hoa», der den andre stavelsen er stigende.
DYRELYDER 🦆🦫
Hør lyden av Kanadagås her:
Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor fuglen Kanadagås er observert, statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.
MOBILAPPER 🌳🌺
LINKER & REFERANSER 🔗↗️
Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (29.07.2020) – Bekymret over koronapress på våtmarksfugler … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023 …
↗️ Enebakk Avis (28.05.2017) – Gåsa er svartelistet … (PDF her)
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter …
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ NOF (01.11.2010) – Vannskikjøring på Mjær – Konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ NOF (15.10.2000) – Vannskikjøring på Mjær og konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ BirdID Nord University – Kanadagås (Branta canadensis) …
↗️ Fremmedartsbasen 2023 – Kanadagås (Branta canadensis) …
RELATERTE TAVLER 🔗➡️
Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 123 Kattugle ved Tangenelva
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 138 Storskarv ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 156 Svaner ved Mjær
➡️ 161 Makrellterne ved Mjær/Våg
➡️ 162 Strandsnipe ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg
➡️ 197 Lappugle ved Bråtan