157 Allemannsretten

Her i Enebakk har vi mye natur og skog. Denne naturen kan fritt benyttes av alle som ønsker å ferdes ute på våre stier i nærområdet.

Det er lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) som regulerer allemannsretten. Den gir oss rett til å ferdes fritt til fots og på ski, raste og overnatte, ri eller sykle på stier og veier, bade, padle, ro og bruke seilbåt, plukke bær, sopp og blomster og fiske fritt etter saltvannsfisk. Denne retten innebærer blant annet også at man ikke skal gå over innmark om sommeren, respektere ferdselsregler i frilufts- og naturvernområder, ikke forstyrre dyre- og fugleliv, ikke skade planteliv, ikke sette opp telt inntil hus eller hytte der det bor folk eller forstyrre husdyr på beite.
I tillegg skal man alltid rydde opp etter seg og ta med søppel etter en tur i naturen.

Ferdselsretten

Turer i skogen og på fjellet, til fots og på ski, er de klareste eksemplene på ferdselsretten. Men også ikke-motorisert ferdsel med båt på vassdrag er omfattet av ferdselsretten. Her er det viktige skiller mellom hvor (utmark og innmark) og hvordan ikke-motorisert ferdsel kan foregå. Sykling og ridning er som eksempel på det siste regulert særskilt. I for eksempel utmarksområder som er vernet gjennom naturvernlovgivningen, kan slik ferdsel være begrenset. I viktige hekkeområder for fugl kan det være ferdselsforbud i deler av året. Motorisert ferdsel står i en særstilling, her gjelder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselsloven) av 10. juni 1977. Elsykler er ikke omfattet av allemannsretten per definisjon, men det er lovlig å bruke elsykkel i utmark på samme måte som vanlig sykkel så fremt det ikke er nedlagt forbud fra grunneier, eller det gjelder særskilte regler eller begrensninger. Et eksempel på en slik særregel finnes i Markaloven, som har en forskriftshjemmel for å nærmere regulere bruken av elsykkel på stiene i Oslomarka. All ferdsel skal skje i tråd med god ferdselskultur, foregå varsomt og hensynsfullt uten å være til fortrengsel for grunneier eller bruker av eiendommen.

Oppholdsretten

Innenfor oppholdsretten faller bading, telting og ankring av båt. Det er verdt å merke seg at telting ikke kan skje nærmere enn 150 meter fra bebodd hus, og som hovedregel ikke kan vare i mer enn to døgn.

Høstingsretten

Høsting av ville bær og blomster og fritidsfiske i sjøen er eksempler på høstingsretten. Ved høsting og tilegnelse av naturprodukter kan det gjelde både lokale bestemmelser og andre særregler, slik at det lønner seg å undersøke på forhånd. Molteplukking i Nord-Norge på moltebærland er for eksempel en særrett for grunneier i noen få områder, og på Finnmarkseiendommens grunn er pannevasking etter gull en allemannsrett så fremt ingen private har særrettigheter knyttet til en bestemt forekomst.

Tekst hentet fra lovdata.no og snl.no, se linker under.

Merket sti til Jettegrytene

Den lite brukte stien ned mot Nes, er tråkket opp igjen og vil ta deg den letteste veien til Jettegrytene. Tar du den røde stien rett frem (fra kartet under her), kommer du til Jettegrytene. På stien dit vil du kunne oppleve vill natur og se gammelskog. Stien er markert med oransje farge. Til Jettegrytene er det 1 km med varierende terreng og du går innom plassene: Dragåsen bygdeborg, Dragehula og Fangstgrop før du kommer frem til Jettegrytene «Kinna» og «Gryta».

NB! Stigningen til bygdeborgen har 10 m med litt klatring på slutten, men det er ingen fare forbundet med stien.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️