149 Kopåseika

Sommereika på Kopås er antatt å være minst 500 år gammel, basert på at den ble målt til 440 cm. i brysthøyde i 2017. Den fikk da trimming og befaring av godkjente arborister etter initiativ fra Knut A. Thorvalsen.  Eik som har større diameter enn 200 cm. er å anse som vernet, og skal beskyttes etter egne lover om bevaring.

Oppsal gård fra romersk jernalder overlevde Svartedauden og tok til seg tre gårder som ble nedlagt etter farsottene i seinmiddelalderen. Seinmiddelalderen er en betegnelse for en historisk epoke som strekker seg fra ca. 1300- til 1500-tallet. Det var Kopås og gårdene som lå der plassene Slora og Enga kom opp senere som havnet under Oppsal. Dette var mindre gårder som var blitt ryddet i siste del av gammelnorsk tid (1050-1350).

Dette eiketreet er et tuntre og dersom det er ca. 500 år gammelt, tilsier det at treet ble plantet en gang på tidlig 1500-tallet. Det var allerede gårdsdrift her da. Se mer på egen tavle om Kopås.

Sommereik (Quercus robur) er en eik som også er i slekt med bøkefamilien. Den omfatter både løvfellende og eviggrønne trær og busker med en vid utbredelse på den nordlige halvkule. Barken på stammen har vertikale furer. Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme plante. Blomstene er samlet i rakler. Frukten er en nøtt som delvis er omgitt av en skål inne ved festet til greinen, en såkalt cupola. (I arkitektur er en cupola (kuppel) en relativt liten, oftest kuppellignende, høy struktur på toppen av en bygning. Ofte brukt for å gi utkikk eller for å slippe inn lys og luft, kronen vanligvis på et større tak eller en kuppel.)

I Norge har vi to arter: sommereik og vintereik, og disse er de eneste som vokser vilt. Sommereik har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge i nyere tid, som for eksempel de nordamerikanske artene rødeik, skarlageneik og sumpeik. På Nesodden finnes verdens nordligste sammenhengende eikeskog.

Verdifull for biomangfoldet

Gamle eiker utvikler en stabil, grov og oppsprukken bark som gir stor variasjon i mikroklima og andre økologiske forhold. Dette gir et rikt mangfold av sjeldne arter av insekter, sopp, lav og moser. I tillegg er døde greiner, døde partier på stammen og utvikling av hulrom viktige levesteder for mange arter.

Utbredelse

Eika er vidt utbredt lenger sør i Europa og går bare så vidt inn i Norge i sørlige og kystnære strøk. Sommereika tåler det kaldere innlandsklimaet bedre enn vintereika som bare vokser ute ved kysten. Eika overlevde siste istid sør i Europa og kom til Norge for ca. 7000 år siden. Under varmetida (5500-500 f.Kr.) var utbredelsen av eik mye større enn i dag. I løpet av 1600-tallet ble de store eikeskogene delvis borte på grunn av skipsbygging og oppdyrking av jord.

Sykdom på eik

Sykdommen ”Sudden oak death” tok livet av mange eiketrær i California på 1990-tallet. Sykdommen skyldes en pseudosopp Phytophthora ramorum som også har kommet til Europa. De europeiske eikeartene ser ut til å være motstandsdyktige, men sykdommen angriper også blant annet lerk og rododendron, og har potensial til å bli mer utbredd i Norge.

Naturmangfoldloven

Hule og grove eiker har status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Slike trær er vurdert som spesielt viktige for naturmangfoldet. Det skal tas ekstra hensyn til slike forekomster, men dette gjelder ikke eiketrær som står i produktiv skog. Svært mange insekter er spesialisert til å leve på eik. Selv i Norge, som ligger ved nordgrensen for eikas utbredelse, finnes det kanskje 1.500 insektarter som er knyttet til eik. Mange eikespesialister blant sopp, lav og insekter regnes som utrydningstruet i Norge.

For eiketrær som har en synlig hule gjelder beskyttelsen for trær som er minst 30 cm. i diameter eller 95 cm. i omkrets. Diameter og omkrets måles i brysthøyde, 1.3 meter over bakken. Synlig hule trær er definert som trær med et indre hulrom større en åpningen, og der åpningen er større enn 5 cm. Også døde hule eiker har store naturverdier og er fortsatt en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse.

Private og offentlige grunneiere, utbyggere, entreprenører og offentlige myndigheter har alle ansvar for å ta vare på disse trærne i sin saksbehandling og eiendomsforvaltning.

Tordenskioldeika i Kjølhalskogen i Horten er et av Norges eldste trær.

Om denne eika sies det at Peter Wessel Tordenskiold brukte den som pullert da han skulle fortøye skipet sitt, og da skipet skulle kjølhales, ble trossa slått rundt treet. Bukten inn til treet heter dessuten Tordenskjoldbukta.  Eika ble fredet ved kongelig resolusjon 9. desember 1921 («Falkensten naturminne»). Hvor gammelt treet er, er det ikke mulig å si, men det går for å være minst 800, kanskje bortimot 1.000 år. Treet har blitt støttet opp og boltet, for å holde stammen sammen, og et gjerde er satt opp rundt treet som sikring den dagen det faller. Tordenskioldeika er en hul eik.

