139 Aska på Bjerkeland

Ask (Fraxinus excelsior) er et stort løvtre som i Norge blir opptil 30-40 m høyt. Det sies at tuntreet på Bjerkeland skal være aldersbestemt til 350 år i 1950, noe som tilsier at dette er ca. 420 år gammelt i 2020. Det eldste kjente i Norge er ca. 500 år gammelt. Dette tuntreet er da plantet rundt år 1600.

Den gamle Kongeveien til Oslo gikk forbi tunet her og det skal ha vært en gammel skysstasjon her. Ruinene skal fortsatt være tilstede bak det gamle hovedhuset til plassen. Den høyeste asken i Norge er blitt målt til 43,5 meter.

Knoppene er store og mattsvarte og bladene er motsatt stilte, og består av 9-15 småblad som er smale, spisse og 4-10 cm lange. Bladene felles grønne. Grenene er grågrønne og sitter parvis oppover stammen. Den setter frø fra 30-40 års alderen. Blomsten vindbestøves, og nøttene modnes i oktober og spres på vinteren med vinden. Nøttene ligger 1 år i jorda før de spirer.

Ask var i oldtiden et av Nordens hellige trær. I norrøn mytologi var asken Yggdrasil verdenstreet som bredte sin krone ut over hele jorden – selve bildet på verden og menneskenes liv.
Følgende tekst er hentet fra stedet Norrøn Mytologi og teksten er konsentrert og lånt i sin helhet.

Asken i Åsgard
Langs strendene ved den store havet lå Utgard – jotnenes bygder. Innenfor jotunbygdene bygget æsene en mur for å holde jotnene ute. De laget den av Ymes øyenbryn. Her begynte Midgard, menneskenes verden. Midt i Midgard bygget æsene seg sin egen borg, Åsgard. Her fikk verken mennesker eller jotner bo. I Åsgard var det mange fornemme gårder, og den fineste og største av dem var Gladsheim. Den lå midt i Åsgard, på den vakre Idavollen, og skinte som gull, både utenpå og inni. I Gladsheim hadde Odin og de tolv fornemste æsene sine høyseter. Fra sitt høysete Lidskjalv kunne Odin skue ut over verden og følge nøye med i hva alle foretok seg. Hver dag sendte han Hugin og Munin, de to ravnene sine, ut for å speide.

Midt i Åsgard vokste den evig grønne asken Yggdrasil. Treet var større og bedre enn alle andre trær, med grener som strakte seg ut over hele verden og over himmelen. Under Yggdrasil var æsenes tingplass. Her holdt de ting hver dag. For å komme hit, red de over regnbuebroen Bifrost. Ygg – den forferdelige – var ett av Odins navn. En gang hadde han, Allfader, den viseste av gudene, hengt på Yggdrasil i ni døgn. Han var gjennomboret av sitt eget spyd, ofret til seg selv. Mens han hang på treet, pint av sult, tørst og smerte, åpenbarte runene seg for ham. Yggdrasil hadde tre røtter. Den ene roten var hos æsene, den andre hos rimtussene og den tredje i Nivlheim. Under den siste var det en kilde, Kvergjelme, Der krydde det av ormer, og en av dem var Nidhogg. Den lå og gnagde på Yggdrasils rot. Ved roten i rimtussenes verden var Mimesbrønnen som den vise jotnen Mime eide. I denne brønnen var visdom og kunnskap gjemt. Mime fikk selv sin visdom fra brønnen når han hver morgen drakk av Gjallarhorn som Odin hadde pantsatt hos ham. Pantsatt var også Odins ene øye. Det pantet hadde Mime krevd for å la Odin drikke av brønnen. En tredje kilde fantes ved roten hos æsene. Den het Urdarbrønnen. Navnet hadde den fått etter Urd, en av de tre nornene som satt og spant skjebnetråder i en fager sal ved Yggdrasils fot. De to andre het Skuld og Verdande. Hver dag øste nornene vann fra Urdarbrønnen over treet for at ikke grenene skulle tørke ut. Vannet var så hellig at alt som ble dyppet i brønnen ble hvitt som hinnen på innsiden av et eggeskall. Det bodde to fugler i brønnen. De ble kalt svaner og var opphavet til dette fugleslaget. Duggen fra treet ble kalt honningdugg og var næring for biene. Flere dyr holdt til i Yggdrasil. Geita Heidrun spiste av bladene, mens de fire hjortene Dålin, Dvalin, Dunøyr og Duratro tygde på knoppene. Øverst i trekronen satt en klok ørn, og mellom øynene på ørnen satt en hauk som het Verfolne. Ekornet Ratatosk løp opp og ned langs stammen og bragte vondt mellom ørnen og ormen Nidhogg.

Kilde: Gylvaginning (s. 27ff), Voluspå (19), Grimnesmål (29-35)
Litteratur: Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 31-32.

Hvorfor ta vare på store trær?
I boligfelt vil folk ha sol, gjerne hele dagen. Dette medfører at vi fjerner store trær fra våre eiendommer. Eller naboen går til sak for å få fjernet ditt tre, da det skygger for sol for dem. Kanskje vi skal begynne å tenke oss litt om før vi foretar en handling som ikke kan reverseres.

Det er beregnet at et gammelt tre vil:

• absorbere ca. 22 kg med CO2 per år, og produsere nok oksygen til to personer.
• stabilisere jordsmonnet og forebygge erosjon. Røtter øker kapasiteten til å holde vannet i jorda.
• reflektere og absorbere en del av sollyset, som bidrar til å kjøle ned miljøet. Ett enkelt tre kan ha den samme kjøleeffekten som 10 klimaanlegg.
• bidra til lokal skydannelse, og har derfor en positiv innvirkning på lokalt mikroklima og nedbør.
• drikke mellom 500 og 1000 liter vann pr døgn. Noe å tenke på om du vil fjerne store trær i din hage. Er din kjeller tett?
• gjødsle jorden ved at bladene som faller ned til jorda, brytes ned og fungerer som næring. Det fremmer også jordfruktbarhet og støtter veksten av andre planter.
• absorbere støv og forurensende stoffer som nitrogenoksid og svoveldioksid, som igjen vil forbedre luftkvaliteten lokalt.
• gi habitat og mat til ulike dyr, inkludert fugler, insekter og gnagere. Dette fremmer et naturlig og biologisk mangfold.
• fungere som en naturlig lyd- og visuell barriere, noe som er spesielt gunstig i urbane strøk.
• beskytte mot vind og kulde.
• redusere stress og forbedre mental helse hos mennesker.
• alltid være et vakkert skue, tenk på det som en unik skatt!

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️