178 Krøkle i Våg

Krøkle (Osmerus eperlanus) er en fisk i loddefamilien. Som familienavnet sier, er den nært i slekt med lodde. Krøkla finnes i Nord-Russland, Finland og store deler av Nord- og Mellom-Europa. I Norge finnes den i innsjøer og større elver på Østlandet.

Krøkle er en ferskvannsfisk, men den forekommer ofte i brakkvann. Enkelte bestander vandrer også mellom gyteplasser i ferskvann og oppvekstområder i sjøen; de er det vi kaller anadrome. Anadrome krøkler kan bli opptil 35 centimeter, mens krøkle som lever i ferskvann sjelden blir større enn 20 centimeter.

I Mjøsa, der den er tallrik, blir den vanligvis 9–13 centimeter lang. Inne i de store stimene med småvokst krøkle opptrer innimellom en liten prosent dobbelt så store, «kongekrøkler» eller «krøklekuer». Disse store krøklene er ofte kannibaler.

Krøkle lever mest på dypet, men om våren går den inn på grunt vann for å gyte. Da kan den bli fisket i store mengder, gjerne med bruk av not. Krøkle har en karakteristisk lukt av agurk, men lukten forsvinner ved steking. Noen steder i Europa (Russland og Baltikum) er den en viktig matfisk.

Hoesteogbaere.no skriver følgende:
«Hvorfor er vi så opptatt av krøkla? Først og fremst fordi vi tror den smaker godt. Beina er så små at fisken kan tilberedes og spises hel, slik spanjoler og italienere elsker å nyte den, men det finnes ingen tradisjoner for krøkle i Norge. Det er ingen gammel krok som kan fortelle om fortidens eventyrlige fiske. Krøkle har alltid levd en anonym tilværelse i fiskerinasjonen, og i den grad den nevnes levnes den liten ære. «Krøklen eller slommen er en lakseart der ikke benyttes synderlig som næringsmiddel for menneskene. Krøklen lugter løgaktig ubehagelig og er hos os lidet agtet som menneskeføde» (Amund Helleland, 1902). Andre beskriver lukta som «råtne sylteagurker», så intens at sikfiskere hevder de kan lukte på garnet om en krøkle har gått gjennom maskene. I den grad krøkla løftes frem i mjøsbygdene er det som agn som ble tredd levende på krokene. Krøkla er i tillegg en kriminell fisk øst for Mjøsa. Sikfiskerne avskyr krøkle siden den konkurrerer om det samme næringsgrunnlaget som siken. Ørretfiskere derimot, elsker den, siden ørreten spiser krøkle. Krøkle ble trolig ulovlig satt ut i Storsjøen i 2007, og har siden ynglet i takt med at ørreten har vokst seg stor. Det er en miljøkriminell handling, med ørretfiskere som hovedmistenkt.»

Krøkle har også blitt flyttet av mennesker for å fungere som fôrfisk for ørret. Artsdatabanken klassifiserer krøkle som en regional fremmed art, og vurderer at den har et moderat invasjonspotensial og at den økologiske effekten av slik spredning er middels. I Fremmedartslista blir arten derfor klassifisert til å ha høy risiko.

FISKETYPER I VÅG 🐠🐟

Artsfiske i Norge

Norske artsfiskere har en egen nettportal der man kan registrere sine fangster. I utgangen av 2023 er det Gjermund Nomeland fra Kristiansand som har norgesrekorden i antall forskjellige arter i Norge, med 154 arter totalt fisket i ferskvann og saltvann.

Enebakkingen Daniel Andre med sin 13 plass, er altså blant dem som har fått flest forskjellige fiskearter på stang (140) i Norge. I tabellen under kan du se den største krøklen han har fisket i Våg.

Art	Vekt	Lengde	Medalje	Dato	Sted	Metode/agn
Krøkle	68,81 gr	23,20 cm		16.03.2023	Hurdalsjøen	Isfiske
Krøkle	4,41 gr	6,11 cm	–	04.01.2019	Våg	Sabiki med maggot

Inne på artsfiske.com kan man se Daniel Andre sin rekord av Krøkle. Den er hele 23,20 cm lang.

---

FISKE OG SPISE 🎏🍛

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️