Eiketreet i mytologien

Eiketreet blir sett på som et hellig tre i mange mytologier og religioner. Særlig blant indoeuropeiske folkeslag har eiketreet blitt sett på som et hellig tre for tordenguden.

I den Norske folketroen har eiketreet også spilt en rolle. I Håvamål blir eikebark og eikenøtter anbefalt som legemidler, og når folk ville vite hvordan sommeren kom til å bli, la de merke til når eik og ask ble grønne om våren; “ask før eik gir steik, eik før ask gir plask“.

I gresk mytologi hører eiketreet med i dyrkingen av den høyeste guden, Zevs, som egentlig er himmelens, regnets og tordenens guddom. Eikeguden Zevs ble særlig dyrket i Dodona, der det skal tordne mer enn noe annet sted i Europa. Steder hvor trær ble rammet av lynet, ble ansett for hellige. Zevs hadde et orakel i Dodona. Her ble oraklene gitt ved at man ristet i bladene på eiketreet ved tempelet. Som i Olympia ble det også holdt leker i Dodona. Lekene var dedikert til Zevs Naios, et aspekt av Zevs som vanngud, hvor vinnerne mottok en seierskrans av eikeblader. Trenymfene i gresk mytologi, dryadene, var også knyttet til eiketreet. Deres navn kommer av det greske ordet drys, som betyr eik.

I romersk mytologi var eiketreet hellig for gudenes konge Jupiter, den romerske ekvivalenten til Zevs. Ifølge den romerske historikeren Livius (59 fvt. – 12/17 evt.) ble det store Jupiter-tempelet på Kapitol-høyden i Roma, bygget på stedet hvor en hellig eik hadde stått. Som Zevs ga Jupiter også orakler, da som Jupiter Arcanus. Jupiters orakler ble passende nok skrevet ned på eikeplater. Jupiters kone, gudinnen Juno, bar eikekransen på sitt hode. Det samme gjorde kongene i Roma før republikkens tid (år 510 fvt, – 31 fvt.). De skal også ha hatt en trone av eik. I republikken og senere i keisertiden (31 fvt – ca. 600 evt), bar romerske generaler eikekranser under seiersparader.

Eiketreet er også koblet til tordenguden i keltisk, baltisk, slavisk, germansk og norrøn mytologi. Litauerne dyrket sin tordengud Perkúnas i eikelunder (jevnfør latin quercus, ‘eik’), og eiketreet var hellig for den Prøyssiske tordenguden Perkuno og den slaviske tordenguden Perun. I slavisk og baltisk mytologi ble verdenstreet beskrevet som et eiketre.

I keltisk mytologi var eiketreet hellig for både Dagda, den øverste guden, og Taranis, tordenguden. Dagda ble blant annet sett på som en druide og eiketreet var derfor spesielt viktig for druidene, hvis navn muligens betyr «eikekjenner» eller «den vise». En annen plante som var viktig for druidene var mistelteinen. Denne snylteplanten vokser ofte på eiketreet og mistelteinen ble ofte sett på som et tegn på at en gud hadde berørt treet med et lynnedslag.
(Kilde: snl.no/eik_-_mytologi)

Hvorfor ta vare på store trær?
I boligfelt vil folk ha sol, gjerne hele dagen. Dette medfører at vi fjerner store trær fra våre eiendommer. Eller naboen går til sak for å få fjernet ditt tre, da det skygger for sol for dem. Kanskje vi skal begynne å tenke oss litt om før vi foretar en handling som ikke kan reverseres.

Det er beregnet at et gammelt tre vil:

• absorbere ca. 22 kg med CO2 per år, og produsere nok oksygen til to personer.
• stabilisere jordsmonnet og forebygge erosjon. Røtter øker kapasiteten til å holde vannet i jorda.
• reflektere og absorbere en del av sollyset, som bidrar til å kjøle ned miljøet. Ett enkelt tre kan ha den samme kjøleeffekten som 10 klimaanlegg.
• bidra til lokal skydannelse, og har derfor en positiv innvirkning på lokalt mikroklima og nedbør.
• drikke mellom 500 og 1000 liter vann pr døgn. Noe å tenke på om du vil fjerne store trær i din hage. Er din kjeller tett?
• gjødsle jorden ved at bladene som faller ned til jorda, brytes ned og fungerer som næring. Det fremmer også jordfruktbarhet og støtter veksten av andre planter.
• absorbere støv og forurensende stoffer som nitrogenoksid og svoveldioksid, som igjen vil forbedre luftkvaliteten lokalt.
• gi habitat og mat til ulike dyr, inkludert fugler, insekter og gnagere. Dette fremmer et naturlig og biologisk mangfold.
• fungere som en naturlig lyd- og visuell barriere, noe som er spesielt gunstig i urbane strøk.
• beskytte mot vind og kulde.
• redusere stress og forbedre mental helse hos mennesker.
• alltid være et vakkert skue, tenk på det som en unik skatt!

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

---

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

Avisoppslag fra Smaalenenes Avis den 14.11.2006 om den 1000 år gamle Moldestadeika.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️